Thomas Byes forestilling om justismord berørte de drøyt tre hundre oppmøtte i Gamle festsal ved Universitetet i Oslo.Alle foto: Henrik Skjevestad
- Justismord i Norge blir oppklart av amatører
I fem og et halvt år har Thomas Bye spilt forestillingen 0+0=4 om justismord. Torsdag gikk drømmen hans om å spille stykket for Gjenopptakelseskommisjonen endelig i oppfyllelse.
I samarbeid med ICJ-studentnettverk inviterte Advokatforeningen torsdag denne uken til den kritikerroste teaterforestillingen 0 + 0 = 4. I stykket forteller skuespiller Thomas Bye om sitt sterke engasjement for rettssikkerhetsspørsmål, og justismord.
Tre norske kriminalsaker kom til å vokse seg så store i hans bevissthet at han knapt kunne tenke på annet. Forestillingen tar for seg både Torgersen-saken, Liland-saken og Fritz Moen-saken. 0 + 0 = 4 ble første gang oppført i 2013, men er fremdeles like aktuelt, ifølge Advokatforeningen.
Annonse
Les mer om de tre sakene nederst i artikkelen.
- En drøm
Over tre hundre personer, hovedsakelig studenter, advokater og andre jus-engasjerte, møtte opp i Gamle festsal på Juridisk Fakultet ved Universitetet i Oslo for å få med seg torsdagens teaterbegivenhet.
- Egentlig er det dette jeg har ventet på i fem og et halvt år: Å få spille stykket for Gjenopptakelseskommisjonen. Jeg har spilt for en del jusstudenter før, både i Bergen og i Oslo. Det var flott å kunne gjøre det igjen. I tillegg så jeg at det satt mange andre kapasiteter i salen. Dette var en stor opplevelse, sier Thomas Bye til Advokatbladet.
- Jungeltelegrafen har gjort at jeg har spilt forestillingen ett sted, og så har jeg blitt invitert til å spille det nye steder. Sånn har forestillingen rullet og gått i over fem år. Det er interessant at det tok fem og et halvt år før før Gjenopptakelseskommisjonen kom - men strålende når det først skjer, sier Bye.
Sår tvil
På slutten av forestillingen kom han med noen personlige betraktninger om Torgersen-saken, som er blitt forsøkt gjenopptatt en rekke ganger. Enda står dommen mot Fredrik Fasting Torgersen, som fikk livsvarig fengsel, og ti års sikring for drapet på 16-åringen Rigmor Johnsen.
- Jeg vet ikke om Torgersen drepte Rigmor Johnsen eller om han ikke gjorde det, for jeg var ikke i Skippergata den kvelden i 1957. Det eneste jeg vet er at det er såpass mye tvil rundt dette at jeg synes han fortjener å få saken gjenopptatt, sa Bye.
Han mener Fritz Moen-saken er blitt beviset på at det er altfor vanskelig å få gjenopptatt drapssaker i Norge.
- Hvis du først er så uheldig, i den fantastiske rettsstaten, å bli uskyldig dømt, skal det måtte gå tretti år før noe skjer, og da skal du tydeligvis måtte få hjelp av en person som ikke har noe med rettsstaten å gjøre, sa Bye, og viste til personer som Tore Sandberg som har bidratt til å gjenoppta flere saker, og Sten og Vibeke Ekroths iherdige jobb med Liland-saken over mange år.
Bye kom så med følgende påstand;
- Justismord i Norge blir oppklart av amatører - ikke av jurister eller politifolk. Det er i veldig stor grad de som selv blir dømt eller deres støttespillere og familiemedlemmer som står bak. Derimot har påtalemyndigheten i alle kjente justismord i Norge kjempet med nebb og klør for å forhindre gjenopptakelse. Selv etter at saken er blitt gjenopptatt uttaler man at «ingenting kunne vært annerledes», sa Bye.
Hevder feilene gjentas
- For meg har Torgersen-saken også blitt et bevis på at Gjenopptakelseskommisjonen og påtalemyndigheten ikke tar lærdom av feilene som er blitt begått mot Per Liland og Fritz Moen. Det er samme feilene som er blitt gjentatt i Torgersen-saken. I tillegg kan man legge merke til at alle de tre dommene er indisie-dommer, der et samlet bevisbilde har dømt dem, sa Bye.
Han pekte så på at bevisene i Torgersen-saken er mangetydige, altså ikke fellende i seg selv.
- Så lenge de er mangetydige, har de for meg bevisverdi null - fordi tvilen skal komme tiltalte til gode. Legger man sammen masse beviser med bevisverdi null får man et regnestykke. 0+0+0+0, sa Bye, til rungende applaus fra de tre hundre oppmøtte.
Han var godt fornøyd med arrangementet.
- At Advokatforeningen inviterer en systemkritiker inn til seg, er veldig bra. Jeg tror ikke det skjer så ofte justismord i Norge, men utelukker ikke at det kommer en oppfølger med saker kun fra 00-tallet, sier Bye til Advokatbladet.
Han vil vente med å si hvilke saker dette dreier seg om.
- Et fascinerende stykke
Bye har derimot ingen tro på at Torgersensaken blir tatt opp igjen av Gjenopptakelseskommisjonen.
- Lovanvendelsen er den samme, og det er ingen nye bevis i saken. Det er nok ikke nok i den siste begjæringen til at det skjer, sier Bye til Advokatbladet.
Leder av Gjenopptakelseskommisjonen, Siv Hallgren, så oppsetningen for første gang torsdag.
- Det er et fascinerende stykke. Jeg hadde tenkt å se det da det gikk på Nationaltheatret i juni, men fikk dessverre ikke anledning til å se det da. Men nå fikk jeg en invitasjon hit og det var veldig spennende å se, sier Hallgren.
- Hva tenker du om kritikken kommisjonen får i forestillingen?
- Det er kritikk man må lytte til, jeg er ikke redd for det. Jeg kan ikke uttale meg mer om Torgersen-saken, den er til behandling i kommisjonen nå, sier Hallgren, som er tidligere advokat.
- Ubehagelig
Også advokatfullmektig Aurora Geelmuyden i Advokatfirmaet Sulland var til stede i Gamle festsal på Universitetet.
- Jeg synes det er veldig bra å få presentert disse viktige og kompliserte sakene på en enkel måte. Jeg har lest om sakene tidligere, og synes det er ubehagelig å lære om dem. Det er viktig at man gjør dem tilgjengelig for et større publikum, sier Geelmuyden.
- Forestillingen sier noe om rettsstaten der vi er i dag, og at det skal veldig mye til for å få tatt opp en sak igjen. For folk utenfor kan det nok være ganske uforståelig, tillegger Geelmuyden, som også er varamedlem i styret til Advokatforeningen Oslo Krets.
Nyutnevnt dommer i Borgarting lagmannsrett, Frode Elgesem var også til stede.
- Det var veldig engasjerende stykke. Det er sentrale spørsmål man tar opp, og viktig å få dem presentert på denne måten som engasjerer folk, og at det blir noe mer enn tørr juss, sier Elgesem.
- Veldig mange fikk mye å tenke på
At forestillingen ble spilt ved Universitetet kom til i et samarbeid mellom Advokatforeningen og ICJ Norge.
Leder av ICJ Studentnettverk Åsne Bellika har allerede fått flere tilbakemeldinger på oppsetningen.
- Jeg er veldig fornøyd med at vi fikk til arrangementet, publikum bestod av en god blanding av folk, og det var mange studenter i salen. Forestillingen gjorde veldig inntrykk, jeg ble nesten tom for ord, og sjokkert av at det som blir lagt frem som sannhet, ikke nødvendigvis er det. Mitt inntrykk er at veldig mange fikk mye å tenke på. Jeg er veldig glad for at kommende jurister fikk se dette - og at lederen av Gjenopptakelseskommisjonen også var til stede, sier Bellika.
Torgersen-saken
I desember 1957 ble ungjenta Rigmor Johnsen funnet drept i Skippergata i Oslo. Sommeren etter ble Fredrik Fasting Torgersen, som da var 23 år gammel, dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring for drapet på 16-åringen.
Torgersen hevder å være uskyldig dømt, og saken har vært en av landets mest omtale kriminalsaker.
Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen leverte i juni 2017 en ny begjæring om gjenåpning av saken mot Torgersen.
Dette var syvende gang saken ble begjæret gjenopptatt.
Saken ligger fortsatt til behandling i Kommisjonen for gjenåpning av straffesaker.
Torgersen, som døde i juni i 2015, hevdet hele sitt liv at han var uskyldig dømt. En begjæring om gjenåpning av saken ble sendt inn bare en uke før hans død, men ble avvist alene av daværende leder av Gjenopptakelseskommisjonen, Helen Sæter. Både dette vedtaket og tidligere avgjørelser av kommisjonen i 2006 og 2009 lider av flere alvorlige feil, ifølge den nye begjæringen.
I gjenopptagelsesbegjæringen konsentrerer de seg spesielt om drapstidspunktet, og hevder at det ikke er bevismessig grunnlag, men «direkte usannsynlig» at Torgersen var på åstedet på drapstidspunktet.
«Vi har påvist at bevissituasjonen i forhold til 1958 er totalt endret. De opprinnelige sentrale bevis har i dag liten eller ingen verdi. En rekke bevis taler for at Torgersen er uskyldig», heter det i oppsummeringen.
Fritz Moen-saken omtales som Europas eneste kjente tilfelle av dobbelt justismord i drapssaker.
Fritz Moen ble i 1978 dømt for å ha voldtatt og drept en 20 år gammel jente i Trondheim. I 1981 ble han dømt for nok et drap på en ung jente, og fikk til sammen 21 års fengsel og ti års sikring.
Moen ble forsvart av Olav Hestenes. Da Moen ble dømt, uttalte Hestenes: "For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått et justismord." Hestenes ba også om en protokolltilførsel om hvordan lagmannen hadde rettledet juryen om sædfunn i offeret, da den rettsmedisinske konklusjonen hadde vært at sæden ikke tilhørte Moen. Sædbeviset og andre biologiske spor forsvant senere, men det var blitt notert at blodfunn som var gjort, var av type A, noe som beviste at hverken sæden eller blodet stammet fra Fritz Moen.
I 2002 begjærte advokat John Christian Elden at begge sakene ble gjenopptatt. Moen ble frikjent, henholdsvis i 2004 og 2006, etter at en 67 år gammel mann tilstod begge drapene.
Fritz Moen var både døvstum og lam i høyre arm. Han døde den 28. mars 2005.
I et belastet strøk i Fredrikstad ble to menn i 1969 funnet myrdet på julaften. Per Liland, som var en del av byens rusmiljø, ble pågrepet og siden dømt til livsvarig fengsel og sikring i inntil ti år.
Ifølge dommen var drapene begått den 22.12.
Liland hevdet hele tiden sin uskyld.
Grunnlaget for at Liland ble dømt, var at tidspunktet for drapene var satt til den 22.12, ettersom Liland hadde alibi både for den 23. og 24.12, da han satt i «fyllearrest». Men flere vitner hadde sett de to avdøde i live etter den 22.12, men retten valgte å se bort fra disse vitnene.
Også medisinske funn viste at de to ble drept på et senere tidspunkt.
Da saken ble gjenopptatt, viste det seg at to politimenn som undersøkte åstedet, hadde funnet en mat-rekvisisjon i det ene offerets bukselomme, datert 23.12. Denne, som ville ha frikjent Liland, ble ikke lagt frem for retten.
Advokat Alf Nordhus forsvarte Liland i den første rettssaken. Gjenopptakelsessaken ble fremmet av Cato Schiøtz og Ole Jakob Bae.
Liland ble frifunnet i 1994, og ble tilkjent 13,7 millioner kroner i erstatning og oppreisning. Liland døde to år senere.