- Foreningen har tatt noen skritt i retning av større åpenhet, for eksempel at disiplinæravgjørelser nå vil bli offentlig tilgjengelige. Det er viktig at vi er åpne der vi kan være åpne. Da øker tilliten til oss.
Helge Aarseth trer tilbake etter fire års lederskap i Advokatforeningen. En periode hvor det til tider har vært ganske turbulent for advokatstanden. Mange harde motbakker. Men 57-åringen stortrives når det er som brattest. En god søndag starter med gudstjeneste og fortsetter med klatring i steile romsdalstinder.
Nå skal Helge Aarseth bli flinkere til å slå av sin mobiltelefon! Den har nesten vært på kontinuerlig i fire år. Han er den første og siste som både har vært formann og leder i Advokatforeningen og skal gyve løs på sin dårlige samvittighet i Molde før det blir velfortjent ferie sammen med sin kone og gode venner på operafestivalen i Verona.
- Det har hopet seg opp store stabler på kontorpulten, saker som venter på en advokat. Men heldigvis har jeg lojale kunder som har hatt stor forståelse for at jeg har vært mye borte fra kontoret, sier den avtroppende tillitsmannen. Vi kan trygt slå fast at Aarseth har gjort et stykke foreningsarbeid som avkrever respekt. Før de fire årene som leder satt han i Hovedstyret i tre år fra 1995 til 1998. Syv år i styret kan vel gi ham abstinensproblemer. Eller kanskje er han glad for at det er over?
- Totalt sett synes jeg ikke at advokatvirksomheten min har lidd på grunn av dette. I firmaet er vi et fellesskap på fire som har forsøkt å tenke som et firma og ikke som enkeltadvokater. Da dekkes det opp, vi tar hånd om saker for hverandre. Det har gått noenlunde greit. Det har ikke vært mulig å trappe ned egen praksis i samme omfang som den tiden foreningsarbeidet tar, så det har vært fire år med utstrakt kvelds- og helgejobbing. Man forventer at lederen har stor tilgjengelighet, og det har jeg forsøkt å leve opp til, sier Helge Aarseth til Advokatbladet.
Lystbetont, morsomt strev
Ikke minst kan dagene fort preges av at mediene tar kontakt og vil ha svar på spørsmål og kommentarer raskt når noe har skjedd.
- Jeg erfarte fort at nøkkelen ligger i å være forberedt. Det å få spørsmål fra journalister om saker som man bare har overfladisk kjennskap til, er aldri morsomt. Vi har etter hvert fått gode rutiner i sekretariatet for å fange opp saker som er i nyhetsbildet. Det er en god hjelp. Iblant kan journalister være nokså pågående, men det er greit. Det er også en del av lederjobben å svare på de ubehagelige spørsmålene.
Det mest tidkrevende har imidlertid vært arbeidet med løpende saker i Advokatforeningen.
Jeg har opplevd tiden i hovedstyret som en utrolig spennende og interessant periode. Selv om foreningsarbeidet krever mye tid, oppmerksomhet og tilgjengelighet og går på bekostning av mange andre gjøremål, så har det hele tiden vært lystbetont for meg å sitte i styret. Vi har samarbeidet godt. Arbeidet har ikke bare vært krevende, det har også vært morsomt. I Hovedstyret er det personer med varierte talenter, replikker har smelt i veggene. På flyet hjem fra et hovedstyremøte har jeg alltid hatt følelsen av å ha vært med på noe morsomt og interessant. Jeg kommer til å savne dette fellesskapet, sier Helge Aarseth.
Møbelsnekkersønn
Han har bodd i Molde siden 1978. Men han er fra Ålesund. Han vokste slett ikke opp i noen juristfamilie. Faren var møbelsnekker, moren hjemmeværende husmor for mann og fire sønner. Alle fire dro ut og tok opp studielån. Én ble lege, én ble sivilingeniør, én ble teolog, og Helge Aarseth ble som nest yngst altså jurist.
- Jeg vokste opp i et miljø hvor det å diskutere var det morsomste vi visste. Hjemme ble det lagt vekt på at skolearbeidet var viktig og jeg fikk tidlig interesse for litteratur og samfunnsspørsmål.
- Så hvorfor jus?
- En eldre bror som studerte medisin i Oslo bodde hos en advokat på Slemdal. Han sa til meg en gang jeg var på besøk at hvis han hadde hatt tre liv, så ville han blitt advokat i alle tre. Det var jo en god anbefaling. Jeg hadde den gang nokså urealistiske oppfatninger om hva det ville innebære å være advokat, men jeg følte at studiet virket interessant. Jeg har aldri angret på dette valget, sier Aarseth.
I motsetning til mange andre jurister gir han seg selv denne egenattesten: - Jeg var en veldig flittig student. Lange dager på lesesalen. Det var spennende å være student da 68’erne bølget inn på universitetet. Jeg hørte på debattene i Studentersamfundet og fikk med meg høydepunkter som duellen mellom Georg Apenes og Trond Øgrim. Men selv havnet jeg ikke ute på noen fløy.
Jeg var betrakteren. Ikke så radikal, men likevel en som fant det naturlig å stille spørsmål om etablerte sannheter og ordninger. Jeg var nok ganske idealistisk og tenkte at jeg skulle bruke jusen i en sosialrettslig sammenheng.
Helge Aarseth var opptatt av å studere. At han ikke ble rød av det kan kanskje også skyldes at han leide en annenetasje på fornemme Ris sammen med fire medstudenter. Resultatet var godt da han ble cand. jur. i 1974.
Opp Nordveggen
- Etterpå har jeg tenkt på at jeg kanskje burde ha utnyttet friheten som student litt mer. Men jeg kjøpte da en seilbåt som lå på Killingen på Bygdøy. En tolvogenhalver. Den ble pusset og stelt og brukt flittig i helgene av flere. På Sankthanskvelden var det tur til Middagsbukta. Jeg har faktisk båten fremdeles. Den er akkurat blitt reparert, så i sommer skal den ut på Romsdalsfjorden.
12,5-kvadratmetere er det ikke mange velholdte eksemplarer igjen av. Gamle seilere får tårer i øyekroken når de ser en skinnende flott kutter, knarr, drake eller IOD på fjorden. Eller en sjelden 12,5-er. 12,5-eren er ikke så stor, og Aarseths eksemplar har et visst preg av manglende tid til vedlikehold. Den bærer likevel navnet ”Stradivarius”, men med en viss undertone av selvironi.
Han fikk også en annen fritidssyssel i Oslo som student, han ble klatrer.
- Jeg kaller meg fortsatt klatrer, men er blitt mer moderat med årene. Jeg har klatret mye i Romsdalsalpene og har klatret Nordveggen på Romsdalshorn, sier han og antyder at Nordveggen ikke er noe for begynnere.
- I Oslo fikk jeg kontakt med klatremiljøet på Kolsås. Klatring gir meg en utrolig frihetsfølelse og en veldig glede. Det er spenning, det er bratt og jeg er definitivt ute i naturen.
- Aldri uhell?
- Nei. Men det var en spesiell opplevelse en gang ned fra Romsdalshorn. Jeg klatret sammen med en av sønnene mine og en nabo som også hadde barn med. Vi brukte for lang tid og måtte overnatte på en hylle oppe i veggen da det ble mørkt. Klokken to om natten kom det en bil oppover dalen, og vi fryktet at lensmannen hadde satt i gang en unødvendig leteaksjon. Men det skulle vise seg at det var den berømte klatreren Stein P. Aasheim som var blitt bedt om å ta en tur for å finne ut om alt var i orden med oss, og han kommuniserte genialt flere kilometer under oss. Først parkerte han med lysene på mot veggen. Vi signaliserte tilbake med lys. Så snudde han bilen helt og ventet. Da vi ikke ga nytt signal, kjørte han tilbake til Isfjorden og kunne berolige engstelige ektefeller/mødre i Molde om at alt så ut til å være ok . Snakk om nonverbal kommunikasjon!
Sosialrett og skatterett
Helge Aarseth kunne kanskje ha tilbrakt hele sitt yrkesliv på Juridisk fakultet i Oslo. I siste avdeling av jusstudiet var han vitenskapelig assistent ved Institutt for privatrett, der professor Carsten Smith var instituttbestyrer.
- Det var en flott tid med mange utfordringer. Nye perspektiver på jusen åpnet seg for meg. Smith foreleste i spesialfaget bank- og pengerett, og det hadde på mange måter vært nærliggende å velge det også for meg. Jeg følte likevel at min interesse gikk mer i en sosialrettslig retning. Så jeg mannet meg opp og fortalte Smith at jeg vurderte å velge sosialrett som spesialfag. Han var raus og hadde ikke innvendinger mot at jeg valgte et spesialfag som hørte inn under et annet institutt.
Aarsets første juristjobb var som konsulent i Skatteavdelingen i Finansdepartementet. Etter to år ble det ledig et vikariat som universitetslektor med undervisning i skatterett. Frederik Zimmer skulle ha fri i to år for å skrive sin doktoravhandling.
- I et tilfelle av overmot søkte jeg stillingen og fikk den.
Det var svært spennende da jeg sto i et stort auditorium for første gang og skulle holde forelesning. Skatterett var obligatorisk, men oppmøte var frivillig. Ville studentene komme tilbake til neste forelesning, eller ville de forsvinne en etter en? De ble værende, og jeg ble lettet. Jeg ble fascinert av universitetslivet. Der var det tid og mulighet til virkelig å gå i dybden. Men det var advokat jeg ville bli, advokat på Nordvestlandet etter noen år i Oslo. Jeg ville nærmere det praktiske liv. Mot slutten av vikariatet ble det ledig stilling for advokatfullmektig i Advokatfirmaet Wold og Larhammer i Molde. Så flyttet vi dit samtidig med at vi fikk vårt første barn.
Vi forestilte oss den gang at det var lettere å få til kombinasjoner mellom arbeid og familieliv i en småby enn i Oslo. Det er sider ved Oslo som jeg har savnet, kulturtilbudet og faglige tilknytninger, men jeg har ikke angret. Jeg har vært heldig og fått faglige utfordringer selv om jeg valgte provinsen. Naturen og fjellene var også en viktig grunn til å velge Molde.
- Kan man si det når man er fra Ålesund?
- Nei, egentlig ikke. Fogderistriden mellom de to byene er stadig levende, lokalpressen sørger for å nøre opp under gamle motsetninger som særlig blir tydelige når det gjelder fordeling av offentlige institusjoner, sykehusressurser for eksempel.
- Og på fotballkamper?
- Ja, i fjor var det litt vanskelig for meg med både Ålesund og Molde i eliteserien. Det var storinnrykk fra Ålesund på Molde stadion da AaFK var på besøk. Tapet på overtid ble dårlig likt i Molde. En nedtur for hele byen, også for meg. Men jeg er mer opptatt av annen kultur. I Molde har vi Teatret Vårt, Jazzfestivalen og en årlig litteraturfestival. Operaen Kristiansund ligger bare en time unna. Det er ikke så verst.
Etikk, etikk, etikk
- Du har måttet forholde deg til en del ubehagelige overtramp i din ledertid. Har dette plaget deg?
- Nei, jeg er ikke ergerlig over slikt, sier flegmatikeren Helge Aarseth.
- Det er over 5000 medlemmer i Advokatforeningen. Det ville vært rart om alle var prakteksemplarer. Men mer enn før er advokatene i en offentlig setting. Feiltrinn begått av enkeltadvokater slås stort opp og preger derfor generaliserende oppfatninger om oss blant folk flest. Derfor er det viktig at advokatstanden og foreningen viser et tydelig engasjement. Folk må ha lov til å forvente mer av en advokat enn av andre med hensyn til korrekt opptreden nettopp fordi advokaten har en spesiell rolle.
- En del medlemmer synes at det har vært i overkant mye etikkfokus i en periode?
- Jeg skjønner at noen synes at det er blitt mye etikkdebatt av en del overtramp. Men engasjementet er nødvendig, og jeg tror at det har en effekt. Det er i advokatenes egeninteresse at yrkesetikken er på plass, det fungerer ikke uten tillit til oss.
- Hva er det viktigste som har skjedd i Advokatforeningen i disse fire årene?
- Skrittene i retning av større åpenhet er viktige. Lukkede ordninger fører til misoppfatninger og svekket tillit. Vi kan nå avlive myten om at vår disiplinærordning medfører at innklagede advokater blir behandlet mildt fordi de blir vurdert av kolleger. Overtredelser blir ikke mildt bedømt, snarere tvert imot. Det var bra at vi fikk en disiplinærnemnd der advokater er i mindretall. Praksis fra nemnden har vist at reaksjonene fra foreningens egne disiplinærutvalg er minst like strenge. Det er dessverre ikke lett å få oppmerksomhet om slike konklusjoner. Det er blitt slik i mediene at det er det negative som gir oppslag. Ting som fungerer godt er ikke så interessant, beklager Aarseth.
- Det er gjort noen grep for å styrke bevisstheten omkring yrkesetiske spørsmål. Vi har lagt etikk inn i obligatorisk etterutdannelse. Vi har laget en mal for forholdet mellom prinsipal og fullmektig for å fremheve at yrkesetikken er en viktig del av advokatopplæringen. Vi registrerer også med tilfredshet at etikken skal komme sterkere inn i jusstudiet.
- Hva tror du skjer inne i hodet til en advokat før et overtramp som kan gi økonomisk vinning?
- Jeg vil svare slik. Det er nok noen som velger jus og senere advokatyrket ut fra et ønske om å tjene godt. Det er ikke galt i seg selv , men hvis ønsket om høy inntjening blir for sterkt fremtredende, kan noen falle for fristelser til å ta snarveier.
Jeg er opptatt av arbeidet med å øke det etiske refleksjonsnivået. Når det skjer brudd på regler for god advokatskikk tror jeg dette mer skyldes mangel på bevissthet enn mangel på kunnskap om innholdet i de etiske reglene.
- Er advokater generelt samfunnsengasjerte i tilstrekkelig grad?
- Det er bare én advokat på Stortinget, men mange advokater er engasjert i lokalpolitikk, så jeg vil hevde at dette fremdeles er en samfunnsbevisst yrkesgruppe. Men jeg hadde gjerne sett enda mer samfunnsengasjement i våre rekker enn i dag.
Advokatforeningen er definitivt opptatt av å ta samfunnsansvar. Vi har forsøkt å forbedre pro bono-arbeidet, frivillig gratisarbeid. Vi har nå advokatvakt mer enn 30 steder rundt i landet, gratis råd til hvem som helst. God reklame for standen. Det nedlegges også et stort og viktig arbeid i våre lovutvalg med å lage utkast til Advokatforeningens høringsuttalelser i lovsaker.
To arenaer
Selv har Helge Aarseth tydeligvis tenkt til å fortsette sitt samfunnsengasjement i fritiden. Han gjør det på to forskjellige arenaer. Han har vært aktiv i organisasjonslivet bestandig.
- Jeg er nestleder i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke og er inne i min andre periode i rådet som arbeider med Kirkens forhold til andre kirke- og trossamfunn og Kirkens internasjonale arbeid. Særlig viktige satsingsområder nå er HIV/Aids-bekjempelse og generelt hjelpearbeid. Det er viktig å bygge ned religiøse motsetninger. Her hjemme har det i flere år vært en religionsdialog med representanter for blant andre muslimer, jøder og Humanetisk Forbund. Også internasjonalt er det viktig at det ikke bygges opp stereotype fiendebilder basert på religiøs tilhørighet. Selv om det er nesten håpløst i Palestina og vanskelig i en rekke andre land, så må vi forsøke å føre dialogen videre. Men det er ikke lett, og motsetningene skyldes ofte historiske og kulturelle realiteter i tillegg til religiøse forskjeller.
Jeg har vært aktiv kristen hele livet, men jeg plasserer ikke folk i to leire – de som tror og de som ikke tror. Jeg forsøker å møte medmennesker som dem de er. Jeg vil selv ikke bli plassert i en bås og forsøker å være åpen for andres meninger, sier Aarseth.
Den andre arenaen er i høyeste grad også internasjonal. Helge Aarseth ble i januar norsk delegasjonsleder i den europeiske advokatforeningen CCBE, som nå er et talerør for svimlende 700.000 advokater etter at en rekke nye land er kommet med.
- Det er et viktig arbeid å ivareta advokaters interesser på europeisk nivå. Verne om uavhengigheten og de andre grunnleggende advokatverdiene. CCBE har også en viktig funksjon i det å være høringsinstans for EU-direktiver. CCBE har innflytelse. Norske advokater bør bli flinkere til å delta i internasjonalt arbeid der advokaterfaringer er relevante for demokratibygging og vern av menneskerettigheter, synes jeg.
Pinlig 1
- Hjemme er Advokatforeningen en vaktbikkje for rettssikkerheten i samfunnet. Rettssikkerhet er et sterkt ord, vi skal ikke i utide rope at enhver effektivisering innen rettspleien er en trussel mot rettssikkerheten. Men jeg ser en stor fare i at vi her i Norge blir for pragmatiske og mister viktige prinsipper av syne. Et eksempel: Kort frist for fremstilling for varetektsfengsling er et prinsipp om maktfordeling. Politiet skal ikke selv bestemme om vilkårene for fengsling er til stede. Det skal uavhengige domstoler gjøre. Vi har et humant politi, men alle land har ikke det. Derfor er det viktig å vise solidaritet ved ikke å lede an i å uthule viktige rettssikkerhetsgarantier.
Det står i Den europeiske menneskerettighetskonvensjons artikkel 5 at en som pågripes for fengsling straks skal fremstilles for en dommer som skal avgjøre om betingelsene er oppfylt. I norsk straffeprosess var det tidligere et krav om fremstilling innen 24 timer. I 2001 utvidet vi fristen til tre dager. Jeg har møtt kolleger fra afrikanske og asiatiske land som sier at de ”stresser” 24-timersregelen for å unngå vilkårlig fengsling under dårlige forhold. Da gir det meg dårlig smak i munnen å måtte fortelle at norske politikere har gått fra 24 timer til tre dager. Det er få saker i min ledertid som har engasjert meg mer enn denne. Jeg beklager sterkt at våre argumenter ikke fikk gjennomslag, sier Helge Aarseth og blir faktisk lite grann opphisset.
Pinlig 2
- Norske politikere vedtok også merverdiavgift for vanlige advokattjenester i din ledertid. Det ga deg vel også dårlig smak i munnen?
- Ja, det var en stor skuffelse og fullstendig urimelig. Det er helt meningsløst at vanlige folk med store problemer i privatlivet, for eksempel barnefordeling etter en skilsmisse, skal måtte betale 24 prosent moms på toppen av salærer som er høye nok. Moms på juridisk bistand til å løse vitale problemer for folk er uakseptabelt.
Vi hadde alle argumentene, men fikk ikke gehør i Stortinget og Finansdepartementet. Det virker som om advokaters engasjement lett fører til beskyldninger om å ville mele vår egen kake. Den eneste forklaringen på at moms ble innført uten større motstand må være at de som rammes ikke er en organisert gruppe, da er det vanskelig å målbære argumenter. De som rammes ble usynliggjort i debatten. Dessverre ble det ikke nok støy omkring saken.
Men denne saken er ikke død. Et privat lovforslag nylig fikk bare Fremskrittspartiets stemmer. Men det vil stadig komme nye eksempler på urimelige utslag for privatpersoner. Dette vil kunne danne grunnlag for nytt press og endring, mener Helge Aarseth.
- Vi lyktes bedre med våre protester mot budsjettforslaget i Stortinget høsten 2000 som ville uthule en avtalt opptrappingsplan for den offentlige salærsatsen. Planen fra daværende regjering var å spare ca 30 millioner kroner på en utflating av opptrappingsplanen, noe vi mente var både løftebrudd og sterkt urimelig. Vi gikk så langt som til å legge kontakten med Justisdepartementet på is i en periode. Kuttet kom ikke, og det var flott.
Jeg er også fornøyd med det såkalte Orderud-seminaret som vi arrangerte sammen med Redaktørforeningen og Journalistlaget. Viktige spørsmål som angår pressen og rettspleien ble diskutert på tvers av profesjonsgrenser.
- Mediene bruker terningkast for ulike prestasjoner. Hvor mange øyne gir du til advokatstanden?
- Fem, vi har et forbedringspotensial. Det er det store antall som arbeider samvittighetsfullt som står bak denne karakteren, ikke de som havner på avisenes førstesider etter å ha blamert seg.
Jeg synes det var et flott resultat i en meningsmåling der folk som nylig hadde brukt advokat ble spurt om hvor fornøyd de var med bistanden de hadde fått. Langt de fleste sa at de var meget godt fornøyd. Tankevekkende når den generelle folkemeningen om oss oser av kritikk. Advokater kan etter min mening godt konkurrere hardere på pris og være mer åpne om prisene våre. Vi kan også bli flinkere til å gi forpliktende prisoverslag.
- Du har selv spesialisert deg i skatterett. Et tørt spesialfelt?
- Min erfaring i jusen er at hvis man går i dybden på et område, så blir det spennende. Du identifiserer problemstillinger og anvender rettskilder, sier advokaten som var leder av Oljeskattenemnda fra 1993 til 2000.
Men jeg har drevet med mye annet i min praksis, sier partneren i Larhammer og Aarseth. En av prøvesakene for å få møterett for Høyesterett var fallskjermhoppersaken. Staten reiste erstatningssak mot to hoppere med krav om dekning av redningsutgifter etter at de ble sittende fast i ura under Trollveggen etter mislykkede hopp. Ikke vanskelig for klatreren Aarseth å engasjere seg i dén saken.
- For meg har prosedyre vært den morsomste og mest utfordrende del av advokatyrket, sier han.
Har kjøpt et lån
Hvis vi hadde spurt ham om hva han er aller mest glad i, ville han nok ha valgt å si at han har tre kjekke og flinke sønner som på hvert sitt felt er i gang med sine studier. Han ville ha sagt at han stadig er gift med deres mor, Elen. Kanskje ville han også ha nevnt utsikten til Romsdalsfjorden og fjellene fra sitt hjem. Og muligens også at ekteparet Aarseth sammen med to vennepar kjøpte noe som heter nordmørslån for halvannet år siden. Et slikt lån får man ikke i Romsdals Fellesbank, der han sitter som styreformann på sjette året.
- Det er et stort fritidshus ute på Hustadvika, et fraflyttet våningshus ved sjøen med jordvei. Vi må i båt for å komme dit. Vi har vært der altfor lite. Det skal vi gjøre noe med i sommer.
Hvem vet? Kanskje pusser han støv av klarinetten sin også. Men nå må andre lede eventuell allsang og gjettekonkurranser på Hovedstyrets middager.
- Nå må Advokatforeningen klare seg uten deg. Går det bra?
- Helt sikker, smiler Helge Aarseth.
- Det er fint at foreningen nå får en leder med tilhørighet i et av de store advokatfirmaene i Oslo. Jeg ser det som et uttrykk for at også disse firmaene ser verdien av foreningens arbeid. Jeg håper at Advokatforeningen skal oppleves som relevant for medlemmer i små, middels store og store firmaer, sier han.
En ordensmann
Avtroppende leder er en meget ordentlig mann, presiserte redaktøren før intervjuet. Og alltid vel forberedt. Begge deler stemte.
- Fikk du noe ut av dette da? spør Helge Aarseth til slutt.
