Ber om at politiarrest-forslag trekkes tilbake

En ny politiarrest-forskrift og nye fremstillings-frister for fengslinger har siden i sommer vært ute på høring.

Bakgrunnen for at Justisdepartementet nå foreslår endringer i forskriften om politiarrest, er den såkalte glattcelledommen fra Oslo tingrett i 2014, som slo fast at isolasjon i politiarrest av en person som var pågrepet blant annet for å unngå gjentakelse av straffbare handlinger, var i strid med EMK artikkel 8 og diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14.

Videre har Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) i flere år pekt på at isolasjon i politiarrestene ikke er i tråd med deres anbefalinger. Dette førte til at Stortinget vedtok å be regjeringen om å informere Stortinget om hvordan NIMs anbefalinger om politiarrestene er fulgt opp.

Feil tilnærming

«Endringsforslagene i dette høringsnotatet inngår i oppfølgingen av anmodningsvedtaket», heter det i høringsnotatet fra departementet.

Men i stedet for å foreslå tiltak mot isolasjonsvirkninger, slik departementet foreslår, må man slutte å isolere alle som settes i politiarrest, påpeker Advokatforeningen i sin høringsuttalelse:

«For alle dem som det ikke foreligger noe behov for å isolere, må man sørge for at regimet i politiarresten innrettes slik at man heller ikke blir isolert (verken formelt eller de facto). For disse kan det ikke være tale om «tiltak mot isolasjonsvirkninger» slik forslaget bygger på – det må være tale om tiltak som er egnet til å hindre at det foreligger isolasjon. Ellers vil det fortsatt foreligge et ubegrunnet og uakseptabelt inngrep i EMK artikkel 8», skriver Advokatforeningen.

I sin høringsuttalelse påpeker foreningen at menneskerettslige organer har kritisert norsk isolasjonspraksis i politiarrest i mer enn 25 år.

«Politiarrestene har også gjentatte ganger vært kritisert av FNs torturkomite (CAT), senest ved FN-komiteens rapport av 5. juni 2018», skriver Advokatforeningen.

Les hele høringsuttalelsen her.

- Systematiske krenkelser

«Det som har stått spesielt sentralt er den systematiske og automatiske bruken av isolasjon overfor absolutt alle som settes i politiarrest. Bruk av isolasjon er et inngrep i henhold til EMK artikkel 8, og kan aldri skje uten at tungtveiende grunner foreligger i det enkelte tilfellet. Problemet er imidlertid at det ikke gjøres noen vurdering av behovet for isolasjon overhodet, samt at det ikke er lagt til rette for å la være å anvende isolasjon. Som følge av dette skjer det omfattende og systematiske krenkelser av EMK artikkel 8 i norske politiarrester», skriver Advokatforeningen.

Ved for eksempel å lage fellesskapsarealer i politiarresten, kan politiet lett unngå å isolere arrestanter, mener foreningen.

«Slik høringsforslaget er bygget opp, er imidlertid praksis fullstendig overlatt til politiets skjønn («kan»), og praktiske hensyn er gitt helt dominerende og utslagsgivende vekt – uten noen avveining av mothensyn. Den foreslåtte regelen er dermed helt uegnet til å endre den praksis som nå har vært kritisert i mer enn 25 år», heter det i høringsuttalelsen.

Vil ha helt nytt forslag

Den delen av departementets høringsnotat som foreslår tiltak mot isolasjonsvirkninger, må behandles på nytt, mener foreningen.

«Advokatforeningens klare syn er det derfor sterkt behov for at denne delen av høringsnotatet gjennomgår en fornyet behandling, og at det fremlegges et helt nytt forslag som nettopp bygger på det grunnleggende skille mellom dem som det er behov for å isolere og dem som det ikke er behov for å isolere. I motsatt fall vil kritikken bare fortsette, og EMK vil fortsatt krenkes på systematisk basis. I så fall er lite oppnådd, og forskriften vil bare måtte revideres på nytt,» skriver Advokatforeningen.

[caption id="attachment_9126" align="alignright" width="777"] Advokat Bendik Falch-Koslung er leder for Advokatforeningens isolasjonsgruppe, som jobber for å få bukt med ubegrunnet isolasjon.[/caption]

48 timer eller «andre dagen»

I det omfattende høringsnotatet fra departementet foreslås også endringer i straffeprosessloven om fremstillingsfrister for fengslinger.

Departementet kommer med to alternative forslag: At fremstilling må skje senest den andre dagen etter pågripelsen, alternativt innen to dager, eller 48 timer, etter pågripelsen.

I det første alternativet, kan det gå mer enn 48 timer før fremstilling, dersom pågripelsen er skjedd etter midnatt. «Dette åpner for en viss fleksibilitet, noe også SP artikkel 9 nr. 3 tillater», skriver departementet i høringsnotatet.

«Noe tvilsomt»

I notatet drøfter departementet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 9 nr. 3, som «slår fast at en pågrepet person omgående («promptly») skal fremstilles for en dommer eller en annen øvrighetsperson.»

Ifølge departementet, er det tvil om denne FN-rettigheten angir en spesifikk time-angivelse for hvor lang tid det skal gå fra pågripelse til fremstilling for fengsling:

«Det er likevel ikke opplagt at det på bakgrunn av en formålsrettet og effektiv tolkning av SP artikkel 9 nr. 3 er grunnlag for å fastslå en rettslig forpliktelse som innebærer en helt spesifikk angivelse i timer. (…) Departementet finner det etter dette noe tvilsomt om det av SP artikkel 9 nr. 3 kan utledes at fremstilling etter 48 timer som hovedregel ikke kan skje og ikke uten en særlig begrunnelse», skriver departementet i høringsnotatet.

«Ikke holdbart»

Advokatforeningen er av en helt annen oppfatning, og kaller departementets konklusjon «ikke holdbar».

«Etter Advokatforeningens syn er det rett og slett ikke tvilsomt at Menneskerettskomiteens uttalelser om at fremstilling må skje innen 48 timer, og at «any delay longer than 48 hours must remain absolutely exceptional and be justified under the circumstances», er uttrykk for Menneskerettskomiteens rettslige tolkning av konvensjonens ordlyd «promptly»/ «aussitot» («omgående»). Høyesterett har heller ikke forstått dette på annen måte, jf. Rt. 2015 s. 1142.

Etter Advokatforeningens syn er det ikke holdbart når konklusjonen i høringsnotatet punkt 2.5.2 er at «det er noe tvilsomt om det av SP artikkel 9 nr. 3 kan utledes at fremstilling etter 48 timer som hovedregel ikke kan skje og ikke uten en særlig begrunnelse». Uttalelsen gir uttrykk for en uklarhet om gjeldende rett som det ikke er grunnlag for, og som ikke bør være et premiss for videre vurderinger av forslaget», skriver foreningen.

- Villedende ordlyd

Den nåværende ordlyden i Straffeprosessloven § 183 er villedende, og det kan da ikke være tvil om at bestemmelsen snarest mulig må endres, mener foreningen.

«Samtidig er det all grunn til å sørge for at endringen nå sikrer at bestemmelsen faktisk blir i overensstemmelse med våre menneskerettslige forpliktelser, og dette må få betydning for utformingen.»

Advokatforeningen anbefaler at regelen utformes slik at hovedregelen – at fremstilling må skje snarest mulig, og senest innen 48 timer – kommer tilstrekkelig klart frem, og at unntak bare kan skje i «absolutely extraordinary circumstances».

Foreningen mener at hovedregel og unntak bør skilles ut i ulike ledd, og unntaksbestemmelsen må reflektere at unntak bare kan skje i ekstraordinære tilfeller.

Departementet vil vurdere å utvide domstolenes kapasitet til å gjennomføre fengslingsmøter på lørdager, eventuelt både lørdager og søndager, heter det i høringsnotatet.

«I dag gjennomføres fengslingsmøter på lørdager regelmessig kun i de største tingrettene. Basert på opplysninger fra Domstoladministrasjonen legges til grunn at dersom én domstol i hvert av landets 12 politidistrikt skal ha en fast vaktordning hvor én dommer og én saksbehandler er til stede for å kunne gjennomføre fengslingsmøter på lørdager, så stipuleres dette til en merkostnad på ca. 1,75 millioner kroner årlig.

På bakgrunn av Domstoladministrasjonens analyser av reiseavstand antas det imidlertid at det kan bli aktuelt at et større antall domstoler inkluderes i en fast vaktordning, og at det bør etableres vaktordning for om lag 15 domstoler, noe som vil gi en kostnad på om lag 2,2 mill. kroner årlig. Dette innebærer at en vaktordning for 15 domstoler lørdag og søndag vil koste ca 4,4 mill. kroner.»

Endringen i fremstillingsfristen får i utgangspunktet ikke betydning for utgiftene til forsvarere, idet disse i all hovedsak kompenseres ved stykkpris for varetektsfengslinger, og det ikke er antatt at antall fengslinger vil øke", skriver departementet.