- Fritt frem for overgrep mot sivile uten den internasjonale straffedomstolen

Dette var blant spørsmålene som ble diskutert da foreningen Forsvar Folkeretten - som er stiftet av jurister og advokater - tidligere denne uken arrangerte en konferanse på Litteraturhuset i Oslo.

- Vennene til Ukraina vil straffeforfølge Russland, mens vennene til Israel vil hindre straffeforfølgelse i Gaza. Forsvar Folkeretten mener at man må behandle alle overtredelser likt, hvis ikke blir den internasjonale straffedomstolen et politisk redskap som mister sin legitimitet og funksjon, sa tidligere advokat Kjell Brygfjeld, som er styreleder i Forsvar Folkeretten, da han ønsket velkommen.

Temaet for konferansen var hvordan man kan sikre straffeforfølgelse, både nasjonalt og internasjonalt, av krigsforbrytelser og folkemord.

- Et av hovedformålene til Forsvar Folkeretten er å arbeide for at norske myndigheter er konsekvente i sin håndheving av folkeretten. Hvis det internasjonale samfunnet reagerer ulikt, vil folkerettens legitimitet svekkes, sa advokat Sunniva Aksnes, som ledet konferansen.

Det historiske bakteppet

Joel Bedda, som er juridisk forsker i Al-Haq, den eldste menneskerettsorganisasjonen i Palestina, var invitert for å snakke om den historiske utviklingen frem til 7.oktober 2023.

Sjuende oktober oppstod ikke i et vakum, innledet Bedda.

- 800.000 palestinere ble fordrevet fra sine hjem mellom 1940 og 1950. Fem hundre landsbyer ble ødelagt av sionistiske militser. Og siden etableringen av staten Israel, er det innført et apartheidregime som er en forbrytelse mot internasjonal lov. Apartheidregimet har utstedt over 65 diskriminerende lover, inkludert en lov fra 1950 som forbyr palestinske flyktninger å returnere sine hjem, sa Bedda.

Ulovlige bosettinger som okkuperer palestineres land, terroriststempling av palestinske organisasjoner, og fengsling av palestinere uten lov og dom, såkalt administrative detention, må også nevnes, fremholdt han.

- Det er mot dette bakteppet at fremveksten av motstandsbevegelser som Hamas må forstås. De har oppstått som en reaksjon på den ulovlige okkupasjonen av palestinsk territorium, på apartheidregimet og på utvidelsen av bosettinger, sa Bedda.

- Dehumanisering av palestinere

Etter 7.oktober i fjor er over 34.000 mennesker blitt drept, og flere enn 77.000 mennesker skadet, fortsatte han.

- Området sør i Gaza hadde 175.000 innbyggere tidligere, nå er det over én million mennesker der. Det er nå ingen trygge steder i Gaza, og Israel planlegger en massedeportasjon av palestinere til Egypt. Vi er forferdelig bekymret for den dehumaniseringen av palestinere som foregår, blant annet fra et medlem i den israelske regjeringen, sa Bedda.

Jusprofessor Triestino Mariniello ved Liverpool John Moores University er en del av teamet som representerer ofre for Gaza-krigen i en sak reist for ICC (International Criminal Court). Han deltok på konferansen via videolink.

- Den internasjonale straffedomstolen er under sterkt politisk press, og dette er et problem ikke bare for palestinske ofre, men for hele domstolens eksistens og legitimitet. Dersom domstolen ikke effektivt etterforsker krigsforbrytelser, så vil den ikke ha kredibilitet som internasjonal institusjon, sa Mariniello.

ICC har tidligere begått store feil ved ikke å etterforske overgrep, for eksempel i Afghanistan, fortsatte han.

- Opplagte grunner til et rettsoppgjør

- Det er opplagte etiske og moralske grunner til å ha et rettsoppgjør knyttet til det som foregår på Gazastripen, som er et angrep på fundamentale verdier. Nettopp derfor forventer vi at folkeretten har instrumenter for å vise at dette kan vi ikke godta, sa Elizabeth Baumann.

Hun er lagdommer i Borgarting lagmannsrett, og skrev sin doktorgrad om nettopp statens plikt etter folkeretten til å straffeforfølge internasjonale forbrytelser og sikre rettsoppgjør. 

Et rettslig oppgjør handler ikke bare om ofrenes rettigheter, påpekte hun.

- Det er anerkjent at slike prosesser har en avskrekkende effekt, særlig å anklage statsledere. De skal ikke tror at de har et «safe haven», men forvente at verden vil reagere på grufulle overgrep, sa Baumann.

- Skaper rettferdighet

Uten internasjonal strafferett som en vesentlig del av beskyttelsen av sivilbefolkning og menneskerettigheter, vil det være fritt frem, understrekte hun.

- Et rettsoppgjør vil gjenopprette rettsordenen, og skape rettferdighet i det lille og det store. Ifølge folkeretten handler ikke et rettsoppgjør om skal eller skal ikke, men om en absolutt plikt med veldig få unntak.

Internasjonal straffeforfølgelse står overfor store utfordringer, medgikk hun.

- Det har aldri skjedd noe rettsoppgjør etter Afghanistan, og skrekken er at det samme skal skje nå. 

ICC er den eneste permanente straffedomstolen i verden, og har 124 medlemsstater. 

- Reglene for å få inn en sak er strenge. Gaza-krigen er kommet inn, men saken har stoppet litt opp. ICC har ikke en egen påtalemyndighet som kan intervenere i en stat, og er derfor svært avhengig av statens samarbeid. Men jeg mener at ICC absolutt kan gjøre noe.

- Alle kriterier oppfylt

Baumann mener at alle kriterier for at den internasjonale straffedomstolen skal spille en rolle i Gaza-konflikten, er oppfylt.

- ICC bør etterforske alle folkerettslige forbrytelser som kan ha funnet sted fra begge parter, sa hun.

Hun minnet om at FNs generalsekretær har fordømt Hamas-aksjonen som terrorhandlinger, men at dette ikke rettferdiggjør en kollektiv straff mot det palestinske folk.

Hun viste til at det siden desember er skjedd lite i ICCs behandling av Gaza-konflikten: 

I november i fjor ba fem land ICC om å undersøke forholdene i de palestinske områdene. Hovedanklageren i saken, Karim Khan, besøkte Israel og Vestbredden i desember, og uttalte da at potensielle forbrytelser begått av Hamas-militante og av Israels militære medlemmer var en «prioritet» for hans kontor, fortalte hun.

- Men så er det full stopp. Folkemordavgjørelsen som kom fra FNs domstol ICJ i januar i år har pålagt Israel en rekke strakstiltak. Jeg vil tro at denne avgjørelsen vil få betydning.

Det finnes noen muligheter i norsk straffelov som gjør at man kanskje kan intervenere som tredje part, opplyste hun.

- Hamas angrep sivile

Folkerettsekspert Geir Ulfstein, professor emeritus i folkerett ved UiO, sa at de fleste eksperter er enige om at Hamas angrep på Israel den 7. oktober var et væpnet angrep slik begrepet er brukt i FN-pakten.

- Og de fleste er enige om at Israel har rett til selvforsvar. Men når det kommer til den rettslige begrunnelsen og reglenes anvendelse, er det et stort sprik, sa Ulfstein.

- Hva med palestineres rett til selvforsvar, tatt i betraktning alt som skjedde før 7. oktober, spurte en tilhører i salen.

- Dette er blitt diskutert blant folkerettseksperter; og da argumenteres det, med rette, mener jeg, at det som Hamas gjorde den 7.oktober, ikke var å benytte palestinernes rett til selvforsvar. Det var et terrorangrep, fordi det var ikke rettet mot militæret, men mot sivile, sa Ulfstein.

Ti dømte og fire frikjente på drøye 20 år

Martin Sørby, nestleder i Rettsavdelingen i Utenriksdepartementet og tidligere norsk ambassadør i Haag, snakket om Norges internasjonale arbeid for straffeforfølgelse av krigsforbrytelser. 

- Dette arbeidet er blitt prioritert av skiftende regjeringer over lang tid. Vi mener at ansvarliggjøring er helt grunnleggende for å forebygge fremtidige forbrytelser. ICC er den absolutt viktigste domstolen i så måte. Norge har vært en forkjemper for en sterk, effektiv og handlekraftig straffedomstol helt siden domstolen ble opprettet, sa Sørby.

- At domstolen bare kan vise til ti dømte personer - en av disse soner i et norsk fengsel - og fire frikjente i sin levetid, kan virke som et beskjedent antall. Men vi må huske på at domstolen kun skal straffe lederskikkelser, og at bevissituasjonen er krevende. Det kan være svært vanskelig å bevise de grufulle handlinger soldater eller andre har gjort på lederens vegne, samt å pågripe mistenkte. Fra norsk side skulle vi gjerne sett at den hadde kapasitet til å behandle flere saker, sa Sørby.