Selmer satser på havvind

Håkon Sandbekk (44) er partner i Selmer og spesialist innen fornybar energi og kraftmarkeder. Inntil 2017 jobbet han i Statkraft nettopp med fornybar energi og havvind, og var i flere år leder for Statkrafts juridiske enhet i Storbritannia.

Nå har han invitert Advokatbladet til en prat om advokaters rolle i norsk og internasjonal satsning på havvind – en energikilde som han mener vil bli en nødvendig del av den industrielle omstillingen i Norge, og som har potensial til å bli et stort, nytt marked for norske forretningsadvokater.

Les også

– Påtvungne underleverandører kan gi store utfordringer ved nye offshore-parker

Debatten om havvind ble sparket i gang på ny etter at Norges vassdrags- og energidirektorat lanserte en nasjonal ramme for landbasert vind i april i 2019. Lokale konflikter blusset opp, og mange pekte på havvind som løsningen, forteller Sandbekk.

– Fremveksten av offshore vind som industri har så langt foregått utenfor Norge. Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland er store på havvind, og er blant de største markedene. Derfor har norske advokatfirmaer lite erfaring på området, annet enn hvis de har bistått norske leverandører til prosjekter i utlandet, sier Sandbekk.

Skyter fart i år

2020 kan bli året som markerer oppstarten på et kommersielt hjemmemarked for havvind i Norge, tror Sandbekk.

– Regjeringen har sagt at to eller tre områder skal åpnes for såkalt forhåndsmelding. Det forventer vi at vil skje i løpet av første halvår i år, dette er i alle fall blitt signalisert. Dette betyr at det raskt vil etablere seg en del aktører som vil gå inn i havvind-markedet og skaffe seg tillatelser til å utvikle prosjekter i norsk sektor. Dette er vi midt oppe i nå, forteller Sandbekk.

Det er i hovedsak tre typer aktører som er aktuelle som utviklere av prosjekter i det norske markedet, forklarer han: Equinor, utenlandske energikonserner, og norske, uavhengige prosjektutviklingsmiljøer.

– Etter at Statkraft solgte seg ut av havvind for et par år siden, er Equinor den eneste store norske aktøren på utviklersiden. Tyske, franske, spanske og nederlandske energikonserner har vært førende innenfor havvind i Nordsjøbassenget det siste tiåret. Vi tror at disse vil se på Norge som et attraktivt marked, gitt at gode rammevilkår kommer på plass, sier Sandbekk.

Fra land til havs

En tredje kategori han trekker frem, er norske, uavhengige utviklermiljøer som har jobbet med utviklingen av landbaserte vindprosjekter, og som nå ser et nytt marked i havvind.

– Norsk leverandørindustri ønsker å ta posisjoner, og enkelte norske kapitalmiljøer ser havvind som en interessant investeringsmulighet i hjemmemarkedet. Det er også norske banker som ønsker å putte lånekapital i dette, og strategiske samarbeid er etablert. Vi rådgir allerede flere typer aktører, og tror vi kan bidra til å skape industriell utvikling. Det morsomme med disse prosjektene er at de er så komplekse, og består av så mange fagområder, sier Sandbekk.

Må kunne flyte

Hvor stort havvind vil bli, avhenger av teknologiutviklingen, påpeker han.

­– Mye av norskekysten har store havdyp og veldig krevende vindforhold. Skal du bygge storskala havvind fra Utsira og nordover må installasjonene være flytende, og kunne levere til et kontinentalt kraftmarked, eller det må utvikles kommersiell teknologi for energilagring i stor målestokk. Pr. i dag finnes det ikke kommersielle, velprøvde løsninger for flytende havvind, forklarer han.

– Jeg tror at havvind kommer til å spille en stor rolle i det paradigmeskiftet som kommer, men ikke den eneste. Olje og gass kan skipes rundt på verdensmarkedene, mens strøm må forbrukes i øyeblikket. Hvis vi får mulighet til å lagre strømmen som produseres i et stort omfang, kan mulighetene bli store, sier han.

Som industri i Norge er havvind i støpeskjeen, og i et uklart, regulatorisk farvann, påpeker Sandbekk.

– Det har vært en høringsrunde til forskriften til havenergiloven, der høringsfristen gikk ut i november i fjor. Men den foreslåtte forskriften lot en del spørsmål forbli ubesvarte, sier Sandbekk.

– Forskriften sier for eksempel ingen ting om tildelingsprosessen, om seleksjon av aktører, om hva som skjer hvis mange søker om det samme arealet, og om hvordan prioriteringen av aktørene som skal gis rett til et prosjekt skal foregå. Da er det viktig at bransjen evner å gå i dialog med Olje- og energidepartementet og politikere for å sikre rammevilkårene.

Enorme investeringer

Selmer jobber i samarbeid med sine klienter for å kunne ta eierskap til lovgiverprosessene som foregår, og aktørene er avhengig av rådgivere med bred kunnskap, poengterer Sandbekk.

I Storbritannia og Tyskland er havvind allerede et stort forretningsområde for advokater.

– En utfordring for advokatene er at prosjektene er så store og grenseoverskridende, med enorme investeringssummer, og har et sterkt innslag av EU-regler. Det er også et stort antall aktører; fra den tidlige utviklingsfasen til konsesjons-, utbyggings- og finansieringsfasen.

Skal du som advokat bistå i hele livssyklusen til et slikt prosjekt, er klientene dine avhengig av at du forstår prosjektet; hva som er risikoområder, verdidrivere, det overordnede rammeverket og hvordan prosjektene skal struktureres for å legge til rette for lånefinansiering, forklarer Sandbekk.

– Industrien er avhengig av å ha leverandører av juridiske tjenester som forstår alle de ulike aspektene av et havvind-prosjekt.

Bygget kompetanse

Ingen andre firmaer har like stor samlet kompetanse og erfaring på området som Selmer, spesielt etter fusjonen med Kyllingstad Kleveland for ett år siden, ifølge Sandbekk.

– Som nevnt har dette å gjøre med at prosjektene hittil har vært utenlandske, og i stor grad bistått av utenlandske advokater, eller inhouse-advokater i for eksempel Equinor, Statkraft og Kværner. Her i Selmer har vi nå et fornybarteam bestående av tolv advokater som er spesialister på alt som rører seg innenfor grønn teknologi, bærekraft og miljø, og et økonomisk analyse- og transaksjonsteam som er spesialisert på kraftbransjen.

– Vårt mål er å levere et totalt juridisk tjenestetilbud i nært samarbeid med andre konsulentmiljøer og tekniske og finansielle rådgivere. Dermed kan vi bistå fra A til Å som rådgivere til denne industrien, sier Sandbekk.