- Hijabforbudet for politi og dommere truer ytringsfriheten

Et KrF-utvalg har nylig foreslått at politi og fagdommere bør få bruke hodeplagg som en del av uniformen. Debatten om hijabforbud for dommere har dermed blusset opp på nytt. Min kommisjonskollega, Vebjørn Selbekk er neppe begeistret for forslaget, og mener «hijaben er et underkastelsesmerke under den muslimske guddommen uansett hvordan man snur og vender på det».

Selbekks uttalelse er problematisk av flere grunner, hovedsakelig fordi den er rent subjektiv, og fordi muslimer ikke betegner hijab som et «underkastelsesmerke». Dessuten er det et demokratisk problem at mange muslimske kvinner ikke får bli dommere i retten. Derfor seg jeg ingen grunn til at KrFs forslag skal skrotes.

Dommeres ytrings- og religionsfrihet

Begrunnelsen for det eksisterende hijabforbudet er at rettssystemet skal fremstå som objektivt og nøytralt. Grl. § 2 om religionsfrihet og grl. § 100 om ytringsfrihet peker imidlertid i en annen retning. For teknisk sett innebærer forbudet at dommere ikke kan gi uttrykk for sine religiøse synspunkter i offentligheten gjennom eksempelvis leserinnlegg og debatt, ettersom det vil true deres nøytralitet. Retten til å ytre seg og utøve sin religion gjelder ikke for alle borgere når ikke denne retten gjelder fagdommere.

Rammer muslimske kvinner

Det er ingen hemmelighet at forbudet mot religiøse symboler vil ramme muslimske kvinner hardest, fordi mange av disse er sterkt troende og bærer hijab. Det er ikke like viktig for en kristen å gå med kors som det er for mange muslimske kvinner å gå med hijab.

Siden 2013 har hele debatten om religiøse symboler i retten blitt omtalt som «hijabforbud». Det er tydelig diskriminerende overfor en minoritet i samfunnet. Ikke minst er det en ekskluderende symbolpolitikk som forsterker polariseringen mellom minoriteter og majoriteten.

Frankrike innførte et forbud mot religiøse symboler i offentlige skoler i 2004. Sikhene kunne ikke bære turban, jødene fikk ikke gå med kipaen mens muslimene måtte legge igjen hijaben hjemme. Forbudet førte til at mange troende så seg nødt til å gå på privatskoler. En slik løsning skaper et splittet og enfoldig samfunn. Norge som er verdens mest demokratiske land, bør unngå tiltak som ligner dette.

Minoriteter er allerede underrepresentert i det norske rettssystemet. Beslutningstagere som dommere og politi bør gjenspeile det mangfoldige samfunnet vi lever i. Det er helt grunnleggende for en demokratisk og liberal rettsstat. Veien om hijabforbud for dommere er derfor ikke veien å gå.

Det eksisterende hijabforbudet fratar mange muslimske jenter drømmen om å bli dommer.