– Flere betenkeligheter ved å senke beviskravet i inndragningssaker 

I en pressemelding fredag formiddag varslet regjeringen om fremleggelse av en ny stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, som en oppfølger til stortingsmeldingen «Felles verdier – felles ansvar» som ble lagt frem i vår.

I den forbindelse sendes det blant annet på høring en rekke lovforslag knyttet til sivilrettslig inndragning, hvor disse er utarbeidet av en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe. Gruppens sammensetning og en oppsummering av forslagene finner du lenger ned på siden.

Et av forslagene innebærer å senke beviskravet for inndragning av verdier som stammer fra kriminalitet.

Rent konkret foreslår ekspertutvalget at det strafferettslige beviskravet om at det må bevises ut over enhver rimelig tvil at verdiene stammer fra kriminalitet, reduseres til et krav om sannsynlighetsovervekt eller klar sannsynlighetsovervekt.

Ergo innebærer dette at beviskravet vil kunne bli senket fra nær hundre prosent, til over femti, eller om lag sytti til åtti  prosent.

Ifølge regjeringen vil dette gjøre det enklere å inndra penger fra kriminelle, slik at pengestrømmen stopper.

– Regjeringen vil gå hardt til verks mot kriminelle og strupe muligheten for å tjene penger på kriminalitet, uttaler justisminister Emilie Mehl.

– Vanskelig å oppfylle beviskravet

Noe av bakgrunnen for ekspertgruppens lovforslag er at det kan være krevende å bevise utover enhver rimelig tvil at verdier stammer fra kriminalitet. For eksempel fordi kriminaliteten er begått i utlandet, eller som ledd i organisert kriminalitet med flere aktører involvert.

Emilie Hulthin og Celine Krogh Fornes, som begge arbeider med strafferett og økonomiske straffesaker i Advokatfirmaet Hjort, er enige i at det kan være behov for effektivisering av inndragningsreglene vi har i dag.

– Straffbare handlinger skal ikke være lønnsomme og inndragning er et viktig virkemiddel for å forhindre dette. Det er likevel svært viktig at effektivisering ikke går på bekostning av rettssikkerheten, sier Hulthin og Fornes.

– Flere betenkeligheter ved forslaget

Fra forsvarerperspektivet øyner de to Hjort-advokatene flere betenkeligheter ved et forslag om å senke beviskravet.

– Beviskravet bør i alle fall ikke være lavere enn et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt, understreker de.

I tillegg trekker de frem at forslaget åpner for at en person frifinnes for straff, men idømmes inndragning i én og samme sak. 

– Inndragning er ikke definert som straff etter norsk rett, men den som får verdier inndratt vil utvilsomt kunne oppleve det som straff. Inndragning kan være like inngripende og stigmatiserende som straff i form av fengsel eller bøter, forklarer  Hulthin og Fornes.

Dessuten kan et lavere beviskrav medføre risiko for at myndighetene inndrar verdier eller gjenstander som er ervervet helt lovlig, tilføyer de.

– Utfordrer EMK og uskyldspresumsjonen

Videre mener de at inndragning med et sivilrettslig beviskrav kan reise problemstillinger opp mot uskyldspresumsjonen og EMK.

Til pressen har justisminister Mehl derimot uttalt at det har blitt gjort en vurdering i arbeidet om hvor grensen opp mot menneskerettighetene går. 

– EMK har jo sagt at det å ha en sivilrettslig bevisterskel for inndragning er forsvarlig så lenge man har sikkerhetsmekanismer rundt det, uttaler Mehl.

Hulthin og Fornes er likevel ikke overbevist.

– Praksis fra menneskerettsdomstolen åpner for at inndragning kan anses som straff etter straffebegrepet i EMK. I disse tilfellene vil et lavere beviskrav enn det strafferettslige beviskravet kunne krenke uskyldspresumsjonen, konstaterer de.