Høiby-saken: - Ti dagers taushet har helt opplagt vært en belastning for kongefamilien

I starten av august ble kronprinsesse Mette-Marits eldste sønn, Marius Borg Høiby (27), pågrepet og siktet for kroppskrenkelser mot en kvinne som skal ha vært hans kjæreste. 

Siktelsen gjelder også skadeverk på flere gjenstander i kvinnens leilighet, og trusler rettet mot henne. Ifølge VG skal Høiby ha vært ruset på både alkohol og kokain da hendelsene skjedde. 

Kort tid etter ble det kjent at Høibys forsvarer, advokat Øyvind Bratlien, frarådet sin klient fra å avgi forklaring til politiet. 

«Hverken min klient eller jeg er blitt gjort kjent med hele innholdet i saken, og han har heller ikke forklart seg ennå, etter råd fra meg», uttalte Bratlien til VG. 

Onsdag ga Høiby en offentlige uttalelse der han erkjente forholdene i siktelsen, og samtidig beklaget overfor både den fornærmede og egen familie. Flere omdømmeeksperter har i ettertid uttalt, blant annet til TV 2, at det var «taktisk smart» av Høiby å avgi en uttalelse.

Uttalelsen var ikke kjent for politiet før den først ble publisert av NRK.

Var det klokt av Høiby ikke å forklare seg for politiet? Advokatbladet har spurt tre erfarne forsvarsadvokater med erfaring fra Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess.

 – Opplagt en belastning for kongefamilien

Den svært erfarne forsvarsadvokaten Berit Reiss-Andersen, som frem til nylig var leder av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess, mener at Marius Borg Høibys ti dager lange taushet helt opplagt har vært en belastning for kongefamilien.

– Loven gir siktede en ubetinget rett til å nekte å forklare seg, og en forsvarer skal gi sin klient råd om de rettigheter vedkommende har etter loven. Men forsvareren skal også gi råd om hva som er klokt å gjøre i den enkelte sak, sier Reiss-Andersen.

At forsvareren krever dokumentinnsyn for slik å kunne forstå fullt ut hva siktede egentlig skal forklare seg om, er helt rimelig, påpeker hun.

– Men dette hensynet vil ikke gjelde i en voldssak der det kun var den fornærmede og den siktede i rommet. Da vet jo begge hva som har skjedd.

En forsvarer skal også ta hensyn til hvordan dommeren til syvende og sist vurderer siktedes oppførsel under etterforskningen, sier hun.

– Og så må forsvareren alltid vurdere klientens situasjon. Det kan være helsemessige, sosiale forhold eller andre forhold. Når det gjelder Marius Borg Høiby, så er han et medlem av kongefamilien, og det han gjør, påvirker den kongelige familie. Det er helt opplagt at hans ti dagers taushet har vært en belastning for kongefamilien.

I likhet med flere andre jurister, mener Reiss-Andersen at det ikke var greit at kronprinsesse Mette-Marit tok en telefon til den fornærmede kvinnen.

– Det er ikke heldig at familiemedlemmer tar kontakt med fornærmede, når det foreligger en anmeldelse og saken er under etterforskningen. Det burde ikke ha skjedd, sier hun.

– Fornuftig i saker med klausulerte dokumenter

Om man bør råde en klient til ikke å forklare seg til politiet, er en av de vanskeligste avveiningene man foretar seg i det praktiske arbeidet som forsvarer, mener Elden-partner og ny leder av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess, Bernt Heiberg. 

– Her foreligger det nok store individuelle forskjeller mellom forskjellige forsvarere. For min egen del henger dette nært sammen med politiets praksis om å klausulere saksdokumenter slik at den mistenkte ikke får innsyn i hvilket materiale politiet allerede sitter på. Hensikten med et avhør for politiets del, bør etter mitt syn være å få en så presis forklaring som mulig fra en mistenkt sett opp mot den øvrige informasjonen politiet sitter på, sier han. 

– I praksis blir det imidlertid ofte et forsøk på å «ta» den mistenkte for mindre unøyaktigheter, og så bruke dette i hovedforhandlingen for å svekke troverdigheten til tiltalte da, mener Heiberg. 

Særlig i saker hvor politiet opererer med klausulerte dokumenter, kan det mest fornuftige for en mistenkt være ikke å forklare seg før dokumentene er avklausulerte, fortsetter han. 

– Det er vanskelig å anslå eksakt hvor ofte dette skjer, men den økende bruken av klausulering fra politiets side, gjør nok at mistenkte nå oftere enn før benytter seg av sin rett til ikke å avgi forklaring.

– Retten til å forholde seg taus er en sentral del av retten til en rettferdig rettergang. Den ikke bare beskyttet av den norske prosessordningen, men også av EMK artikkel 6. 

- Kan være gunstig å avvente forklaring

Fend-advokat Ann Johnsen arbeider primært med økonomiske straffesaker, og er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Hun erfarer at det tidvis kan være gunstig for siktede å avvente med å forklare seg til politiet.

– Ofte er det uoversiktlig og uklart hva som er kjernen i saken innledningsvis. Har det eksempelvis vært en aksjon og siktede er satt i varetekt, er vedkommende gjerne også i en slags sjokktilstand. Da kan det lønne seg at man får roet seg ned og tenkt seg litt om før man uttaler seg til politiet. Det er ofte også det beste for sakens opplysning, sier hun.

Ifølge Johnsen vil gjerne siktede forklare seg til politiet så fort som mulig for å gi sin versjon av saken. Selv hender det at hun gir råd om å avvente, og tenker at det er noe hun kanskje burde gjøre i enda flere tilfeller hvor siktede ikke har fått innsyn i saksdokumentene.

– Hvis man velger ikke å forklare seg, kan det bli brukt mot en på et senere tidspunkt i saken. Jeg erfarer også at politiet sitter lenger på dokumentene og nekter å gi innsyn når forklaring ikke blir gitt. På mange måter kommer man seg ikke videre uten å forklare seg, sier hun.

– Min opplevelse er at mange mener man har noe å skjule og at det svekker troverdigheten om man ikke avgir forklaring. Slik trenger det ikke være. Det er en rettighet man har, og den burde det ikke stilles spørsmål ved.

17.8.24: Fra redaksjonen

Advokat Øyvind Bratlien opplyser til Advokatbladet at han aldri har oppgitt til media sine vurderinger og grunner for rådet han ga til klienten om ikke å gå i avhør. Det vi først skrev i denne artikkelen, at «advokat Øyvind Bratlien frarådet sin klient fra å avgi forklaring i påvente av å bli bedre kjent med innholdet i saken» er derfor blitt erstattet av hele uttalelsen Bratlien ga til VG.