Emilie Hulthin og Celine Krogh Fornes, begge advokater i Hjort.

– Flere betenkeligheter ved å senke beviskravet i inndragningssaker 

Regjeringen foreslår at det ikke lenger behøves bevist ut over enhver rimelig tvil at et formuesgode stammer fra kriminalitet for å kunne inndra det. Hjort-advokater mener effektivisering ikke må trumfe rettssikkerheten.

Publisert Sist oppdatert

I en pressemelding fredag formiddag varslet regjeringen om fremleggelse av en ny stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, som en oppfølger til stortingsmeldingen «Felles verdier – felles ansvar» som ble lagt frem i vår.

I den forbindelse sendes det blant annet på høring en rekke lovforslag knyttet til sivilrettslig inndragning, hvor disse er utarbeidet av en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe. Gruppens sammensetning og en oppsummering av forslagene finner du lenger ned på siden.

Et av forslagene innebærer å senke beviskravet for inndragning av verdier som stammer fra kriminalitet.

Rent konkret foreslår ekspertutvalget at det strafferettslige beviskravet om at det må bevises ut over enhver rimelig tvil at verdiene stammer fra kriminalitet, reduseres til et krav om sannsynlighetsovervekt eller klar sannsynlighetsovervekt.

Justisminister Emilie Mehl (Sp) sammen med politidirektør Benedicte Bjørnland (t.v.).

Ergo innebærer dette at beviskravet vil kunne bli senket fra nær hundre prosent, til over femti, eller om lag sytti til åtti  prosent.

Ifølge regjeringen vil dette gjøre det enklere å inndra penger fra kriminelle, slik at pengestrømmen stopper.

– Regjeringen vil gå hardt til verks mot kriminelle og strupe muligheten for å tjene penger på kriminalitet, uttaler justisminister Emilie Mehl.

– Vanskelig å oppfylle beviskravet

Noe av bakgrunnen for ekspertgruppens lovforslag er at det kan være krevende å bevise utover enhver rimelig tvil at verdier stammer fra kriminalitet. For eksempel fordi kriminaliteten er begått i utlandet, eller som ledd i organisert kriminalitet med flere aktører involvert.

Emilie Hulthin og Celine Krogh Fornes, som begge arbeider med strafferett og økonomiske straffesaker i Advokatfirmaet Hjort, er enige i at det kan være behov for effektivisering av inndragningsreglene vi har i dag.

– Straffbare handlinger skal ikke være lønnsomme og inndragning er et viktig virkemiddel for å forhindre dette. Det er likevel svært viktig at effektivisering ikke går på bekostning av rettssikkerheten, sier Hulthin og Fornes.

– Flere betenkeligheter ved forslaget

Fra forsvarerperspektivet øyner de to Hjort-advokatene flere betenkeligheter ved et forslag om å senke beviskravet.

– Beviskravet bør i alle fall ikke være lavere enn et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt, understreker de.

I tillegg trekker de frem at forslaget åpner for at en person frifinnes for straff, men idømmes inndragning i én og samme sak. 

– Inndragning er ikke definert som straff etter norsk rett, men den som får verdier inndratt vil utvilsomt kunne oppleve det som straff. Inndragning kan være like inngripende og stigmatiserende som straff i form av fengsel eller bøter, forklarer  Hulthin og Fornes.

Bare 18 prosent av kravene ble betalt

Ifølge stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet som regjeringen la frem før sommerferien, er det få rettskraftige inndragningskrav som faktisk blir betalt.

« Fra 2014 og frem til utgangen av oktober 2023 ble over 4000 inndragningskrav som var ilagt oversendt til Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral. Kravene var på til sammen rundt 1,9 milliarder kroner. Av dette er bare 343 millioner kroner innbetalt», heter det i meldingen.

Dette tilsvarer bare 18 prosent av kravene. Utestående krav økte fra 760 millioner kroner i 2018 til 1,6 milliarder kroner ved utgangen av 2022, ifølge meldingen.

Dessuten kan et lavere beviskrav medføre risiko for at myndighetene inndrar verdier eller gjenstander som er ervervet helt lovlig, tilføyer de.

– Utfordrer EMK og uskyldspresumsjonen

Videre mener de at inndragning med et sivilrettslig beviskrav kan reise problemstillinger opp mot uskyldspresumsjonen og EMK.

Til pressen har justisminister Mehl derimot uttalt at det har blitt gjort en vurdering i arbeidet om hvor grensen opp mot menneskerettighetene går. 

– EMK har jo sagt at det å ha en sivilrettslig bevisterskel for inndragning er forsvarlig så lenge man har sikkerhetsmekanismer rundt det, uttaler Mehl.

Hulthin og Fornes er likevel ikke overbevist.

– Praksis fra menneskerettsdomstolen åpner for at inndragning kan anses som straff etter straffebegrepet i EMK. I disse tilfellene vil et lavere beviskrav enn det strafferettslige beviskravet kunne krenke uskyldspresumsjonen, konstaterer de.

Kort om ekspertgruppens forslag:

  • Den nye hjemmelen for sivilrettslig inndragning plasseres i straffeloven, mens de prosessuelle reglene vil følge av straffeprosessloven. Politi og påtale skal håndtere saker om sivilrettslig inndragning, men inndragning skal alltid besluttes av retten.
  • Formuesgoder skal kunne inndras dersom de klart mest sannsynlig, eventuelt mest sannsynlig, er utbytte fra straffbare handlinger.
  • Det sentrale er at et formuesgode stammer fra kriminalitet, ikke hvilken eller hvilke konkrete straffbare handlinger det stammer fra.
  • Inndragning skal kunne gjøres hos arving av verdier som stammer fra kriminalitet, uavhengig av om vedkommende har vært i god tro.
  • Retten må foreta en konkret bevisvurdering av om et formuesgode skal anses å være utbytte fra straffbare handlinger. Sentrale vurderingsmomenter vil være omstendighetene rundt funnet, mangelfull dokumentasjon eller uklarhet om opphav, finansieringen eller anskaffelsen av formuesgodet, hvem det er registrert på og hvorvidt verdien stemmer overens med eierens økonomi.
  • Inndragning skal som hovedregel skje ved gjenstandsinndragning.
  • Sivilrettslig inndragning skal være et supplement til – og ikke gå på bekostning av – straffeforfølgning.
  • Det foreslås opprettet en ny og formalisert inndragningsenhet, som skal være en underenhet ved Økokrim.
  • Enkelte av de generelle inndragningshjemlene i straffeloven foreslås klargjort eller justert.

Kilde: Regjeringen

Høringsfristen er satt til 15.11.2024.

Ekspertgruppen har bestått av følgende medlemmer:

  • Professor Johan Boucht ved Handelshøyskolen BI (gruppens leder)
  • Statsadvokat Joakim Ziesler Berge fra Økokrim
  • Statsadvokat Peter Andre Johansen fra Oslo statsadvokatembeter
  • Seniorskattejurist Kathrin Nystad fra Statens innkrevingssentral/Skatteetaten
  • Konstituert lovrådgiver Mari Vindedal
  • Fagdirektør Mona Ransedokken fra Justis- og beredskapsdepartementet (fra 1. juli 2024 konstituert statsadvokat ved Riksadvokatembetet)

 

Powered by Labrador CMS