- Hvem skal granske granskerne?

DN skrev lørdag om et 17 sider langt brev tidligere juridisk direktør Hans Henrik Klouman i Equinor sendte til styreleder Jeroen van der Veer i Equinor i 2019.

I brevet skriver Klouman blant annet om den eksterne granskningen av ham, som ble gjennomført av advokatfirmaet SANDS. Ifølge Klouman ble granskningen gjort på uholdbart grunnlag, og var preget av mangel på kontradiksjon. Klouman skal ikke ha fått innsyn i advokatfirmaets granskningsrapport.

Managing partner Oddbjørn Slinning i SANDS sier til Advokatbladet at forholdene ble lagt godt til rette for gjennomføring av en forsvarlig granskning. Les mer lenger ned på siden.

Advokat Cato Schiøtz reagerer på opplysningene i DN.

«Hvis vi legger DNs faktafremstilling til grunn, så virker det som om granskeren ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til krav til kontradiksjon og åpenhet. Det må være klart. Man må også kunne spørre om den faglig sett holder mål, om den er grundig nok», sier Schiøtz til DN i dag.

Foreslår at Advokatforeningen gransker

Han foreslår at Equinor iverksetter en ekstern granskning av hele granskningen av Klouman. Dersom styret i Equinor ikke gjør dette, bør saken bringes inn for Advokatforeningen, mener Schiøtz.

«Det man kan vurdere er å bringe denne granskningen inn for Advokatforeningen. Det har aldri vært gjort noen gang, tror jeg. Men det er uheldig at man ikke kan få en ekstern vurdering av om en granskning holder mål, eller om en granskning kan være motivert på en usaklig måte», sier han til DN.

- Ikke naturlig

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas opplyser til Advokatbladet at dette ikke vil være naturlig for foreningen.

- Advokatforeningen er svært opptatt av at private granskninger foregår på en god og rettssikker måte. Det var derfor også vi som i sin tid tok initiativet til og utarbeidet de gjeldende retningslinjene for slike granskninger, sier Wessel-Aas.

Foreningen har nylig revidert retningslinjene.

- I disse dager vil de bli sendt ut på en bred høring, både i våre egne organer og til en rekke eksterne miljøer. Men Advokatforeningen har ikke noen naturlig rolle som gransker av konkrete granskninger, sier han.

Foreningen kan bidra til å foreslå personer til å sitte i granskningsutvalg, påpeker han.

- Å foreslå eller oppnevne kompetente og kvalifiserte personer til å sitte i granskningsutvalg, er noe vi gjør regelmessig, blant annet i forbindelse med voldgiftssaker, dersom eksterne parter ønsker det. Det vil også kunne være aktuelt i denne saken, dersom Equinor og de øvrige involverte skulle ønske det, sier Wessel-Aas.

Schiøtz: Et prinsipielt spørsmål

- Mitt utgangspunkt er at Advokatforeningens etiske regler om granskning er underlagt de advokatetiske reglene, med de saksbehandlingsregler og objektive krav som disse stiller. Jeg reiste derfor spørsmålet om ikke det er prinsipielt mulig for Advokatforeningen å granske om en granskning holdt mål, sier Schiøtz til Advokatbladet.

Det kan ikke være slik at granskninger er et etisk tomrom, påpeker han.

- Og når det er slik at granskninger omfattes av de advokatetiske reglene, så ligger det i sakens natur at granskningen kan klages inn for de etiske organene, sier han.

Det er Advokatforeningens disiplinærutvalg som behandler klager på brudd på advokatetiske regler, og det er berørte parter som kan klage til utvalget.

- Jon Wessel-Aas sier at å granske granskerne ikke er en naturlig rolle for Advokatforeningen, og det er klart at dette ligger i ytterkant. Men jeg uttaler meg rent prinsipielt, for spørsmålet er hvem som skal granske granskerne? Det er jo bare i helt spesielle tilfeller at man vil konkludere med at arbeidet er så dårlig at det er i strid med god advokatskikk, sier Schiøtz.

Han ledet det første utvalget som laget retningslinjer for hvordan private granskninger skal gjøres.

- Advokatforeningen har laget kjøreregler for advokater som driver med granskning, er det ikke da naturlig at man også har reaksjoner? Hva skal man med regler, dersom man ikke har sanksjoner, spør Schiøtz.

Rett til innsyn og uttalelse

Ifølge de någjeldende retningslinjene til Advokatforeningen bør den berørte part i en granskning - altså den som granskes - «gjøres kjent med granskningsutvalgets opplysninger av betydning for vedkommende, så fremt det kan skje uten skade for undersøkelsen eller for tredjepart», heter det i punkt 6.3.

Og videre:

«Opplysninger granskningsutvalget vurderer å legge til grunn i rapporten bør den berørte få anledning til å uttale seg om i rimelig tid før granskningsrapporten avgis».

Equinors informasjonsdirektør Sissel Rinde uttalte til DN lørdag på generelt grunnlag at granskninger som iverksettes av Equinor, gjennomføres i samsvar med Advokatforeningens etiske retningslinjer for granskninger.

SANDS: - Ofte ikke mulig å dele selve granskningsrapporten

SANDS' granskning ble ledet av advokat Nicolai Skridshol. Han har håndtert en rekke store granskninger, og ble rangert som nummer to i Finansavisens advokatundersøkelse i kategorien Granskning og compliance.

Skridshol har hatt topp-plasseringer i denne fagkategorien hvert år siden 2015. Managing partner Oddbjørn Slinning uttaler seg på vegne av selskapet.

- Vi ser at DN har satt fokus på en granskning som granskningsenheten til SANDS gjennomførte på oppdrag fra Equinor tilbake i 2019. På generelt grunnlag er det slik ved granskinger at den ansatte blir informert om varselet eller varslene, og gitt god anledning til å redegjøre for sitt syn, sier Oddbjørn Slinning til Advokatbladet.

Sammen med oppdragsgiver oppfordrer SANDS de som granskningen gjelder til å medvirke til å avklare sakens fakta, understreker han.

- De har også anledning til å få bistand av rådgiver, for eksempel en advokat. Hvem som ellers skal intervjues, beror på mandatet og hva som anses nødvendig for å opplyse saken i lys av mandatet. Det er også viktig å ikke involvere flere enn nødvendig for å sikre konfidensialitet rundt granskningen, sier Slinning.

Varslere har krav på beskyttelse

Hvem som blir intervjuet eller ikke intervjuet er informasjon firmaet av gode grunner ikke går ut med, påpeker han.

- Dette dels av hensyn til at de som intervjues skal oppleve at de kan snakke under fortrolighet, og ikke minst av hensyn til varsleren eller varslerne. Varslere har krav på beskyttelse, og en offentliggjøring av hvem som er varslere og hvem som blir eller ikke blir intervjuet, vil motvirke en god varslingskultur hvor trygghet og fortrolighet er viktig.

Når undersøkelsene er ferdige, vil vedkommende som granskes få en gjennomgang av faktagrunnlaget, enten muntlig eller til gjennomlesning, forteller han.

- Dette vil være avhengig av situasjonen. Av hensyn til de som er intervjuet i granskingsprosessen og varsleren eller varslerne, vil det ofte ikke være mulig å dele selve granskingsrapporten.

- Vi kan ikke gå inn å kommentere på detaljer i den konkrete saken, men det vi kan si er at forholdene ble lagt godt til rette for gjennomføring av en forsvarlig granskning. I dette ligger at det ble satt av nødvendig tid, og at anerkjente prinsipper for ivaretakelse av både varslersiden, den som ble gransket og de som ble intervjuet ble fulgt, herunder prinsippene om kontradiksjon og rett til imøtegåelse.

- Ut over dette har SANDS ingen kommentarer, sier Slinning.