«Fake news» har ikke uten grunn blitt et innarbeidet begrep, og påviselig uriktig informasjon spres systematisk, erkjenner Advokatforeningen.Foto: Style-photography, Istock
Frykter at nytt påvirkningsforbud vil ramme politiske ytringer
Forslaget om å forby samarbeid med fremmede stater om å drive påvirkningsvirksomhet i Norge er upresist og bør ikke legges frem for Stortinget, mener Advokatforeningen.
- Den foreslåtte lovendringen kan ikke gjennomføres uten å gripe alt for langt inn i ytrings- og informasjonsfriheten, sier Jon Wessel-Aas, leder av Advokatforeningen.
Regjeringen foreslår å kriminalisere samarbeid med fremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet i Norge, og foreslår at det innføres et nytt straffebud i straffelovens kapittel 17 om vern av Norges selvstendighet og andre nasjonale interesser.
Annonse
Jon Wessel-Aas.Foto: Henrik Evertsson
I tillegg ønsker Justis- og beredskapsdepartementet å endre straffeprosessloven og politiloven slik at det åpnes for bruk av skjulte tvangsmidler for å etterforske, avverge og forebygge brudd på bestemmelsen.
- Urovekkende vidt spillerom
I høringsnotatet understrekes det at straffebudet ikke retter seg mot bestemte ytringer, men mot samarbeidet med fremmed etterretningstjeneste.
- Alvorlige skader for Norge
Fremmede staters påvirkningsvirksomhet vil kunne påføre Norge alvorlige skader, mener Justis- og beredskapsdepartementet:
«Det begrensede strafferettslige vernet mot slik aktivitet gjør at man står uten tilstrekkelige virkemidler til å møte trusselen påvirknings-virksomhet medfører. Det er derfor grunn til å vurdere om man bør innføre et mer generelt forbud mot fremmede staters påvirkningsvirksomhet. Dette vil gi PST mulighet til å kunne følge og motvirke denne typen virksomhet ut over det de har mulighet til i dag.»
Advokatforeningen er ikke imponert over presisjonsnivået i lovforslaget: Ordlyden i forslaget gir et urovekkende vidt spillerom som kan ramme både journalisters og frivillige organisasjoners ytringer, skriver den i sin høringsuttalelse, og går mot forslaget.
- Det foreslåtte straffebudet rammer blant annet forsøk på påvirkning av den allmenne meningsdannelsen - altså helt vanlige, lovlige bidrag i samfunnsdebatten - dersom det skjer i samarbeid med «fremmed etterretningstjeneste», uten at det er nærmere definert hva det er. At regjeringen presenterer det som noe annet, er en annen sak. Vi må jo forholde oss til hva den foreslåtte bestemmelsen faktisk sier, sier Jon Wessel-Aas.
Foreningen erkjenner at fremmede staters påvirkningsvirksomhet er et alvorlig problem, men mener at å kriminalisere ytringer ikke er veien å gå.
Påvirkninger fra fremmede makter bør være underlagt skarp debatt, og utenlandske interesser må kunne ytre seg fritt i Norge om alle forhold, mener den, og viser til at ytringer også vil være vernet av Grunnloven § 100 og EMK art. 10.
Det er «av vesentlig samfunnsmessig betydning at det ikke innføres straffebud som eventuelt må tolkes innskrenkende for ikke å begrense ytrings- og informasjonsfriheten».
- Kan ramme organisasjoner og journalister
Forslaget innebærer en nykriminalisering som har en grensegang mot ytringsfrihet og informasjonsfrihet, påpeker foreningen, og advarer om at forslagets ordlyd i prinsippet kan ramme frivillige organisasjoner, journalister og andre:
«Det er verdt å merke seg at slik lovgivning brukes av totalitære regimer for å kneble eller undertrykke brysomme stemmer eller ytringer.»
- Krevende grenseoppganger
«Forslaget byr på meget krevende grenseoppganger. Det gjelder for det første begrepet «fremmed etterretningstjeneste». Det er ikke entydig verken hva som er en stat, eller hva som er dennes etterretningstjeneste. Etterretningstjenester opererer sjelden under egen logo. Deres virksomhet er fordekt, og skjer ofte i skjul av diplomatisk status eller annen virksomhet.»
Hvordan skal man bedømme den som forsettlig deler en Facebook-post som formodentlig er lagt ut av en russisk «troll-fabrikk» - og hva med såkalte vennligsinnede etterretningstjenester, spør foreningen videre.
Lovutvalget for strafferett og straffeprosess
Lovutvalget som har utarbeidet høringssvaret består av leder Halvard Helle (bildet), Bernt Heiberg, Christian B. Hjort, Stian Mæland, Berit Reiss-Andersen, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland.
Den viser til at CIA har stått bak påvirkningsaktiviteter som «Radio Free Europe» og «Radio Liberty».
«Rammes slike? Skal man anvende rettsstridsavgrensning for å skille mellom «snille» og «slemme» etterretningstjenester?»
- Åpner for misbruk
Foreningen bruker blant annet organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) som eksempel:
«MIFF har åpenbart sterke bånd til Israelske myndigheter / ambassaden. Organisasjonen er fullt ut legitim, og spiller en rolle i samfunnsdebatten. Det er ikke helt utenkelig at også personell knyttet til etterretningstjenesten vil kunne delta i dialogen. En aggressiv påtalejurist med liten sans for MIFFs holdninger vil raskt kunne begrunne at MIFFs virksomhet bryter forbudet. Og da er vi kommet helt galt av sted, uansett hva man mener om Israel eller Palestina.»
Grensen mellom hva som er legitim politisk virksomhet og hva som er samarbeid med utenlands etterretning, er uklar, påpeker Advokatforeningen, og understreker at «det er meget uheldig at disse problemstillingene ikke i større grad er omhandlet i høringsnotatet».
Lovforslagets nåværende ordlyd kan åpne for misbruk og et for vidt anvendelsesområde, mener foreningen.
«Selv om det foreslåtte straffebudet er ment å verne beskyttelsesverdige interesser, er dette forslaget ikke tilstrekkelig presist. Det åpner for vilkårlighet og mulige krenkelser av organisasjons- og ytringsfriheten. Forslaget vil kunne skape et uhåndterlig verdistraffebud. Det vil etter sin ordlyd gi hjemmel for å straffe uten tydelige kjennemerker. »
