Kim Hegers uttalelser til Advokatbladet gjorde ham ikke inhabil

I november 2022 innga Advokatfirmaet Danielsen & Co begjæring om bevissikring mot Google til Oslo tingrett. Advokatfirmaet ba om rettens kjennelse for at Google skulle oppgi identiteten til flere anonyme personer som hadde skrevet negative anmeldelser om advokatfirmaet på deres bedriftsprofil. 

Opplysningene skulle, ifølge Danielsen, brukes i et senere søksmål mot disse personene. Tingretten tok ikke begjæringen til følge.

Anførte en rekke forhold

Advokatfirmaet anket tingrettens kjennelse til Borgarting. I anken ble det blant annet gjort gjeldende at tingrettsdommer Kim Heger var inhabil, jf. domstolloven § 108. 

Danielsen anførte at Heger, både til media og på sosiale medier, tidligere hadde gitt uttrykk for sitt standpunkt til hvor terskelen for publisering på nett ligger.

Det ble også vist til omtale av saken i media samt et intervju Heger ga til Advokatbladet i juli 2020. Disse forholdene skulle angivelig både objektivt og subjektivt være egnet til å skape tvil om hans upartiskhet.

Aktivitet på X medfører ikke inhabilitet

Hva gjaldt anførselen om at Heger tidligere, gjennom media og på sin X-profil, hadde tatt standpunkt til hvor terskelen for publisering på nett ligger, uttalte lagmannsretten at «[d]et klare utgangspunktet er at dommeren ikke er inhabil som følge av eventuelle oppfatninger han tidligere har gitt uttrykk for når det gjelder terskelen for publisering på nett eller rettmessigheten av falske kundeanmeldelser».

Det at Heger er aktiv på X, var videre «klart ikke» noe som i seg selv fører til at han var inhabil ved behandlingen av saken. Det var heller ingen holdepunkter for at Heger hadde uttalt seg spesifikt om rettmessigheten av å legge igjen falske kundeanmeldelser på nett.

«Du lurer ikke meg»

I sin inhabilitetsinnsigelse viste Danielsen også til en tweet fra en klient som advokatfirmaet representerte i en annen sak om falske kundeanmeldelser.

Klienten hadde publisert en post der han kritiserte tingrettsdommeren for å være aktiv på X samtidig som han hadde dommerembete. 

Dommeren svarte på X med «Godt forsøk [...], men du lurer ikke meg».

Lagmannsretten kunne ikke se at tingrettsdommeren ved dette ga uttrykk for et forhåndsstandpunkt i saken. Heller ikke det faktum at prosessvarslene fikk omtale i Advokatbladet og på X, var egnet til å reise tvil om Hegers habilitet.

Intervju med Advokatbladet

Hva gjaldt intervjuet Heger hadde gitt til Advokatbladet i 2020, viste Danielsen til at Heger her blant annet hadde uttalt seg om sin tilstedeværelse på X, herunder om «hvilke temaer han som dommer styrer unna». Den aktuelle uttalelsen Advokatfirmaet Danielsen & Co refererte til, fremgår slik:

«- Fag til side, er det noe du brenner for utenom jusen?

- Jeg er en ganske kjedelig mann. Det jeg brenner litt for akkurat nå for tiden er at jeg synes at man de siste årene har sett at det er blitt legitimt å være krass og hatsk på nettet til vanskelige samfunnsspørsmål, for eksempel i innvandringsdebatten. Det er noe jeg har registrert, og reagert på.

- Uttalelser i dag som hadde vært helt uakseptable for ti år siden er normalisert nå, også på sosiale medier Se på presidenten i USA, og hvordan han uttaler seg. Det har blitt helt godtatt å være drøy.».

Borgarting viste først og fremst til at de aktuelle uttalelsene ble gitt i 2020, mer enn to år før saken ble anlagt for tingretten. Videre at uttalelsene bare ga uttrykk for tingrettsdommerens oppfatning av den generelle samfunnsutviklingen knyttet til debattklimaet på internett. Uttalelsen var «åpenbart ikke rettet mot denne saken».

Det ble også vist til at Heger heller ikke uttalte seg om hvor terskelen for hva man kan publisere på nett rettslig sett ligger, eller hvor den bør ligge.

Videre:

«Uttalelsen sier i alle fall ingenting om rettmessigheten av å legge igjen falske kundeanmeldelser. Advokatfirmaet har vist til at tingrettsdommeren mener at det er «helt godtatt å være drøy» på sosiale medier, men lest i sin sammenheng er det klart at dette er en utvikling tingrettsdommeren er kritisk til. Artikkelens innhold har derfor svært begrenset – om noen – relevans for dommerens behandling av denne saken.»

Var habil

På denne bakgrunn forelå det ikke forhold som, verken enkeltvis eller samlet, var egnet til å svekke tilliten til tingrettsdommer Hegers upartiskhet, jf. domstolloven § 108. 

Heger var derfor habil til å behandle begjæringen om bevissikring da han avsa tingrettens kjennelse.

For øvrig kom lagmannsretten til at det begjærte kravet om bevissikring ville utgjøre et uforholdsmessig inngrep i anmeldernes rett til privatliv etter EMK artikkel 8. Lagmannsretten kunne heller ikke se at det var mangler ved tingrettens begrunnelse som kunne føre til opphevelse. Anken ble enstemmig forkastet.

Det følger av tvisteloven § 28-5 første ledd at den som begjærer bevissikring, plikter å dekke motpartens sakskostnader. Men Google hadde ikke nedlagt påstand om sakskostnader for verken tingretten eller lagmannsretten. Sakskostnader ble derfor ikke tilkjent.