Publikum frifant for sovevoldtekt

Alle politikerne i «juryen» dømte skyldig, mens publikum frifant da Advokatforeningen arrangerte en fiktiv rettssak om sovevoldtekt under Arendalsuka.

«Søndag 10. april 2015 ca. kl. 02.00 i Fjellvegen 18 i Arendal førte William Hafslund (25 år) penis inn i vagina og slikket kjønnsorganet til Emma Borg (19 år) mens hun på grunn av søvn og beruselse var ute av stand til å motsette seg handlingen.»

Slik lød tiltalebeslutningen i rollespillet som utspant seg i Arendal gamle rådhus. På halvannen time fikk publikum og et politikerpanel oppleve en komprimert versjon av en rettssak, der rollene var besatt av kjente jurister og lokale skuespillere, og der de selv hadde rollen som dommere.

Hemsedal-saken

– For nøyaktig 150 år siden kom Fjodor Dostojevskij ut med romanen Forbrytelse og straff. Det finnes knapt noe tema gjennom menneskehetens historie som har fenget mer. Og engasjementet rundt disse spørsmålene har vært ekstra stort de siste ukene, på grunn av den omstridte voldtektssaken i Hemsedal. Jeg vil understreke at vi lagde planene for dette rollespillet før denne saken kom opp, og dette har ingen ting med den saken å gjøre, sa Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort, da han ønsket publikum velkommen.

Han la til at mye av det som skulle drøftes i rollespillet, berører de samme spørsmålene som i Hemsedalsaken.

– I vårt rollespill har vi lagt oss så tett på virkeligheten som mulig. Temaet vi har valgt, er sovevoldtekt, og vår sak er ikke hentet fra én reell sak, men fra flere saker. Men de to partene, hendelsesforløpet, vitneutsagnene og andre bevis, kan ha vært akkurat slik de blir presentert her i dag, sa Hjort.

La seg i ukjent seng

Og så var den fiktive rettssaken, ledet med kyndig hånd av tingrettsdommer Inga Bejer Engh, i gang. Slik utspant historien seg:

På tiltalebenken satt altså William (25), forsvart av advokat Berit Reiss-Andersen. På motsatt side satt det påståtte offeret, Emma (19), som etter en fest i kollektivet der William bodde, ble hinsides full, og sluknet i en seng, som tilfeldigvis var Williams.

Ved Emmas side satt bistandsadvokat Sjak R. Haaheim, mens politiadvokat Sturla Henriksbø fra seksjon for vold- og seksualforbrytelser ved Oslo politidistrikt, spilte rollen som aktor.

Det ble ført to vitner; Emmas venninne, og Emmas tidligere samboer. Venninnen hadde vært tilstede på festen, og sett til Emma flere ganger etter at hun sovnet i Williams seng. Emma hadde sovet i sitt eget oppkast, hun hadde tørket bort det meste, men Emma var så full at hun ikke klarte å få henne med seg hjem, forklarte hun.

Løftet på baken

[caption id="attachment_8189" align="alignright" width="777"] Mange i salen sa at de fikk klump i magen av forklaringen til fornærmede "Emma", spilt av skuespiller Marte Henriksen.[/caption]

Emmas tidligere samboer fortalte at Emma forut for hendelsen hadde hatt et problematisk forhold til sex, og at de nærmest ikke hadde hatt et seksualliv.

Emma selv gjorde inntrykk på salen: I en tårevåt og hikstende forklaring fortalte hun at hun hadde hatt mensen sammenhengende i tre uker før hendelsen, at hun hadde på seg en tampong hele natten, og at hun ikke hadde noe som helst ønske om å ha sex med William. Hun hadde sendt sms-er til venninnen og kjæresten neste morgen og fortalt at hun hadde blitt voldtatt.

William forklarte at Emma lå i hans seng da han skulle legge seg, og at han derfor la seg ned sammen med henne, sovnet, men etter en stund våknet. Da gjorde han tilnærmelser til Emma, noe han oppfattet at hun besvarte med lyder og kroppsspråk. Emma løftet på baken slik at han fikk av henne trusen, sa han. Han oppfattet at hun ville ha sex med ham, og karakteriserte det som hadde skjedd som «fyllesex».

­– Så få beviser kan det være i en slik sak, der påstand står mot påstand, sa dommer Inga Bejer Engh, henvendt til publikum, da vitneførselen var over.

Gråsoner i flere lag

Aktor la ned påstand om fire års fengsel, mens bistandsadvokaten fremmet et krav om 150.000 kroner i oppreisning på vegne av Emma.

I sin prosedyre sa forsvarsadvokat Berit Reiss-Andersen at det er «lag på lag med gråsoner mellom entusiastisk samtykke mellom partene og den opplagte voldtekten».

Dommer Inga Bejer Engh påpekte at tiltalte i straffesaker alltid skal dømmes som om de er edru, og ved sine fulle fem.

Flertallet for snaut

Publikum avga stemmer via sine mobiltelefoner, men før disse ble offentliggjort, skulle politiker-panelet avsi sin dom ved håndsopprekning.

Samtlige åtte i politiker-panelet; seks ungdomspolitiker og de to stortingsrepresentantene Bård Vegard Solhjell (SV) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF), svarte ja på skyldspørsmålet, og var enige om at fire år var en passende straff.

Publikum, derimot, var ikke like skråsikre: Mens 57 prosent mente at den tiltalte var skyldig, svarte hele 43 prosent nei på skyldspørsmålet.

Både i en jurysak, som krever to tredjedels flertall, og en meddomsrett, som krever kvalifisert flertall, ville et slikt resultat ha ført til frifinnelse.

Ingen "fylla har skylda"

[caption id="attachment_8190" align="alignright" width="777"] Skyldig! Politiker-panelet var for en gangs skyld helt enige.[/caption]

Nettopp at den tiltalte skal vurderes som om han var edru, ble avgjørende for Solhjell (SV) og Ropstad (KrF).

– Han skal dømmes som om han var edru, selv om han var veldig full, og da er det åpenbart for meg at han må ha forstått alle tegnene på at det ikke var gitt samtykke, sa Solhjell, noe Ropstad sa seg enig i.

Kristian Tonning Riise, leder i Unge Høyre, sa at han trodde at den tiltalte «ikke helt hadde forstått alvorlighetsgraden i det han hadde gjort», og at «jeg tror ikke han hadde til hensikt å gjennomføre en voldtekt».

En av fire vil kutte minstestraffen

Et flertall blant publikum (44 prosent) mente at fire års fengsel var en passende straff, mens 29 prosent stemte for tre års fengsel. Men nesten en av fire – 24 prosent – valgte svaralternativet «dagens minstestraff er for høy».

Unge Høyre-leder Riise uttrykte skepsis til minstestraffen.

– Jeg er usikker på om det er riktig å ha en minstestraff, fordi det fører til at færre mennesker blir dømt, sa han.

Kjell Ingolf Ropstad, som sitter i justiskomiteen, sa at han var «enig i at minstestraff ikke er bra».

– Men når dere velger å gi lavere straffer enn vi mener er riktig, så bruker vi minstestraff, i alle fall midlertidig, til å presse dere til å få opp dommene, sa han, henvendt til dommerbordet.

En vekker

– Når du sitter og hører forsvarer og aktor på den måten, så er alt mye mer komplekst, og dette gikk rett inn i diskusjonen om i hvor stor grad lekfolk skal være med å dømme i det hele tatt. Alle hadde hatt godt av å oppleve dette skuespillet, det var en veldig vekker for meg, som aldri har vært i en rettssal før, sa en mann på tilskuerbenken.

Berit Reiss-Andersen sa at Advokatforeningen med vilje har laget skuespillet med veldig lite faktum, fordi få bevis er vanlig i de såkalte nachspiel-voldtektssakene. Hun ba publikum spørre seg om fire års fengsel, som i dag er normen i slike saker, er riktig.

– Retten skal dømme etter loven, og lovgiverviljen. Det er kanskje derfor dere mener fire år er riktig, eller er det riktig fordi det er rettferdig? Fra deres hjerter? Det er ganske grove narkotikaforbrytelser som straffes med to års fengsel, som skaper mye skade, stort farepotensial, avhengighet og sosial nød. Veldig grov vold og enkle ran gir to års fengsel. I det perspektivet, er fire år for en voldtekt av denne karakter, et riktig nivå, spurte Reiss-Andersen.

[caption id="attachment_8191" align="alignright" width="777"] En av publikummerne fortalte at hun hadde stemt «nei» på skyldsspørsmålet blant annet fordi vitnenes tidsangivelser ikke var helt konsistente.[/caption]