Mener livskvaliteten øker med fysiske møter

TRONDHEIM: – Her på vårt kontor i Trondheim har vi nok også færre utfordringer med reisevei og tidskabal som argumenter for hjemmekontor-bruk, sier advokat Maiken Lenes.

I likhet med partner og kontorsjef André Michaelsen er hun godt fornøyd med løsningen de har valgt for den nye arbeidshverdagen i kjølvannet av pandemien.

– Vi ønsker at folk i utgangspunktet skal komme på jobb, og vi opplever at dette er det de aller fleste har lyst til selv også. Vi legger selvfølgelig til rette for hjemmekontor for medarbeidere som i perioder eller i spesielle livssituasjoner har behov for det, men vi har foreløpig ikke sett noe behov for å sette en fast struktur med regler for hvordan vi ønsker ha det, forteller Lenes.

Ifølge Michaelsen er de fleste enige om at kontakten man får ansikt til ansikt har en helt spesiell verdi.

– Vi tar nærmest ingen telefonsamtaler lenger, fordi vi opplever at vi er nødt til å se hverandre for å kunne kommunisere ordentlig, og for å kunne oppfatte kroppsspråk og hvordan folk responderer.

– Når åtte timer daglig skal tilbringes på jobb, vil jeg også tørre å påstå at livskvaliteten blir større av å møte hverandre fysisk, legger han til.

Servicebasert og klientstyrt hverdag

Dette gjelder ikke bare det kollegiale på kontoret, men også i møte med klientene, understreker Michaelsen.

– Vi sitter ofte nær klientene i krevende situasjoner, med spørsmål og utfordringer som er viktige for dem. Ofte ønsker de å prate ansikt til ansikt med mennesker. Nærhet og tillit går gjerne hånd i hånd når man skal forsøke å løse et problem i fellesskap, sier han.

Han mener det kanskje kan sammenlignes med en konsultasjon hos fastlegen:

– Korte og enkle spørsmål kan man ta på telefon som et supplement til den øvrige oppfølgingen, mens virkelige problemer og bekymringer oftest egner seg best for en fysisk legetime, forklarer han.

Advokatene har i større grad blitt nødt innrette seg etter klientenes behov på denne fronten, påpeker Lenes.

– Ofte opplever både klientene og advokatene at saksarbeidet går mer sømløst når alle er på kontoret. Derfor er det viktig for oss å være tilgjengelig for fysiske møter i kjernetiden dersom klientene ønsker det, men samtidig kunne tilby digitale møter hvis det er å foretrekke. Advokatyrket er på mange måter et serviceyrke, så da er det naturlig at mye av arbeidet og måten vi jobber på også er klientstyrt, sier hun.

Forståelse for lavere hjemmekontor-terskel i Oslo

Ifølge Lenes er det i tillegg et poeng med fysisk tilstedeværelse for å kunne opprettholde og videreutvikle kulturen på arbeidsplassen.

– Særlig for fullmektigene er det viktig å få mulighet til å henge rundt advokater og partnere for å kunne lære mest mulig og utvikle seg i rollen som advokat. Da hjelper det ikke hvis de unge fullmektigene er de eneste som kommer på kontoret. Mye handler om kultur og om å opprettholde et godt og tett arbeidsmiljø, noe alle i firmaet må være bevisste på, forklarer hun.

Michaelsen tror samtidig at terskelen for å komme på kontoret kan være noe lavere i mindre byer der reiseveien til og fra arbeidsplassen er kortere – selv om man i praksis har mulighet til å velge hjemmekontor hvis man har lyst.

– Det er jo forståelig at folk som jobber for eksempel i Oslo, men er bosatt utenfor byen, vil foretrekke hjemmekontor for å spare reisetid og for å få kabalen på hjemmefronten til å gå opp. Hvis du regner på det, og ser at du sparer over ti timer i uka på å jobbe hjemmefra, så blir det jo helt klart mer attraktivt å droppe reisen inn til kontoret.

– Denne faktoren er nok ikke like fremtredende i Trondheim, fordi avstandene er mye kortere her enn det som typisk er tilfelle for de som bor og jobber i Oslo-området.