Baneheia-saken gjenåpnes etter dissens 3 - 2

– Viggo Kristiansen og hans familie er lettet over Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse om å gjenåpne Baneheia-saken, skriver Viggo Kristiansens advokat Arvid Sjødin i en pressemelding, gjengitt av VG.

«På telefon fra Ila fengsel forteller Kristiansen at han ser frem til en ny rettssak hvor han vil føre bevis for at han ikke var med på barnedrapene. Etter mange års kamp for gjenopptakelse er det naturlig nok dette som står i fokus i dag», heter det i pressemeldingen.

Gjenopptakelseskommisjonen delte seg i et flertall på tre og et mindretall på to.

Flertallet i kommisjonen bestod av Dag Jodaa, Elin Ramleth Østli og Arne Gunnar Aas, mens Siv Hallgren og Tor Ketil Larsen utgjorde mindretallet.

Det var i 2002 at Viggo Kristiansen og hans venn Jan Helge Andersen ble dømt for å ha drept to jenter på åtte og ti år i Baneheia i Kristiansand. Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring for voldtekt og drap, og soner i Ila fengsel.

Det var syvende gang at Kristiansen søkte om å få saken gjenopptatt.

Mener Andersens forklaring er svekket

Den medtiltalte Jan Helge Andersen hadde åpenbare grunner til å trekke Viggo Kristiansen inn i saken, mener flertallet. «Dette slik at han kunne distansere seg noe fra saken, minimalisere egen rolle og derved få mildere straff.»

Bevisverdien til Andersens forklaring er svekket, mener flertallet.

«Selv om det samlet sett foreligger en rekke forhold som taler for at Viggo Kristiansen er skyldig foreligger det etter flertallets vurdering samlet sett en rimelig mulighet for at han ville ha blitt frifunnet», heter det i rapporten.

«DNA-beviset må anses nøytralt»

Om DNA-beviset som ble tillagt vekt under rettssaken som felte Kristiansen, som viste at det måtte ha vært to gjerningsmenn, skriver kommisjonen blant annet dette:

«Flertallet legger således kort oppsummert til grunn at DNA-beviset i 2002 ble forstått som en sikker bekreftelse på at de straffbare forhold ble begått av flere gjerningsmenn. Slik situasjonen er i dag vurderer flertallet det slik at DNA-beviset samlet sett må anses tilnærmet nøytralt for så vidt gjelder spørsmålet om ugjerningene ble begått av flere gjerningsmenn. DNA-bevisets stilling som bevis er således vesentlig endret».

Lagretten ble i 2001 foreholdt enkelte bevis som kunne skape tvil om Viggo Kristiansen hadde vært på åstedet da handlingene fant sted, påpeker flertallet.

«Mest sentralt er i den forbindelse mobilbeviset som vil bli omtalt nærmere nedenfor og som etter flertallets syn – isolert sett - allerede i 2001 pekte relativt klart i retning av at Viggo Kristiansen ikke var på åstedet da voldtektene og drapene ble begått.»

Mobilbevis av større betydning

Det såkalte mobilbeviset - at det ikke var mobildekning på drapsstedet og at Kristiansen skal ha sendt flere tekstmeldinger på tidspunktet for drapene - har fått forsterket viktighet, mener flertallet:

«Når mobilbeviset fikk begrenset betydning i bevisvurderingen tilsier en rasjonell vurdering at dette hadde sammenheng med at det angivelig forelå sikre holdepunkter for to gjerningsmenn i DNA-funnene. Dersom det gjennom DNA-funn var bevist at Viggo Kristiansen hadde vært på åstedet, vil det ha begrenset betydning for saken at det ikke hadde lyktes Telenor og Teleplan å oppnå slik dekning.

En slik teoretisk mulighet for at dekning kunne oppnås var tilstrekkelig når DNA-beviset ble tolket med sikkerhet til å vise at han hadde vært på åstedet. Situasjonen er etter flertallets vurdering nå endret fordi DNA-beviset er svekket. En rasjonell vurdering tilsier da at mobilbeviset vil få større betydning i den samlede bevisvurderingen.»

Det er på det rene at Andersen i en rekke innledende avhør løy, understreker flertallet.

Mindretallet: Mer nærliggende at han ville ha beskyldt Kristiansen for begge drapene

Mindretallet mener det er grunn til å stille spørsmål ved Andersens forklaring når det gjelder egen delaktighet i overgrepene og drapene, men at dette ikke i seg selv en grunn til å se bort fra forklaringen i sin helhet.

«Slik mindretallet ser det er det vanskelig å forstå hvorfor Jan Helge Andersen skulle hevde at han ble tvunget til å begå et drap dersom han først hadde bestemt seg for å lyve Viggo Kristiansen inn i saken. Det fremstår som mer nærliggende at han ville ha hevdet at Viggo Kristiansen begikk begge drapene, dersom han først skulle trekke ham feilaktig inn i saken.»

Og videre:

«Mindretallet har ovenfor lagt til grunn at verken DNA-beviset eller mobiltelefonbeviset er vesentlig endret etter at saken ble behandlet i lagmannsretten i 2002. Selv om det foreligger nye rapporter etter 2002, som er å anse som nye bevis eller omstendigheter etter straffeprosessloven § 391 nr. 3, er det ikke fremkommet noe nytt som, sammenholdt med det samlede bevismateriale som forelå for retten, er egnet til å føre til frifinnelse av Viggo Kristiansen», heter det i rapporten.

Mindretallet mener at det ikke finnes noen «særlige forhold ved etterforskingen, saksbehandlingen, rettsbehandlingen eller øvrige sider av saken som gjør det «tvilsomt» om dommen er riktig», heter det i avgjørelsen.

Rapporten fra kommisjonen er på 369 sider.