– Ligner mer og mer en fagforening for en liten snever gruppe advokater

Det mener statssekretær Vidar Brein-Karlsen. Advokatbladet møter ham og statssekretær Ove Vanebo til en prat om rettspolitikk og advokaters engasjement.

De to FrP-statssekretærene har begge nye ansvarsområder i Justis- og beredskapsdepartementet. Karlsen har nylig tatt fatt på jobben som statssekretær for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug, etter at Jøran Kallmyr takket for seg. Mens Vanebo nylig har tatt over Brein-Karlsens gamle jobb som statssekretær for justisminister Anders Anundsen.

De to FrP-statsrådene har begge advokatbakgrunn: Før han gikk inn i politikken, jobbet Brein-Karlsen som advokatfullmektig i Frykman Kramer Advokatfirma i Ås i Akershus, mens Ove Vanebo har gått til stillingen som statssekretær fra advokatjobb i Kluge, der han var tilknyttet avdelingene for prosedyre og offentlighet.

Begge ser det som en fordel å ha advokatballast i jobben.

– Det er en omstillingsprosess fra å tenke rent juridisk og på hva som er rettsteknisk riktig, til hvor det politiske egentlig ligger i sakene, sier Vanebo.

Han legger til at den juridiske innsikten utvilsomt har gjort det lettere å identifisere svakheter i politiske resonnementer.

Mens Vanebo tidlig kom inn i Fremskrittspartiets ungdom (FpU) var ikke Vidar Brein-Karlsen medlem av noe politisk parti før han begynte på jusstudiene i Tromsø. Brein-Karlsen vil ikke være med på at det har vært lettere å gjøre karriere i Frp enn det hadde vært i et annet parti.

– Nei, det tror jeg ikke. Det du egentlig spør om er om er om de andre partiene har en bedre utdannet medlemsmasse. Juristene har for lengst inntatt Fremskrittspartiet, påpeker Brein-Karlsen.

– I dag har vi flere dyktige jurister både i stortingsgruppen og i regjeringsapparatet. Når man har den ballasten som jusutdannelsen gir, bidrar det til å gjøre argumentasjonen bedre, sier Brein-Karlsen.

– På jussen lærer man å tenke systematisk og målrettet. Samtidig kjenner jeg mange jurister som er dårlige pedagoger og kanskje ikke tør å markere seg i en forhandling, si tydelig hva man mener eller holde en god tale. Det er erfaringer som kan være vanskelig å få utenfor politikken, mener Vanebo.

På sitt årsmøte nylig tok Oslo krets i Advokatforeningen opp spørsmålet om advokater har sluttet å bry seg i samfunnsdebatten. Brein-Karlsen synes det var klokt av Oslo krets å sette spørsmålet på dagsordenen.

– Historien har vist at det har vært en del uenighet mellom Advokatforeningen og meg. Jeg har nok opplevd Advokatforeningens rettspolitiske engasjement som vel snevert i mange år, og synes de kunne hatt godt av å breie ut dette, sier han.

– På hvilken måte?

– Det er de samme to temaene som kommer opp hvert år! Med fare for å gå i ny klinsj med Advokatforeningen, synes jeg den begynner å ligne mer og mer på en fagforening for en liten snever gruppe advokater, fremfor en rettspolitisk tung organisasjon som bidrar på et overordnet nivå i samfunnsdebatten. En del firmaer, for eksempel det Ove kom fra, er eksempelvis lite gjenspeilet i engasjementet Advokatforeningen har overfor Justisdepartementet. Jeg synes det blir litt ensporet, uten at jeg skal legge meg mer opp i deres debatt om eksakt hvordan engasjementet skal være, påpeker Brein-Karlsen.

Saken fortsetter under bildet.

Han forstår derimot foreningens bekymring for Advokatlovutvalgets forslag om at Advokatforeningen ikke skal kunne drive rettspolitikk.

– Jeg har forståelse for at Advokatforeningen er imot den delen av forslaget som vil innsnevre Advokatsamfunnets mulighet til å uttale seg. Men jeg synes i alle fall de burde breie ut engasjementet sitt mer. Jeg har egentlig ikke noe med dette nå, ettersom jeg har skiftet ansvarsområde, men når vi først tar den debatten, synes jeg det er greit å få frem dette, sier Brein-Karlsen.

– Forretningsadvokater får kritikk for at de er anonyme i samfunnsdebatten. Betimelig eller feil, Vanebo?

– Jeg synes det blir litt kunstig å rette den kritikken mot forretningsadvokater spesielt. I noen tilfeller vil man kunne rette skytset tilbake å si at forsvarsadvokater kan få et tunnelsyn av å jobbe med de sakene de gjør. Så jeg synes ikke den problemstillingen er helt treffende.

Han legger til at han, da han gikk fra ungdomspolitikken og inn i advokatverdenen, ble overrasket over at advokater ikke var mer opptatt av politiske problemstillinger og temaer, men at dette ikke gjelder forretningsadvokater spesielt.

Brein-Karlsen tror ikke det vil være problematisk å gå tilbake til advokatyrket.

– Jeg synes vi får til å argumentere på et saklig nivå. Jeg har et veldig godt forhold til eksempelvis Frode Sulland utenom i debatter og intervjuer, så det ser jeg ikke mørkt på i det hele tatt. Det var spennende å gå i retten, og det er slett ikke umulig at jeg går tilbake til advokatyrket.

Også Vanebo ser for seg å bli advokat igjen.

– Det er en veldig stor sjanse for at det er der jeg til slutt ender, ja.

– Som forretningsadvokat?

– Ja, jeg hadde ikke orket å være strafferettsadvokat!

– Den begrunnelsen var en spøk, det får du skrive, unnskylder han, og blir raskt mer seriøs:

– Veldig mye av strafferetten består av å så tvil rundt faktum og å komme med en konsistent historie som samsvarer med hva som er gunstig for klienten. Jeg synes det er mer faglig interessant å grave seg ned i problemstillinger som eksempelvis personvern, noe jeg jobbet mye med i Kluge. Det samme gjelder arbeidsrett. Jeg har inntrykk at det ikke er alle strafferettsadvokater som er like opptatt av dette. Det er selvfølgelig mine fordommer, men har vel fått disse bekreftet ved enkelte tilfeller også, sier Vanebo.

– Jeg er overrasket over at Vidar Brein-Karlsen mener Advokatforeningens rettspolitiske engasjement har vært «vel snevert» i mange år. Det er nok for meg å vise til foreningens aktive deltagelse i utallige lov- og forskriftssaker som behandles hvert år. Foreningen har 28 lovutvalg og i 2015 ble det avgitt 107 høringsuttalelser.

– Litt under en tredjedel av disse gikk til Justis- og beredskapsdepartementet og gjaldt så forskjellige temaer som arverett, boligspørsmål, tvangsfullbyrding, tigging og bevæpning av politiet.

– Et bidrag i samfunnsdebatten er også Årstalen som Advokatforeningens leder har holdt de siste ti årene. Temaer her har spent over et vidt felt som eksempelvis glattcelle, sakkyndige i rettspleien, straffenivå og rettsstaten.

– I tillegg kommer foreningens tillitsvalgtes deltagelse i samfunnsdebatten om temaer som advokatetikk, salærsats, soning i Nederland, hurtigdomstol, barns beste etc. Å si at Advokatforeningens rettspolitiske engasjement er snevert, faller derfor på sin egen urimelighet.