Tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet er i dag privatpraktiserende advokat.Foto: Aina Johnsen Rønning
- Stortinget må overlate økonomiske forhold til mer kompetente organer
Advokat og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet foreslår at Stortinget oppnevner et eget ombud. Advokatfirmaet Grette skal foreta en skatterevisjon av alle skattemessige sider av stortingsrepresentantenes ordninger.
I et innlegg i Aftenposten i dag foreslår Arne Fliflet, som var sivilombudsmann i 24 år fra 1990 til 2014, at Stortinget velger seg en tillitsperson som kan styre økonomien og Stortingets eiendomsforvaltning.
Fliflet viser til at Stortinget har hatt flere saker i siste periode som illustrerer at økonomiske saker og byggesaker bør behandles av «organer som har den beste økonomiske og administrative kompetanse».
Derfor bør den nye regjeringen og det nye presidentskapet i Stortinget gjennomgå regelverket, skriver Fliflet.
- Må skille mellom folkevalgte og administrasjon
«Hva kan Stortinget og regjeringen gjøre nå? Stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer er i realiteten folkets representanter. Stortinget og regjeringen bør derfor ha et felles regelverk og et felles system. Stortinget kan for eksempel velge en tillitsperson, et ombud, med ansvar for å fortolke reglene og gi representanter og regjeringsmedlemmer svar på spørsmål om hvordan de bør innrette seg», skriver han.
Stortinget bør konsentrere seg om sine konstitusjonelle oppgaver, mener Fliflet.
- Bør kjenne systemet
- Min tanke så langt har vært at tillitspersonen skal være selvstendig og uavhengig og skal ha en fulldagsstilling. Vedkommende må nok også ha noen medarbeidere. Hvor mange vil i praksis vise seg. Den som velges bør kjenne det politiske system godt og bør ha god innsikt i og forståelse for rollene og oppgavene til stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene, sier Arne Fliflet til Advokatbladet.
Ombudet bør ikke nødvendigvis være en jurist, mener han.
- Å stille krav om at vedkommende skal være jurist, er neppe nødvendig. Det viktigste er at den som velges, har nødvendig autoritet, respekt og tillit, sier Fliflet.
Han uttaler seg også til Aftenposten i dag om at Riksrevisjonens ikke får føre kontroll med Stortingets drift, men ble stanset av presidentskapet i 2017.
– Vi er ofte litt upresise når vi snakker om Stortinget. Vi må skille mellom de folkevalgte og administrasjonen. Administrasjonen er en del av forvaltningen. Den bør Riksrevisjonen kunne kontrollere, sier Fliflet.
Grette skal granske
I går ble det kjent at Stortingets presidentskap har engasjert advokatfirmaet Grette til å foreta en skatterevisjon av ordningene for stortingsrepresentantene.
Grette har en egen avdeling for compliance, antikorrupsjon og granskning, ledet av managing partner Jacob S. Bjønness-Jacobsen. Firmaet har gjennomført flere store granskninger, og deltok blant annet i granskningen av Troms Kraft, der mer enn 25 millioner dokumenter ble gjennomgått.
– Jeg forventer at denne revisjonen skal gi oversikt over alle skattemessige forhold knyttet til representantene slik at vi både kan rydde opp der det eventuelt skulle vært skatteplikt, og for at vi skal bli helt trygge på at vi håndterer skatteplikten korrekt fremover, sier Stortingets direktør, Marianne Andreassen i en melding.
Ifølge meldingen er skatterevisjonen todelt: Enkeltsaker skal gjennomgås for å vurdere om det skulle vært beregnet inntektsskatt på fordeler, med tilhørende arbeidsgiveravgift. Videre skal det gjennomføres en bred revisjon av alle skattemessige sider ved ordningene for representantene.
Reglene for Stortingets pendlerboliger skal også gjennomgås, opplyser Andreassen.
– Det er Stortinget selv som har ansvaret. Det er de som skal sørge for riktige trekk, det er et straffansvar om de gjør feil trekk. Så de skulle også ha rettledet skatteyterne som er stortingsrepresentanter, som tilfeldigvis er dem som har vedtatt lovene, sier Banoun til NRK.
– Jeg håper de går ti år tilbake igjen i tid og ser på hvem som har fått for mye og eventuelt skal betale skatt, sier hun videre.