Debatt om statsråders habilitetsbrudd: - Det er ikke sikkert at de formelle regelbruddene er så vanvittig store

I forrige uke inviterte Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen til åpent seminar om rettsspørsmål knyttet til habilitetsspørsmål i norsk politikk det siste året.

Professorer, stipendiater og stortingsrepresentanter var samlet for å diskutere temaet.

Etter utførlige gjennomganger av regelverket på området, sentrerte de avsluttende diskusjonene seg om de faktiske habilitetsbruddene som er blitt begått det siste året.

Stortingsrepresentant og leder av Stortingets kontrollkomité, Peter Frølich (H), kunne da meddele at komiteen helt nylig har bestemt seg for å hente inn egne eksterne fageksperter for å dobbeltsjekke kommende habilitetssvar fra lovavdelingen.

- Vi i kontrollkomiteen sitter, så og si, og jobber med habilitetssakene helt på egen hånd. Vi er et veldig lite apparat som gjør et enormt arbeid alene. Vi har derfor konkludert med at vi skal be om ekstern juridisk bistand. Slik trygger vi det juridiske grunnlaget for våre vurderinger når vi skal konkludere, fortalte Frølich.

Utvalget skal bestå av professor Ingunn Elise Myklebust, leder for forskningsgruppen i forvaltningsrett ved UiB, Inge Lorange Backer, professor emeritus ved Institutt for offentlig rett ved UiO og Marius Stub, lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

- Skal vurdere lovavdelingens svar

Utvalget skal ha en «second opinion» på jussen, fortalte Frølich.

- Som komiteleder er jeg veldig komfortabel med nettopp det. Dette fortrinnsvis fordi det gir ekstra forsvarlighet og juridisk trygghet når vi skal behandle saker som er viktige. Disse sakene er av stor betydning ikke bare på systemnivå, men også fordi de involverer enkeltpersoner og deres rettssikkerhet, sa Frølich.

Den 25. oktober, dagen før UiB-seminaret, ba Stortingets kontrollkomité  lovavdelingen i Justisdepartementet om en grundig juridisk gjennomgang av generelle spørsmål om habilitet.

De tre ekspertene i utvalget som nå er oppnevnt, skal altså vurdere svarene fra lovavdelingen, og bidra til at komiteen kan konkludere på et solid juridisk grunnlag.

– Det er veldig interessant dersom det skulle fremkomme uenighet eller ulike innfallsvinkler til de juridiske problemstillingene. Vi kan ikke blindt legge til grunn lovavdelingens konklusjoner uten en dobbeltsjekk, sa Frølich.

Nye juridiske begreper

Frølich viste blant annet til at det er blitt lansert noen nye juridiske fenomen i disse sakene, slik som begrepet «uvitende inhabilitet». 

Professor Bjørn Henning Østenstad redegjorde for nettopp begrepet «uvitende habilitet» under sitt foredrag på arrangementet. 

Blant spørsmålene som dukket opp i den forbindelse, var hvorvidt lovavdelingens vurdering av uvitende habilitet ukritisk kan legges til grunn som sikker juss. Her var meningene delte.

- Jeg er veldig glad for at doktrinen om uvitende inhabilitet skal gjøres en ekstra sjekk på, sa Frølich. 

Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt stilte spørsmål i denne forbindelse.

- Har kontrollkomiteen tenkt over at spørsmålet om uvitende habilitet i virkeligheten kan være et spørsmål om anvendelse av lovfestede og ulovfestede regler om fortrolighetsvern? Altså plikten til å hindre at andre får tak i fortrolig informasjon, spurte Bernt.

- Det er nettopp denne typen alternative perspektiver som jeg håper at utvalget vil belyse. Utvalget vil komme med alternative synspunkter på dette, og det er helt nødvendig, svarte Frølich.

Lovavdelingen har fått frist til å svare innen fredag 3. november. Tirsdag 7. november er det muntlig høring i Stortinget. 

Utvalget skal levere sitt svar før Stortinget konkluderer i habilitetssakene.

- Habilitetssakene deler seg i to

Etter å ha diskutert betydningen av oppnevnelsen av det juridiske utvalget, fortalte Frølich om komiteens arbeid med habilitetssakene på et mer generelt grunnlag.

- Hvis vi skal prøve å systematisere, som jurister er glad i, så deler habilitetssakene seg egentlig i to.

- På den ene siden har vi de statsrådene som har handlet bevisst om egen inhabilitet. Iallfall burde de ha vært det. På den annen side har vi de som tilsynelatende ikke har handlet bevisst. Det synes jeg er en interessant skillelinje.

- De forsettlige, eventuelt grovt uaktsomme, bruddene på habilitetsreglene vil alltid være de mest alvorlige. Da er man over i en egen grad av alvor i min bok. Dette skiller seg fra de hendelige uhellene, meddelte Frølich.

- Det andre som er interessant, er hvilke habilitetsbrudd som har hatt betydning for resultatet, og hvilke som ikke har hatt det. Det er denne systematikken som vi i kontrollkomiteen har forsøkt å se litt nærmere på, fortalte han.

Frølich diskuterte også hvorvidt habilitetsregler for myndighetspersoner på øverste nivå krever egne regler i fremtiden.

- Tilliten til avgjørelser på regjeringsnivå er ekstra viktig å verne om. Det er en tanke som hele tiden ligger i bakhodet, sa han.

- Spektakulære saker

Komitélederen var særlig opptatt av at komiteens endelige vurderinger trolig vil differere stort fra hva befolkningen forventer.

- Habilitetssakene er spektakulære, misforstå meg rett. Det er tale om politiske skandaler med mange dimensjoner ved seg. På mange måter er det også rystende saker.

- Men hvordan vil det mottas i offentligheten når det blir kjent at kontrollkomiteen egentlig utelukkende konsentrerer seg om de formelle regelbruddene som eventuelt er blitt begått, spurte han.

- For det er jo ikke sikkert at de formelle regelbruddene er så vanvittig store som man skulle få inntrykk av når man leser sakene i media. Det er nok et gap mellom hva folk forventer og hva kontrollkomiteen faktisk jobber med, sa Frølich.

- Vi skal ikke avsi noen dom

- Jeg har fått inntrykk av forventninger om at vi i komiteen skal avsi en endelig dom over statsrådenes handlemåte. Det er ikke tilfelle, sa han.

- Vi i kontrollkomiteen skal ikke drive å felle noen dom over statsrådenes politiske fremtid. Vi skal finne ut hvilke regler som ble brutt, hva konsekvensen var og hvordan kan dette kan forhindres i fremtiden, fortsette han.

I denne forbindelse pekte Frølich på en nyvinning lansert av stortingsrepresentant Audun Lysbakken.

- Lysbakken har lansert et noe, kanskje litt spesielt, forslag. Han mener at kontrollkomiteen må vurdere hypotetisk mistillit mot avgåtte statsråder. Til illustrasjon mener han altså at kontrollkomiteen er nødt til å vurdere om Solberg ville ha kunnet bli sittende som statsminister, dersom forholdene ble kjent mens hun var fortsatt satt ved makten. Det tror jeg er nytt i norsk historie.

- Det vil nok være en nyvinning i norsk parlamentarisme, sa Holmøyvik.

-Å avsette en regjering post mortem ville være en interessant utvikling, skjøt Giertsen inn. 

- Brudd på habilitet forekommer hele tiden

Frølich viste til Lysbakken-eksempelet som et trekk ved en utvikling der brudd på habilitetsreglene i offentligheten blir fremstilt som svært alvorlig, kanskje mer alvorlig enn hva det faktisk er.

- Bare ordet, habilitet, har nesten blitt inkriminerende i seg selv. Du var inhabil? Men da så, takk og farvel.

- Brudd på habilitetsreglene er i realiteten tale om brudd på saksbehandlingsreglene. Brudd som forekommer på kommunalt og fylkeskommunalt nivå hele tiden, fortalte Frølich.

- En utfordring for kontrollkomiteen er å prøve å sette dette litt i perspektiv og huske på at det først og fremst er systemene og rutinene for å hindre dette i fremtiden som kanskje er det aller viktigste, sa Frølich.

Seminar-programmet:

• Regelverket – Grunnloven, regjeringsinstruksen av 1909, forvaltningsloven, «håndboken». Professor Eirik Holmøyvik.
• Habilitet, særlig «uvitende inhabilitet». Professor Bjørn Henning Østenstad.
• Dokumentinnsyn. Professor Karl Harald Søvig.
• Riksrett eller alminnelige domstoler – Stortingets ansvarskommisjon eller den alminnelige påtalemyndighet. Stipendiat Tarjei Ellingsen Røsvoll.
• Innsidehandel. Professor Rune Sæbø.
• Bevisforbud for innholdet i regjeringsnotater og drøftelser i regjeringskonferanser? Professor Ørnulf Øyen.
• Hva skal kontrollkomiteen kontrollere? Komitéens leder, stortingsrepresentant Peter C. Frølich.
• Møteleder: Professor Ingunn Elise Myklebust (på bildet).