Den 26. desember i fjor klagde advokat Thorkil H. Aschehoug og advokatfullmektig Sigri Sagberg i Grette en dommer ved Oslo tingrett inn for Tilsynsutvalget for dommere.
Årsaken var følgende formulering i dommen der prosessfullmektigene fra Grette bisto den saksøkte part:
Retten «finner grunn til å bemerke at den aldri har opplevd lignende «prepping» av vitner og parter i en
sivil sak. Forklaringene på saksøktesiden fremsto svært tilpasset og koordinert
for å styrke egen sak, også i forhold til hva som kom frem i
hovedforhandlingen før vitnene forklarte seg. Dette har nødvendigvis betydning for hvilken vekt
retten tillegger disse forklaringene».
«Alvorlig anklage»
Dommen, som har vært mye medieomtalt, angikk en arbeidstaker som ble urettmessig avskjediget etter anklager om seksuell trakassering.
Mannen vant frem i tingretten og ble
tilkjent erstatning for tapt inntekt for en periode på 18 måneder. Oppreisningserstatning ble satt til 100.000 kroner.
Aschehoug og Sagberg mente at formuleringen i dommen i realiteten rettet en «alvorlig anklage» mot dem, ettersom det er en straffbar handling å
skulle ha påvirket vitners og partens forklaringer for retten, jf. straffeloven
§ 157.
- Ærekrenkelse
I sin klage viste de to også til at formuleringen «aldri har
opplevd lignende «prepping» av vitner og parter» var «uten holdbart grunnlag».
Aschehoug
og Sagberg mente at formuleringen, lest i sammenheng med avsnittet, var egnet
til å svekke deres omdømme, og at formuleringen «kvalifiserte til
ærekrenkelse, jf. skadeerstatningsloven § 3-6a.».
Det ble for øvrig presisert at det var dommerens konkrete ordvalg
(«prepping»), i tilknytning til rettens bevisvurdering, ikke selve rettens
bevisvurdering, klagen angikk.
I sin klage viste prosessfullmektigene også til
at de ikke fikk noen mulighet til å imøtegå kritikken.
Det ble dessuten vist til at fagdommeren visste at saken hadde stor medieinteresse
og at formuleringen trolig ville bli medieomtalt, hvilket den også ble.
Ettersom dommeren, etter prosessfullmektigenes syn, hadde brukt «unødvendig
sterke ord og uttrykk», la de ned påstand om brudd på god dommerskikk, jf. de etiske prinsipper om dommeratferd punktene 1 og 7.
Dommeren: - Det ble vist tilbørlig respekt
Tingrettsdommeren anførte at klagen måtte avvises
da den gjaldt rettens overordnede bevisvurdering. Subsidiært, dersom klagen ble
gjenstand for realitetsbehandling, ble det anført at det ikke var grunnlag for
kritikk.
Dommeren viste blant annet til at den påklagede formuleringen ikke var «myntet
på prosessfullmektigene», og at den heller ikke kunne leses slik. Videre at det
var vist tilbørlig respekt for aktørene i saken.
Dommeren viste for øvrig til at retten besto at tre enstemmige dommere, og at det var en samlet rett som hadde uttalt seg i dommen.
Ikke grunnlag for disiplinærtiltak
Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for å reagere med
disiplinærtiltak overfor tingrettsdommeren. Formuleringen og
ordvalget i det aktuelle avsnittet i dommen var ikke i strid med god
dommerskikk, mener utvalget.
Tilsynsutvalget tok utgangspunkt i forarbeidene til
domstolloven, der det er nærmere beskrevet hva som skal være retningsgivende
for utvalgets vurdering av dommeratferd.
Her fremgår det at bruk av unødvendig sterke ord og uttrykk
i rettslige avgjørelser vil kunne føre til disiplinærtiltak, når disse «er egnet
til å virke klart sårende eller infamerende».
Dessuten må dommeren alltid «vise
tilbørlig respekt overfor alle involverte så langt det er forenlig med kravet
til en dekkende begrunnelse.»
Tilsynsutvalget viste videre til at det, i samsvar med disiplinærorganets
praksis, må være påvist «konkrete forhold, i form av krenkende utsagn eller
annen klanderverdig opptreden fra dommerens side, for at utvalget skal kunne
reagere med disiplinærtiltak.».
Enhver uheldig eller unødvendig formulering gir
ikke grunnlag for kritikk, i henhold til organets praksis.
«I tvil om hvordan formuleringen skulle forstås»
Ved sin konkrete vurdering viste Tilsynsutvalget til at den
aktuelle formuleringen var brukt i et innledende avsnitt, før den konkrete bevisvurderingen
ble foretatt. Dette innebar, ifølge utvalget, at det kunne «fremstå som åpent
om rettens formulering knyttet seg direkte til bevisvurderingene, eller mer
skal forstås som kritikk.».
Utvalget, som var «noe i tvil» om hvordan formuleringen skulle
forstås, mente ordbruken «prepping» kunne oppfattes som at «parter og vitner
hadde forberedt seg og lest seg opp på saken, men også at advokatene på vanlig
vis hadde forberedt sine klienter og vitner.».
I sistnevnte tilfelle ville ikke
formuleringen være klart sårende eller infamerende overfor klagerne, men måtte «mer
oppfattes som en konkret del av bevisvurderingen».
La betydelig vekt på dommerens forklaring
Sett i lys av fagdommerens forklaring på hva som var
meningen med uttrykket, kom utvalget til at den aktuelle formuleringen lå
innenfor den vide rammen dommeren har for utformingen av premissene.
Utvalget fant likevel «grunn til å gi en uttalelse om god
dommerskikk», selv om det ikke ble ilagt disiplinærtiltak.
Tilsynsutvalget påpekte at «dommere bør være tilbakeholdne
med å bruke forsterkende ord og uttrykk kombinert med slanguttrykk, som kan
føre til misforståelser av den karakter som blir illustrert i denne saken.».
Tilfreds
Aschehoug er tilfreds med at tilsynsutvalget fant grunn til å gi en uttalelse om god dommerskikk.
- Utvalget sier i klartekst at dommere bør være tilbakeholdne med å bruke forsterkende ord og uttrykk kombinert med slanguttrykk, som lett kan misforstås, sier han.
- Det korrektivet tar jeg selvfølgelig til meg
Tingrettsdommeren forteller at hun tar korrektivet til etterretning.
- Tilsynsutvalget for dommere har behandlet klagen, og kom fram til at det ikke forelå noe grunnlag for disiplinærtiltak.
- I uttalelsen påpeker imidlertid Tilsynsutvalget at dommere bør være tilbakeholdne med å bruke forsterkende ord og uttrykk kombinert med slanguttrykk, siden det kan føre til misforståelser av den karakter som blir illustrert i denne saken. Det korrektivet tar jeg selvfølgelig til meg, sier hun.
