Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.
Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.
Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.
Høyesteretts enstemmige kjennelse i avdeling 15. februar 2021 - HR-2021- 300-A - gjaldt begjæring om opphevelse av frivillig gjeldsordning og reiste særlig spørsmål om forståelsen av vilkåret «uredelighet» i gjeldsordningsloven § 6-2 tredje ledd.
Bakgrunnen for saken var at skyldneren hadde hatt høyere inntekt enn hva som var lagt til grunn i avtalen, og skyldneren ble også dømt til fengsel for grove bedragerier.
Annonse
En fordringshaver fremsatte begjæring om opphevelse av gjeldsordningen, mens skyldneren fremmet et endringsforslag. Verken tingretten eller lagmannsretten fant grunnlag for å oppheve gjeldsordningen eller endre denne.
«(...) må knytte seg til handlinger eller unnlatelser»
Etter § 6-2 tredje ledd kan en gjeldsordning oppheves dersom skyldneren har gjort seg skyldig i «uredelighet». Høyesterett har en grundig drøftelse av vilkåret «uredelighet», og konkluderte avsnitt 57-58:
«Oppsummert legger jeg [Østensen Berglund] derfor til grunn at vilkåret «uredelighet» i gjeldsordningsloven § 6-2 tredje ledd, lest i sammenheng med lovens formål og reelle hensyn, favner vidt, men likevel slik at uredeligheten må knytte seg til handlinger eller unnlatelser som med rimelighet kan sies å ha relevans for en enkeltkreditor, kreditorfellesskapet, den aktuelle gjeldsordningen eller selve gjeldsordningsinstituttet.
Det kan eksempelvis være forhold som svekker fordringshavernes tillit til skyldneren, eller forhold som har direkte eller indirekte økonomiske konsekvenser for fordringshaverne. Også uredelighet som kan undergrave systemet med gjeldsordning, vil være relevant. Det kan ikke oppstilles et krav om at fordringshavernes stilling forringes som følge av uredeligheten.
Jeg tilføyer at en gjeldsordning kan oppheves dersom lovens vilkår er oppfylt. Det innebærer at loven anviser et rimelighets- eller hensiktsmessighetsskjønn, hvor retten kan ta i betraktning forholdets eventuelt begrensede betydning for fordringshaverne. Etter mitt syn gir dette et tilstrekkelig vern av skyldneren i de tilfeller der en begjæring om opphevelse, tross uredelighet, ikke bør føre frem.»
Da lagmannsretten hadde bygget på en uriktig forståelse av gjeldsordningsloven § 6-3, ble lagmannsrettens kjennelse opphevet. Saksomkostninger ble ikke tilkjent, da saken fremstod som prinsipiell, og det var nyttig å få en avklaring av rettstilstanden.
Dommere: Cecilie Østensen Berglund, Arne Ringnes, Aage Thor Falkanger, Per Erik Bergsjø og Bergljot Webster.
