- Man kan ikke si til en dommer at nå har du blitt gammel, og jeg synes at du bør slutte 

Torsdag 14.mars avholdt Stortinget en muntlig høring om Domstolkommisjonens forslag til et helhetlig grunnlovsvern for domstolene. 

- Vi har en av verdens eldste grunnlover, og det er ikke tale om å endre på domstolenes stilling, men om å gjøre domstolene mer resistente mot politiske strømninger, innledet sorenskriver i Oslo tingrett og leder av Domstolkommisjonen, Yngve Svendsen i høringen.

Domstolkommisjonen fikk i sitt mandat å vurdere og eventuelt foreslå endringer i Grunnloven. Det er kommisjonens forslag - formelt fremmet av Peter Frølich (H) - som nå er til behandling i Stortinget.

Å grunnlovsfeste domstolens uavhengighet er på høy tid, mener Yngve Svendsen.

- Den dømmende makt har til alle tider blitt mer stemoderlig behandlet enn de to andre statsmaktene. I Grunnloven finner vi to paragrafer om riksrett, tre paragrafer om Høyesterett, og en viktig bestemmelse om domstolens prøvingsrett. Men ingen kan lese av dette kapittelet at dommerne og domstolen er ment å være uavhengige, sa Svendsen.

- Forebyggende

Domstolkommisjonen har foreslått å grunnlovsfeste fem forhold (se egen ramme), blant annet å sette et øvre tak på antall dommere i Høyesterett.

- Dette forslaget er ment som et forebyggende tiltak mot at en eventuell, fremtidig autoritær regjering kan utnevne et stort antall dommere for å få kontroll over statsmakten, sa Svendsen.

Et annet forslag - som innebærer å innta en egen bestemmelse om et særlig stillingsvern i Grunnloven for dommere - er for å sperre for en mulig manipulasjon av dommerkorpset ved politiske vedtak om å senke pensjonsalderen, sa han.

Nettopp dette har skjedd i Polen.

- Sier ingen ting om hvordan uavhengigheten skal sikres

Justitiarius Toril Marie Øie ønsket innledningsvis å si noe overordnet om behovet for et mer helhetlig vern av domstolens uavhengighet i Grunnloven. 

Hun viste til Grunnloven § 2, som hun kalte maktfordelingens bærebjelke, der det heter at Grunnloven skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

- Uavhengige dommere er helt avgjørende for dette. Domstolen har viktige kontrollfunksjoner overfor Stortinget og forvaltningen, og avgjør viktige samfunnsspørsmål det er knyttet sterk politisk oppmerksomhet til, og det kan være sterkt politisk uenighet om. Grunnloven sier ikke noe om hvordan domstolens uavhengighet skal sikres, men det gjør forslaget som nå er fremmet.

- I gode tider må man sikre uavhengigheten for eventuelt vanskelige tider. For at en rettsstat skal fungere godt, er det ikke nok at domstolene faktisk er uavhengige. Borgerne må ha tillit til at de er det, sa Øie.

Høyesterett støtter i det vesentlige alle forslagene, fortsatte hun.

Hun advarte likevel sterkt mot å begrense antallet dommere til tjue, som er det antallet dommere - inkludert justitiarius - som Høyesterett har i dag.

- For å unngå at saksbehandlingen stanser opp i spesielle situasjoner,  kan vi ha behov for mer enn tjue dommere i kortere eller lengre perioder, sa Øie.

Vil beholde 70-årsgrensen

Øie mener at stillingsvernet dommere nyter frem til fylte sytti år, bør grunnlovsfestes.

- Selv om det nå foreslås å heve aldersgrensen til 72 år i staten, er det viktig å fastholde en aldersgrense på sytti år i Høyesterett, sa Øie.

Justitiarius Øie minnet om at dommere ikke gjør annet enn å dømme.

- Jeg vil bringe inn dette perspektivet, slik at aldersgrensen ikke settes for høyt. Kontrollmulighetene er sårbare fordi dommerne er uavhengige. Man kan ikke si til en dommer at nå er du blitt gammel, og jeg synes du bør slutte. Man kan ikke sette dommeren til å gjøre noe annet, slik man kan i andre yrker, sa Øie.

- Må bygges i rolige tider

Leder Kirsten Bleskestad i Dommerforeningen minnet om hvor fort rettsstater kan bygges ned, og viste til utviklingen i Ungarn og Polen, og til situasjonen i Israel i fjor høst.

- Første bud i en autoritær stat er å bygge ned uavhengige domstoler og en uavhengig presse. Disse utgjør en brysom motmakt for autoritære ledere. Et grunnlovsvern må bygges i rolige tider, hvor uavhengigheten ikke er truet. Det vil bidra til stabilitet og forutsigbarhet hvis det kommer urolige tider. 

- Uavhengige domstoler er en kritisk del av vår konstitusjonelle struktur og en viktig rettssikkerhetsgaranti, sa Bleskestad.

I dag er domstolen sårbar for maktmisbruk, påpekte hun.

Eksempelets makt

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas sa at han synes det allerede var sagt mye klokt, og nøyet seg med å si at en grunnlovsfesting er et minimum etter alle internasjonale standarder for uavhengige domstoler.

- Advokatforeningen har mye internasjonal kontakt med søsterforeninger og andre internasjonale organisasjoner. Som regel har vi ikke så mye å skamme oss over. Men det vil se veldig rart ut, om Stortinget sier nei til det man nå har på bordet. Det vil være vanskelig å forsvare utad. Vi vet jo godt hva eksempelets makt har å si, når vi skal kritisere land som begår overgrep mot uavhengige domstoler, sa Wessel-Aas.

- Rørende enighet

Saksordfører Frode Jacobsen (Ap) i komiteen, synes enigheten blant juristene var «rørende», og stilte spørsmål til deltagerne i høringen om Kongen i statsråd, altså regjeringen, vil ha noe handlingsrom vis-a-vis Innstillingsrådet for dommere. 

- Det vil ikke være noe formelt i veien for at regjeringen kan gå utenom forslaget til Innstillingsrådet, men regjeringen vil være forpliktet til å innhente råd, sa Thor Christian Carlsen, nestleder i styret i Domstoladministrasjonen.

Jon Wessel-Aas orienterte om en avgjørelse i EMD der Island ble felt for ikke å ha fulgt innstillingsrådet på Island i en dommerutnevnelse.

- Essensen i EMD-saken handlet om at den islandske regjeringens avgjørelse manglet begrunnelse. Regjeringer kan gå utenom Innstillingsrådets innstilling, men må altså begrunne hvorfor. Slik får man demmet opp for rene politiske overkjøringer, sa Wessel-Aas.

Hvem skal bestemme lokaliseringen?

Stortingsrepresentant og komitemedlem Nils T. Bjørke (Sp) sa at han var mest usikker på forslaget om å grunnlovfeste en uavhengig domstoladministrasjon.

- Jeg blir nesten litt skeptisk når så mange jurister på en gang er samstemte. Domstoladministrasjonens virkeområde grenser mellom administrasjon og politikk, etter mitt syn. Så jeg er litt kritisk til hvor lurt det er å grunnlovsfeste dette. Skal for eksempel Domstoladministrasjonen kunne bestemme hvor domstolene skal være lokalisert, spurte Bjørke.

Wessel-Aas presiserte at det ikke er snakk om å grunnlovsfeste Domstoladministrasjonen som sådan, men prinsippet om en uavhengig administrasjon av domstolene, og at det fortsatt vil være opp til politikerne å bestemme lokaliseringen.

- Når man har et organ som Domstoladministrasjonen - som har som oppgave å administrere domstolene - så er det jo naturlig at de gir lyd fra seg i en slik debatt, og fremmer sine faglige synspunkter. Det er vel heldig for demokratiet, mener jeg, og det tror jeg resten av Advokatforeningens medlemmer også vil mene. Men som sagt blir det politikerne som bestemmer dette.

- Handler ikke om å tilføre domstolen mer makt

Professor Ragna Aarli, tidligere leder av Domstolkommisjonen, kommenterte det politikerne omtalte som den rørende enigheten mellom juristene.

- Jeg vil understreke at det ikke er slik at vi juristene sitter her og tenker at nå har vi tilført domstolen mer makt. Hele forslaget handler ikke om å øke makten, men å sikre at domstolen faktisk kan utøve den makten som Stortinget sikret gjennom prøvelsesretten og endringene som ble gjort til Grunnlovsjubileet i 2014, sa Aarli.

Komiteen skal avgi sin innstilling i løpet av april eller tidlig i mai, opplyste komiteleder Peter Frølich. Stortinget skal behandle forslaget den 21. mai.