Advokater om lakseskatten: - Ikke utredet i samsvar med utredningsinstruksen

Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum la tirsdag morgen frem regjeringens forslag til grunnrenteskatt, Prop. 78 LS Grunnrenteskatt på havbruk.

I det endelige forslaget foreslås det blant annet en lakseskatt på 35 prosent. Det foreslås at det innføres et bunnfradrag på sytti millioner kroner, og at produksjonsavgiften økes fra 56 øre pr. kile to 90 øre pr. kilo.

Advokatfirmaet Schjødt sendte tirsdag ut et nyhetsbrev der det oppsummerer regjeringens forslag. Firmaet leverte også en høringsuttalelse til forslaget, da det i årsskiftet var ute på høring.

Alle firmaene er kritiske til at høringsnotatet ikke inneholdt vurderinger av hvilke konsekvenser innføringen av lakseskatt vil få for private aktører, og viser til at dette kan utgjøre et brudd på utredningsinstruksen.

«Proposisjonen har en meget knapp og overordnet omtale av de økonomiske konsekvensene for private, noe som kan tyde på at det ikke er gjennomført en grundig konsekvensanalyse i samsvar med kravene i utredningsinstruksen», skriver Schjødt i sitt nyhetsbrev.

Firmaet viser til at konsekvensene for leverandørindustrien er betydelige, men uten at dette har blitt utredet fra regjeringens side.

«Investeringer for flere titalls milliarder kroner er satt på vent. Proposisjonen burde etter vårt syn ha inneholdt en nærmere vurdering av hvordan den foreslåtte skatten ventelig vil komme til å ramme sjømatindustrien og tilknyttet industri», påpeker Schjødt.

Wikborg Rein: - Kunne ventet til 2024

Også Wikborg Rein er også kritisk til regjeringens fremgangsmåte i saken.

«Når det politiske bakteppet kombineres med den tidslinjen for innføring som regjeringen har lagt opp til, fremstår dette som en svært uheldig prosess – og hvor konsekvensene som prosessen fører med seg ikke er utredet. Dette er noe Finansdepartementet og regjeringen burde ha tatt høyde for i den prosessen de har lagt opp til. I det minste kunne Finansdepartementet fra starten ha lagt opp til en innføring av skatten fra 2024. Det har de ikke gjort, og resultatet er at det oppstår reelle negative konsekvenser allerede før høringen er gjennomført», skriver firmaet i sin høringsuttalelse.

Advokat Grunde Bruland, som er leder av firmaets kompetansegruppe Fiskeri- og havbruksrett og har skrevet uttalelsen sammen med nestleder Martin H. Bryde, uttalte seg om regjeringens forslag til Rett24 i går.

– Det blir nok mange rettssaker om dette regelverket, i første rekke for å fastsette korrekt internprising og grensesnittet mellom hva som er underlagt grunnrenteskatt og hva som er utenfor. Når det gjelder grunnlovsspørsmålet om tilbakevirkende kraft, så vil det avhenge mye av de overgangsordninger som eventuelt måtte komme, og om verdiskaping som skjedde før nyttår medtas i grunnrentepliktig salg av fisk i 2023, sa Bruland til Rett24.

Advokatforeningen: Mulig brudd på EØS-avtalen

I tillegg til Schjødt og Wikborg Rein, har Thommessen, BDO Advokater og Nord Advokatfirma sendt inn egne høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsuttalelse er utarbeidet av lovutvalget for fangst, fiskeri og havbruk og lovutvalget for skatterett.

Disse sitter i lovutvalgene som har arbeidet med Advokatforeningens høringsuttalelse:

Lovutvalget for skatterett består av Cecilie Amdahl (leder), Hilde Annette Skougstad Gamkinn, Daniel M. H. Herde, Sverre Hveding, Jan Sørbø, Torbjørn Wiken og Eyvind Sandvik. Lovutvalget for fangst, fiskeri og havbruk består av Gerd Aaland Fagerli (leder, bildet), Tore Fjørtoft, Kenneth Mikkelsen, Erik Staurset Andresen og Ask Økland.

I et eget avsnitt om bunnfradraget drøfter Advokatforeningen at høringsnotatet ikke tar opp om bunnfradraget reiser EØS-rettslige problemstillinger.

«Høringsnotatet inneholder ingen vurdering av om det at bare et mindretall av aktørene blir gjenstand for beskatning medfører at grunnrenteskatten mister karakter av å være en allmenn skatt, det vil si om den er generell og gjelder for alle skattytere i samme posisjon.»

«Dersom et hovedformål med bunnfradraget er å favorisere de mindre nasjonalt eide aktørene, bør det utredes om bunnfradraget vil ha en indirekte diskriminerende effekt og om det i så fall er i strid med EØS-avtalen», skriver Advokatforeningen.

Også SANDS advokatfirma, som har gjort en juridisk vurdering av høringsforslaget på vegne av Sjømatbedriftene, mener at det foreslåtte bunnfradraget kan være i strid med konstitusjonelle regler og Norges EØS-rettslige forpliktelser.

Departementet: Ikke omfattet av EØS-avtalens statsstøttebegrep

Departementet er ikke enig i denne tolkingen.

«Til spørsmål om statsstøtte viser departementet til at forslaget om grunnrenteskatt gjelder fiskerisektoren, og departementet legger til grunn at EØS-avtalens bestemmelser om forbud mot statsstøtte i artikkel 61 nr. 1 ikke kommer til anvendelse», heter det i proposisjonen (side 65).

Og videre:

«I alle tilfelle mener departementet at bunnfradraget ikke er omfattet av EØS-avtalens statsstøttebegrep, ettersom bunnfradraget representerer et progressivt element i grunnrenteskatten samt at det gjelder likt for alle foretak.»

Men den såkalte foreslåtte verdsettelsesrabatten i forslaget, er det derimot en risiko for at vil utgjøre en konkurransevridende statsstøtte, ifølge departementet.

Dette «fordi rabatten bare treffer eiere av ikke-børsnoterte havbruksselskaper, og den kan derfor være i strid med Norges forpliktelser etter EØS avtalens protokoll 9, artikkel 4», ifølge proposisjonen (side 87).

Thommessen: Krenker grunnlovsbestemmelse om tilbakevirkende kraft

Advokatfirmaet Thommessen arrangerer i dag klokken 15, i samarbeid med Arctic Securities, et seminar for å gjennomgå regjeringens forslag. Seminaret kan følges digitalt.

I sin høringsuttalelse til forslaget om grunnrenteskatt skrev Thommessen at forslaget kan krenke Grunnloven § 97, som sier at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft, samt være problematisk i forhold til Grunnloven § 105 og EMKs tilleggsprotokoll P1-1.

Regjeringen har informert om at loven skal tre i kraft fra 1. januar 2023, altså før høringsfristens utløp, og før Stortingets behandling av saken.

Dette vil etter advokatfirmaet Thommessens syn «representere tilbakevirkning i strid med Grunnloven § 97. Dette vil kunne resultere i ressurs- og tidkrevende rettslige prosesser», skriver firmaet i sin høringsuttalelse.

Departementet: - Uegentlig tilbakevirkning

Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har drøftet innvendingene fra Advokatforeningen og advokatfirmaene, og avga en tolkningsuttalelse den 20.mars i år.

Det er ikke all tilbakevirkning som rammes av Grunnloven § 97s forbud mot å gi tyngende lover tilbakevirkende kraft, påpeker departementet.

«Departementet legger til grunn at innføringen av grunnrenteskatt for havbruk må vurderes etter grunnlovsnormen for inngrep i etablerte rettsposisjoner (uegentlig tilbakevirkning). For denne normen har Justisdepartementets lovavdeling lagt til grunn at en tilbakevirkning som ikke virker særlig eller klart urimelig eller urettferdig, vil være forenlig med Grunnloven § 97», skriver departementet.

Den viser til at Lovavdelingen blant annet har uttalt følgende:

«Vi legger til at vi ikke kan se at forslaget vil gripe direkte inn i tidligere handlinger på en slik måte at det kan være snakk om egentlig tilbakevirkning. (...) I vårt tilfelle kan endringen få betydning for foretatte investeringer mv., men det vil gjelde tilsvarende for svært mange endringer i skatteregler, også de som ikke gis med noen form for tilbakevirkende kraft» (proposisjonen side 82).

- I noen tilfeller konfiskasjon

I Grunnloven § 105 heter det at «Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør han eller hun ha full erstatning av statskassen».

Thommessen mener det er berettiget å reise spørsmål om «den foreslåtte grunnrenteskatten, i enkelte tilfeller, kan medføre en så høy samlet skattebelastning at den reelle effekten vil være konfiskasjon. Ettersom den kumulerte skattebelastningen i noen tilfeller vil være på nivå opp mot den skattepliktige inntekten, og i noen tilfeller over, mener vi dette er noe som må vurderes», skriver firmaet.

Advokatfirmaet Schjødt viser til at «dersom virksomhetene beskattes ut fra normpris og ikke faktisk oppnådd pris, vil beskatningen i praksis kunne overstige 100 pst. av verdiskapingen. Dette er en uforholdsmessig høy skattebelastning, som er problematisk i relasjon til EMK P1-1».

Departementet viser til at terskelen er svært høy for at en skatt skal kunne anses å være i strid med Grunnloven § 105.

«Ved vurderingen av om en skatt er grunnlovsstridig er blant annet formålet med skatten sentralt. Bestemmelsen setter videre krav om at skatten ikke uforholdsmessig rammer enkelte grupper skattepliktige hardere enn andre, i strid med likhets- og rettferdighetsprinsippet.» (Side 29 i proposisjonen.)

- Vid skjønnsmargin i krisetider

Departementet kommenterer også innsigelsene som er kommet mot at forslaget er i strid med EMK P1-1:

«Statene har et betydelig handlingsrom til å treffe skattevedtak, og det skal mye til før Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) overprøver en stats begrunnede skattetiltak. (...) I krisetider og ved innstrammingstiltak vil skjønnsmarginen være enda videre. »

«(...) Statens vide skjønnsmargin, det fiskale hensynet og hensynet til en ønsket omfordeling av meravkastningen av fellesskapets ressurser gjennom ytterligere beskatning, tilsier etter departementets mening at det foreslåtte skattetiltaket ikke er i strid med EMK P1-1. Tiltaket anses også å være forholdsmessig, selv om det vil innebære en økt beskatning. Ettersom vurderingen under EMK P1-1 til dels sammenfaller med vurderingen etter Grunnloven § 105, vises det også til denne vurderingen.»

Det er ventet at Stortinget vil vedta grunnrenteskatten i juni 2023.

Nord Advokatfirma: Behov for dypere faglige vurderinger

Nord Advokatfirma i Mo i Rana, et firma som bistår små, mellomstore og store havbruksselskaper langs hele kysten. har ikke for vane å skrive høringsuttalelser, fremkommer det i firmaets høringssvar, men har valgt å gjøre det nå «på grunn av sakens viktighet for både havbruksnæringen og de lokalsamfunn som næringen utøves i langs hele kysten», skriver partner Thomas Andreassen.

Firmaet mener også at forslaget ikke er forsvarlig utredet, og at «det er nødvendig med nye faglige vurderinger - som både er dypere og videre enn det departementet har fremlagt. For å unngå uopprettelig skade bør disse nye og dypere vurderingene gjøres før en grunnrenteskatt på deler av havbruksnæringen vedtas og trer i kraft».

Firmaet har konsentrert seg om disse tre punktene:

At det vil være behov for overgangsregler som sikrer alle aktører lik adgang til omorganiseringer, at regelverket bør tilpasses for å sikre effektiv drift og forbudet mot utleie av akvakulturtillatelser bør vurderes opphevet, og at Nærings- og fiskeridepartementet må være beredt til å bistå næringen på kort varsel, dersom det oppstår særskilte problemer med markedsadgangen.

BDO Advokater i Trondheim gir i sin høringsuttalelse fire faglige innspill til regjeringens forslag, basert på firmaets kompetanse innen havbruksnæringen. Disse er knyttet til fastsettelsen av grunnrenteinntekten, størrelse på bunnfradraget, fradrag for historiske investeringer, og behovet for overgangsregler.

Utredningsinstruksens seks minimumskrav

Utredningsinstruksens formål er, ifølge Regjeringen.no, å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investeringer.

Instruksen ble fremmet i 2016, og det er etablert minimumskrav til utredning i form av seks spørsmål som skal besvares i alle utredninger. Ett av spørsmålene lyder slik:

«Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?»

Det skal også være forholdsmessighet mellom kravene til utredning og ressursene som brukes på utredninger, og virkningene av det foreslåtte tiltaket.

«Utredningsinstruksen er en del av regjeringens interne bestemmelser og kan fravikes etter særskilt vedtak.»

Departementet: Oppfyller kravene

Departementet mener at prosessen oppfyller kravene i Utredningsinstruksen. Det vises til at forslaget som ble sendt på høring, i det vesentlige bygget på NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruksnæringen.

«Utredningen fra Havbruksskatteutvalget ble sendt på høring umiddelbart etter fremleggelsen i 2019. Departementet mottok den gang over 130 høringssvar, blant annet fra Regelrådet. Regelrådet konkluderte da med at forslaget var tilstrekkelig utredet, og uttalte at «utvalget har levert en grundig utredning som er et godt utgangspunkt for videre arbeid hvis man ønsker å innføre en skatt på næringen», heter det i proposisjonen.

Departementet viser for øvrig til at et forslag om opprettelse av et prisråd vil bli sendt på høring.