Har laget innsyns-guide til offentlige registre i utlandet

Skulle du gjerne hatt innsyn i et EU-dokument, eller få tips om hvordan du kan søke om innsyn i et offentlig, amerikansk arkiv? Eller få innsyn i dokumenter som et selskap eller en organisasjon her hjemme har lagret om din klient?

Journalist Tarjei Leer-Salvesen har nettopp publisert en artikkel med tips til hvordan man kan få innsyn både i utlandet og her hjemme.

- Å søke innsyn over landegrensene er ikke noe nytt, men ingen har til nå samlet informasjon om hvordan man går frem for å gjøre det, fortalte Leer-Salvesen på et seminar i regi av Fritt Ord denne uken.

Med journaliststipend fra Fritt Ord har han i fem måneder vært tilknyttet Reuters Institute for the Study of Journalism ved Oxford-universitetet i England

Der har han kartlagt hvordan man går frem for å søke innsyn i de 136 landene i verden som har egne innsynslover.

Hentet ut tusen sider fra US Navy

Inspirasjonen til arbeidet fikk han da han for en del år siden arbeidet som researcher for Erling Borgens dokumentarfilm Et lite stykke Norge, som handlet om våpeneksport.

- En sekvens handlet om Kværners rolle på Guantanamo-basen. Arbeidet med å finne informasjon var krevende, folk ville ikke snakke, og vi fant ingen ting i offentlige arkiver her hjemme, sa Leer-Salvesen.

Fra en dansk kollega ble han tipset om å søke innsyn hos den amerikanske marinen.

- Fra US Navy fikk vi tilgang til over tusen sider med dokumentasjon som blant annet omtalte Kværners rolle. Men vi var ikke de første i Norge som brukte retten til innsyn i andre land, sa han.

Han viste blant annet til Bergens Tidende journalistikk på Vardø-radarens rolle i USAs rakettskjold.

- Her hjemme var alle dokumenter i saken strengt hemmelige, men i USA er man åpne om offentlig pengebruk, så der fikk journalistene innsyn, fortalte han.

Interaktivt kart

I sitt arbeid med å lage en oversikt over offentlige registre i verden, har Leer-Salvesen lett etter akademiske artikler som beskriver metodene, men uten å finne noe.

- Det vi har gjort, er ikke et vitenskapelig arbeid. Prosjektet mitt består av en tekst og to kart, sa han.

I artikkelen Bypassing secrecy: How investigative journalists use RTI request across borders, forteller han hvordan man skal gå frem for å hente ut informasjon fra offentlige registre rundt om i verden.

RTI er en forkortelse for «Right to information».

Han har også laget et interaktivt kart over landene med innsynslover.

Ved å klikke på det landet man er interessert i, kan man lese landets offentlighetslov på engelsk, få informasjon om hvor bredt loven favner, om loven gjelder bare landets egne borgere eller alle, om man må oppgi en årsak til at man ber om innsyn, og om det koster penger å be om innsyn.

I landene der loven kun gjelder for landets egne borgere, er det lagt inn link til lokale hjelpere som man kan ta kontakt med for å be om innsyns-hjelp.

Mye hjelp på nett

Å vite hvor man skal starte, kan være et stort problem i seg selv, påpeker han i artikkelen, der han viser til flere online-tjenester som kan hjelpe folk med deres innsyns-forespørsler.

Noen slike er britiske WhatDoTheyKnow, tyske FragDenStaat, AskTheEU for EU-saker, Muckrock fra USA og norske EInnsyn.

I tillegg til nasjonale innsynslover, så finnes det andre verktøy, for eksempel Århuskonvensjonen, opplyste Leer-Salvesen.

Konvensjon om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø, som konvensjonen omtales som her hjemme, er nyttig, mener Leer-Salvesen.

- Konvensjonen gir også et visst innsyn i privat sektor.

Her kan du ta en titt på Leer-Salvesens kart over hvilke land Århuskonvensjonen omfatter.

GDPR som verktøy

Leer-Salvesen skriver også en del om hvordan man kan bruke GDPR for å få innsyn.

GDPR gir privatpersoner rett til innsyn i forhold som angår dem selv via en såkalt subject access request.

Folk flest er ikke klar over denne rettigheten, men journalister kan be en kilde om å søke om innsyn i lagret informasjon om seg selv i for eksempel personalarkivet i et selskap, i arkivet til den lokale fotballklubben, eller i en religiøs sekt, skriver Leer-Salvesen i artikkelen.

Selv gjorde Leer-Salvesen nettopp dette da han arbeidet med en artikkel om Jehovas vitner for Fedrelandsvennen.

Avisen var blitt kontaktet av kvinnelige sektmedlemmer som fortalte om et internt, parallelt rettssystem der et panel på tre menn avsa avgjørelser, og forhindret at flere alvorlige saker ble politianmeldt. Men kvinnene hadde ingen materielle bevis for at avgjørelsene var avsagt.

«Vi hjalp dem med å sende inn SAR-begjæringer i lys av rettighetene under GDPR, og krevde tilgang til all informasjon om dem i menighetens arkiver. Jehovas vitner etterkom forespørslene, og ga ut informasjonen», skriver Leer-Salvesen i artikkelen.

Advokater søker ofte innsyn

Kommunikasjonsrådgiver Henrik Pryser Libell i Fritt Ord tror at Leer-Salvesens verktøy kan være til nytte også for advokater.

- Journalister og advokater, rett nok ofte med hver sin motivasjon for hvorfor de søker, er to av de gruppene som oftest søker innsyn i offentlig dokumenter, sier Libell til Advokatbladet.

Arne Jensen, seniorrådgiver i Norsk Redaktørforening, er kritisk til at det ikke finnes sanksjonsmuligheter mot dem som bryter offentlighetsloven i Norge.

- Når for eksempel kommunedirektøren i Kautokeino ikke bryr seg om å følge loven, da må Presseforbundet gjøre det eneste riktige, nemlig å politianmelde. Hvis det offentlige bryter loven bevisst, er vi på ville veier, sa Jensen i debatten som fulgte.

Kommunedirektøren har uttalt til Kommunal Rapport at man bevisst valgte ikke å etterkomme en begjæring om innsyn, skriver Medier24.