- Næringslivet etterspør en spesialisering innen forretningsjus, sa Diley Ayhan, spesialrådgiver ved BI, til Advokatbladet da det i 2020 ble kjent at BI arbeidet for å opprette en ny masterutdanning.
Foto: Chinnapong
Fagkomité negativ til nye studiesteder for master i rettsvitenskap
Mener at fagmiljøene ikke er brede nok: Handelshøyskolen BI, Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Agder (UiA) har alle fått sine søknader om å etablere master i rettsvitenskap anbefalt avslått av Nokuts sakkyndige komité.
Det er nettavisen Khrono som skriver dette i dag.
I dag tilbys master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Tromsø (UiT).
Da gradsforskriften ble oppmyket i 2021, ble det åpnet opp for at flere utdanningsinstitusjoner kunne søke om å utdanne jusstudenter og andre fagdisipliner, og flere regnet med at utdanningstilbudet skulle utvides innen kort tid.
Handelshøyskolen BI startet rekrutteringen av forelesere til sitt planlagte forretningsjusstudie allerede i fjor høst.
Også ved UiS var førsteamanuensis Lana Bubalo og hennes kolleger i full gang med å planlegge et toårig masterløp i forretningsjus.
- Vi hadde belaget oss på å starte til høsten, men hvis komiteen ikke greier å ferdigstille arbeidet innen fristen så ser vi at vi blir nødt til å vente til høsten 2023. Det er jo synd, sa Bubalo til Advokatbladet i februar.
Samtidig som forskriften ble myket opp, gjorde Stortinget det klart at de institusjonene som ønsket å utvide sine jussutdanninger, måtte søke Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene) om akkreditering.
Tommel ned
Søknadene fra BI, UiS og UiA er nå behandlet av Nokuts sakkyndige komité. Den anbefaler ikke å akkreditere noen av de tre institusjonene for en toårig master i rettsvitenskap.
-Det er klart vi hadde blitt veldig glade hvis vi hadde fått tommel opp, så jeg er jo mer skuffet enn glad nå, sier rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker til Khrono.
Stemningen er ikke noe bedre i Stavanger.
-Vi er veldig skuffet og oppgitt, sier Ola Kvaløy, dekan ved Handelshøgskolen ved UiS til nettavisen.
Også hos BI er de skuffet over konklusjonen til komiteen.
- Umiddelbart ser det ut til at komiteen har gjort en grundig vurdering på et overordnet nivå. På et par punkter der jeg mener de er for strenge, og dette har vi anledning til å påpeke i tilsvaret, sier Instituttleder Morten Kinander ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI til Khrono.
Nokuts sakkyndige komité
Komiteen består av fire personer:
- Hans Petter Graver, jusprofessor ved Uio
- Lena Lauritsen Bendiksen, tidligere dekan ved UiT
- Hanne Søndergaard Birkmose, instituttleder ved Juridisk fakultet ved Syddansk Universitet
- Marie Solberg, studentrepresentant
Utdanningsinstitusjonene har nå frist til 17. august med å gi sine tilsvar, før Nokut fatter vedtak basert på de sakkyndiges rapporter og institusjonenes kommentarer.
BI må styrke fagmiljøet
I utkastet til tilsynsrapport gir de sakkyndige en oppsummering av sin faglige vurdering av søknadene.
Om BI heter det blant annet at institusjonen «oppfyller, eller er nær å oppfylle, mange av studietilsynsforskriftens krav til studietilbudet», men den sakkyndige komiteen anbefaler likevel ikke at søknaden om akkreditering for en toårig master i rettsvitenskap godkjennes.
«Blant annet er kravene til fagmiljøets størrelse og kvalifikasjoner bakgrunnen for at komiteen ikke anbefaler akkreditering av søknaden på nåværende tidspunkt. BI må styrke fagmiljøet med forskningskompetanse, og ansatte i hovedstilling og med førstestillingskompetanse i prosess- og strafferett», heter det av tilsynsrapporten.
Les utkastet til tilsynsrapport for BI i sin helhet her.
Det skorter på «kvalifikasjoner» ved UiS
Komiteen mener at UiS «oppfyller, eller er nær å oppfylle, enkelte vilkår for akkreditering», men det er «særlig kravene til fagmiljøets størrelse og kvalifikasjoner som er bakgrunnen for at komiteen ikke kan anbefale godkjenning av søknaden på akkrediteringstidspunktet.»
Det er først og fremst sikring av et «fagmiljø med tilstrekkelig bredde og forskningskompetanse som er stort nok til å dekke studiets bredde og egenart», som må gjøres ifølge oppsummeringen. «Dette gjelder særlig innenfor det obligatoriske emnet strafferett. Videre må UiS arbeide med å utvikle fagmiljøet slik at flere produserer resultater på høyt nivå for å sikre kvalitet og et omfang på forskningen som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå, både egenhendig og gjennom samarbeid med andre fagmiljø.»S
Les utkastet til tilsynsrapport for UiS i sin helhet her.
«Fagmiljøets størrelse» og «kvalifikasjoner» er også problemet ved UiA
For UiA sitt vedkommende er det «særlig kravene til fagmiljøets størrelse og kvalifikasjoner som er bakgrunnen for at komiteen ikke kan anbefale godkjenning av søknaden på akkrediteringstidspunktet.».
«UiA må sikre et fagmiljø med tilstrekkelig bredde og forskningskompetanse som er stort nok til å dekke studiets bredde og egenart. Dette gjelder særlig innenfor de obligatoriske emnene prosess- og strafferett. Videre må UiA arbeide med å utvikle fagmiljøet slik at flere produserer resultater på høyt nivå for å sikre kvalitet og et omfang på forskningen som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå.», ifølge utkastet.
Les utkastet til tilsynsrapport for UiA i sin helhet her.
Flere av de største positive til økt konkurranse
Flere av landets største advokatfirmaer, deriblant Wikborg Rein, Thommessen og Wiersholm, har alle stilt seg positive til at flere utdanningsinstitusjoner skal kunne tilby fullverdige jussutdanninger.
Også Advokatforeningen har støttet etableringen av et forretningsjuridisk masterstudie på BI.
I et intervju med Advokatbladet i juni 2020 fortalte Jan Fougner i Wiersholm og Sverre Tyrhaug i Thommessen at de hadde skrevet et brev til Kunnskapsdepartementet der de støttet opprettelsen av BI-studiet.
- Generelt er konkurranse bra og BIs inntog kan skape dynamikk og nytenkning som også kan påvirke fakultetene i Tromsø, Oslo og Bergen, sa Tyrhaug.
Sviggum: - Døren åpen
I et intervju med Kapital i fjor sa Styreleder Geir Sviggum i Wikborg Rein at det er uten betydning hvor man er utdannet, så lenge man har potensial til å bli flink i jobben.
- Vi vil til enhver tid ha døren åpen for de vi tror kan bli Norges fremste forretningsadvokater, og vi kommer ikke til å avgrense mot noen jusutdannelse så lenge den tilfredsstiller de relevante offentlige kravene, sa Sviggum til Kapital.
Inntil videre synes det ikke slik at Wikborg Rein eller noen av de andre advokatfirmaene vil måtte ta stilling til den potensielle problemstillingen.
