Mener manglende samisk oversettelse av Grunnloven går utover samers rettssikkerhet

I midten av september tikket det inn et skriftlig spørsmål fra MDGs stortingsrepresentant Lan Marie Nhuyen Berg til justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp).

Spørsmålet lyder kort og godt: «Hvorfor finnes ikke Grunnloven på nordsamisk eller andre samiske språk?».

I dag finnes Grunnloven både på bokmål og på nynorsk, og den har også en engelsk oversettelse. Samtidig har Norge har to offisielle språk med nasjonal status, nemlig norsk og samisk. 

En samisk oversettelse av Grunnloven er derimot ikke blitt prioritert.

Kreves et velutviklet rettsspråk

I sin begrunnelse for spørsmålet adressert til justisministeren, viser Berg til sameloven § 3-2.

I bestemmelsens andre ledd står det at «lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samiske språk av det departementet som har ansvaret for loven eller forskriften».

Videre forklarer Berg at sameloven er en del av realiseringen av Grunnloven § 108, som pålegger staten å legge til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Et velutviklet rettsspråk en forutsetning for den enkeltes rettssikkerhet, understreker hun.

«Når rettskildene i all hovedsak er skrevet på norsk, norske rettsvitenskapelige tradisjoner er på norsk og det mangler samisk terminologi for mange norske rettslige begreper, blir det vanskelig å snakke om norsk rett på samisk. Det betyr at når Grunnloven ikke er oversatt til samisk, går det utover samiske språkbrukeres rettsikkerhet», skriver Berg.

Vil kontakte Stortinget for oppfølging

Denne uka kom svaret fra justisministeren.

«Jeg er enig i at det kan være grunn til å vurdere å utarbeide en oversettelse av Grunnloven til nordsamisk og eventuelt andre samiske språk», innleder Mehl.

De hensynene som ligger bak sameloven § 3-2, tilsier også at Grunnloven eller deler av den oversettes, konstaterer hun.

Hvem det er som har ansvaret for å sørge for en slik oversettelse, er hun derimot i tvil om.

«Den ansvarsfordelingen sameloven § 3-2 gir anvisning på, passer etter mitt syn ikke like godt for Grunnloven, og det kan stilles spørsmål hvorvidt det er departementet eller Stortinget som er nærmest til å stå for en slik oversettelse», skriver Mehl, og påpeker at spørsmålet krever en nærmere vurdering.

«Mitt departement vil ta kontakt med Stortingets administrasjon for å avklare videre oppfølging av dette», understreker hun.

Avslutningsvis trekker hun frem at en eventuell oversettelse til samisk først og fremst vil ha informasjonsverdi, slik tilfellet er for den engelske versjonen.

«Det er Grunnloven på bokmål og nynorsk som er formelt vedtatt av Stortinget, og en tolkning av Grunnloven må ta utgangspunkt i disse språkversjonene», forklarer Mehl.

- En oversettelse vil utvikle samisk som fagspråk

Dette er ikke første gang at det blir satt spørsmålstegn ved om ikke tiden er inne for å oversette Grunnloven til de samiske språkene. 

I 2015 behandlet Sametinget nettopp dette og sendte saken videre til Stortinget. 

- Det er et viktig å ha Grunnloven på samiske språk for å kunne tilgjengeliggjøre GSrunnlovens bestemmelser til samiskspråklige, sier rådsmedlem i Sametingsrådet, Mikkel Eskil Mikkelsen. 

Mikkelsen er ansvarlig for de samiske språkene i Sametingsrådet. 

- Grunnlovens bestemmelser om å sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnslov, er sentrale bestemmelser. I lys av ordlyden, som sier at samisk språk skal utvikles, så er det riktig å oversette Grunnloven til samisk. Samtidig ville en oversettelse være med på å utvikle samisk som fagspråk, sier han.