Kritisk til fersk grunnlovsendring

Flere advokater og jurister har de siste dagene advart mot en foreslått grunnlovsendring av § 89. Torsdag ble forslaget vedtatt i Stortinget med 79 mot 36 stemmer.

Flertallet besto av representanter fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mens mindretallet besto av Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti.

- Jeg tror at det kan bidra til en viss generell svekkelse av Grunnlovens betydning at man får en grunnlovsendring som virker selvmotsigende eller uklart begrunnet. Det er uttalt fra Stortinget at man ikke har endret bestemmelsen, men man har faktisk gjort det ved å grunnlovsfeste den alminnelige legalitetskontrollen med forvaltningens vedtak opp mot loven, sier Vidar Strømme til Advokatbladet.

Tidligere denne uken skrev han også et innlegg i Advokatbladet om saken.

Han undrer hva det skal det bety i senere saker om prøving av forvaltningsvedtak.

- Er det for eksempel slik at domstolene i større grad skal prøve forvaltningens skjønnsutøvelse? Skal domstolene legge til grunn faktum på tidspunktet for vedtaket, eller for domstolenes egen prøvelse?

- Et nytt utgangspunkt

- Man har nå fått et helt nytt utgangspunkt for prøving av forvaltningsvedtak, og det er nok sannsynlig at noen hevder at det må innebære en sterkere kontroll. Så må Høyesterett ta stilling til det, legger Strømme til.

Han tror ikke endringen direkte vil svekke domstolenes prøvelse av lovers grunnlovsmessighet.

- Men man eroderer Grunnlovens betydning ved å endre med uklare begrunnelser. Prøvingsretten har også politisk betydning, som uttrykk for grensen mellom dømmende og lovgivende makt. Er det folket som har makt gjennom Stortinget, eller eliten gjennom domstolene? Eller er perspektivet at domstolene verner individer i det samme folket mot flertallets tyranni? Stortinget har nå på en måte alminneliggjort den prøvingsretten som har konstitusjonell betydning, ved å slå den sammen med vanlig forvaltningsrett. Noe av prøvingsrettens symbolvirkning forsvinner gjennom det, og gjennom det også noe av prøvingsrettens betydning for domstolenes rolle, sier Strømme.

- Gammel tautrekking

Han tror det man så i Stortinget først og fremst var en del av dem gamle tautrekkingen mellom Storting og domstoler.

- Det kom også frem gjennom noen av de muntlige begrunnelsene, for eksempel fra Michael Tetzchner og Per Olaf Lundteigen. Man vil demme opp for dynamiske fortolkninger og rettsskapende virksomhet fra Høyesterett ble det sagt. Man kan undres på hvorfor det understrekes slik, når endringen bare skulle rette en ordlyd for bedre å få frem meningen.

Dette kan ifølge Strømme også ha sammenheng med diskusjonen om menneskerettighetenes gjennomslag, som noen har sett som negativt fordi det angivelig går på bekostning av demokratisk kontroll.

- Domstolenes selvstendighet er avgjørende for å verne om disse rettighetene, som i de senere årene har fått sin egen katalog i Grunnloven, påpeker Strømme.