Øystein Myre Bremset (øverst fra v.), Marit Lomundal Sæther, Tonje Skjelbostad, Johan Dolven, Henriette Willix og Uzma Bhatti er blant advokatene som har undertegnet oppropet.
Hundrevis av næringslivsledere med opprop om Gaza – deriblant mange advokater
Krever umiddelbar handling for å sikre varig våpenhvile i Gaza.
I går publiserte E24 en kronikk og et opprop der fire initiativtagere ba norske ledere ta et tydelig standpunkt til krigen som herjer i
Gaza. De fire oppfordrer norsk næringsliv til å stå samlet mot menneskerettighetsbrudd.
De fire er gründer Isabelle Ringnes, kommunikasjonsrådgiver Kristina Bolstad Picard og de to bærekraftsdirektørene Anders Waage Nilsen og Celise Skaar.
I skrivende stund har over 700 ledere i nærings- og organisasjonsliv stilt seg bak oppropet.
Flere advokater og jurister er med på oppropet. Blant dem er Øystein Myre Bremset i Grette, Karoline Haugen i Ro Sommernes, Elisabeth Sjølie Skovdahl i Advokat Elisabeth Sjølie, Marit Lomundal Sæther i Sulland, Erik Dammen Stoltz i Advokatfirma Stoltz, Roald Angelfoss i Advokatfirma Kyrre, Henriette Willix i Sulland, Kjersti Cecilie Jensen i Bull, Johan Dolven i Help, Uzma Bhatti i HRP, Tonje Skjelbostad i Alt Legalt, Joakim Bakke-Nielsen i IBF Legal og Merete Nygaard i Lexolve.
- Omfanget har nådd historiske proporsjoner
«Det er med dyp bekymring vi observerer situasjonen i
Gaza, hvor den internasjonale domstolen tilnærmet enstemmig har konkludert med
at det foreligger en reell fare for folkemord», heter det i oppropet.
«Vi er drevet av en overbevisning om at avtalene og de
universelle rettighetene etablert etter andre verdenskrig, er mer enn
historiske dokumenter; de er levende forpliktelser som må hedres og beskyttes.
De hendelsene vi vitner i Gaza i dag, representerer en
alvorlig krenkelse av disse forpliktelsene, og omfanget av sivile tap har nådd
historiske proporsjoner.»
«Ledere er forpliktet»
I kronikken skriver forfatterne at man som leder ikke bare
er forpliktet til å nå forretningsmål, men også etiske målsettinger, herunder å forebygge
menneskerettighetsbrudd. Dette innebærer en besluttsom bruk av innflytelse og
ressurser for å sikre at både virksomheter og verdikjeder tar et klart og
tydelig standpunkt i krisen, ifølge forfatterne.
Å vente på konsensus i internasjonale fora som EU eller FN
er ikke lenger et alternativ, heter det i oppropet:
«Vi mener vi må ta lederskap og kreve umiddelbar handling
for en varig våpenhvile i Gaza.»
Og videre:
«Norge har en mulighet, og et ansvar, til å ta en ledende
rolle, eksempelvis ved å utstede en offisiell fraråding for handel med
okkuperte områder og ved å vurdere Oljefondets etiske retningslinjer i lys av
rapporterte brudd på folkeretten.
Dette er et kritisk vendepunkt. Vi mener at ledere i
næringslivet ikke kan forholde seg passive til hendelsene vi nå er vitne til.
Det er en dyptgående moralsk forpliktelse å handle, og tiden for handling er
nå.
Derfor, hvis du er en leder i norsk arbeidsliv, er denne
oppfordringen spesielt rettet mot deg: Vurder din rolle i dette landskapet
nøye. Ikke å si noe er også å si noe.»
Initiativtagerne oppforder andre ledere til å undertegne oppropet her.
Anmeldelse fra ICJ-Norge og Forsvar folkeretten
I november i fjor skrev Advokatbladet om at ICJ-Norge og Forsvar folkeretten hadde levert inn en anmeldelse til Det nasjonale statsadvokatembetet på vegne av norske statsborgere og utlendinger bosatt i Norge som oppholdt seg i Gaza fra 7. oktober 2023.
Anmeldelsen for de aktuelle forbrytelser rettet seg mot tre av de antatt mest ansvarlige blant Israels politiske og militære ledere. Den var rettet mot Israels forsvarsminister Yoav Gallant, medlem av Israels krigskabinett Benjamin Gantz og sjef for den israelske generalstaben Herzl Halevi.
- Dette er den mest alvorlige straffesaken som noensinne har kommet opp i Norge, sa Terje Einarsen, jusprofessor og styreleder i ICJ-Norge.
Grunnlaget for anmeldelsen er straffeloven § 102, både alternativene bokstav a (drap), bokstav b (utryddelse), bokstav d (tvungen forflytting), bokstav h (forfølgelse) og bokstav k (umenneskelig handling), jf. straffeloven § 15 (medvirkning), jf. § straffeloven 5 femte ledd (jurisdiksjon).
Kripos vurderer for tiden en anmeldelsen. Lederen for FNs granskningskommisjon for Israel og Palestina, Navi Pillay, oppfordret nylig norsk politi til å innlede etterforskning. Det samme gjør generalsekretær Anne Bergh i Røde Kors og generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna.
- Det er viktig at Kripos starter etterforskning av mulige forbrytelser mot menneskeheten som kan ha skjedd mot norske borgere i Gaza, og som er omtalt i anmeldelsen fra ICJ-Norge og Forsvar folkeretten, har Lange uttalt til NTB.