Universitetet i Stavanger må trolig utsette oppstarten med master i rettsvitenskap

Høsten 2021 var det duket for en ny satsing ved Handelshøgskolen i Stavanger. Det toårige masterprogrammet i forretningsjus skal utstyre studentene med spisset kompetanse i skjæringspunktet mellom juss, økonomi og næringsliv.

– På en handelshøyskole som denne har vi naturligvis et tverrfaglig miljø med nokså tung kompetanse innen økonomiske fag. Derfor har det også vært naturlig å satse på en forretningsjuridisk profil når vi nå er i gang med å utdanne jurister, forteller førsteamanuensis Lana Bubalo.

Ballen ligger hos NOKUT

Etter at forretningsmasteren ble sparket i gang i fjor høst, har universitetet også søkt om å få opprette en generell master i rettsvitenskap. Dette har sammenheng med fjorårets endring i gradsforskriften, der monopolet på å tilby full jussmaster ble fjernet.

Også BI og Universitetet i Agder har søkt om å få opprette et mastertilbud i juss.

LES OGSÅ: BI er i gang med å rekruttere forelesere

Disse vil tilby master i juss fra og med neste høst

Ifølge Bubalo hadde NOKUT i utgangspunktet lovet et svar i løpet av mars, før utgangen av søknadsfristen for Samordna opptak.

Onsdag omtalte Khrono at NOKUT ennå ikke har behandlet søknaden fra UiS, og at den antatte saksbehandlingstiden på rundt seks måneder gjør at en oppstart høsten 2022 trolig må utsettes til neste år.

– Vi har ennå ikke fått noe offisiell informasjon direkte fra NOKUT om at prosessen utsettes. Vi hadde belaget oss på å starte til høsten, men hvis komiteen ikke greier å ferdigstille arbeidet innen fristen så ser vi at vi blir nødt til å vente til høsten 2023. Det er jo synd, men heldigvis er vi godt i gang med forretningsmasteren og kommer til å fortsette med den frem til vi får en endelig avgjørelse fra NOKUT, sier Bubalo.

– Følger trendene i markedet

Dersom universitetet etter hvert får grønt lys fra NOKUT, er planen at masteren i rettsvitenskap skal erstatte forretningsmasteren, men at de forretningsjuridiske emnene skal tilbys som valgemner i tillegg til obligatoriske emner som strafferett, straffeprosess og sivilprosess.

Bubalo mener det er en fordel at både bachelor- og masterprogrammet i rettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger er såpass nytt, og at dette gjør det mulig å være innovative og tilpasse seg markedet.

– Vi prøver å følge trendene, og ser at fagområder som internasjonale kontrakter og transaksjoner, teknologi, energi- og miljørett blir stadig mer aktuelle. I det praktiske livet er det også en viss mangel på skatterettslig kompetanse, så dette er også et område hvor vi ønsker å utvide tilbudet og bygge opp miljøet slik at det blir enda mer solid, sier hun.

– Økt spesialisering er fremtiden

Hun anslår også at fremtidens advokatmarked i større grad vil kreve spesialisert juridisk kompetanse enn det som er tilfelle i dag.

– NAV-skandalen gir en ganske god illustrasjon på at vi mangler detaljkunnskap på visse områder. Lovverket blir mer og mer komplisert, særlig som følge av den økte internasjonaliseringen. Hvis du allerede i studietiden vet at du ønsker å jobbe med for eksempel næringsliv, så kan det være en fordel å bygge kompetanse på dette feltet allerede da.

For å gjøre studentene best mulig rustet for det som venter etter endte studier, har universitetet vært opptatt av å etablere et tett samarbeid med nærings- og arbeidslivet, forklarer Bubalo.

– Vi tror det er gunstig å kunne tilby et arbeidsrettet studium, som kan gi bredere praktisk kunnskap og en mer realistisk tilnærming til hvordan det er å jobbe som jurist eller advokat. Vi har flere samarbeidsavtaler både med advokatfirmaer, domstolene, Skatteetaten og andre aktører som tilbyr praksisplasser og internship. En slik ordning har vi skikkelig tro på!