Mener nytt lovforslag om fritt rettsråd går utover en gruppe særlig sårbare barn

I dag gjelder ingen rett til fritt rettsråd uten behovsprøving for utlendinger som har fått vedtak om utvisning fra Norge, dersom utvisningsgrunnlaget bygger på ilagt straff eller særreaksjon.

I 2020 fremmet Rettshjelpsutvalgets i NOU 2020:5 et forslag om å gjeninnføre en generell rett til fritt rettsråd i denne typen saker, og i fjor fattet Stortinget en anmodningsvedtak som dreide seg om nettopp dette.

Gjennom vedtaket ble regjeringen bedt om å innføre «fritt rettsråd for flyktninger med barn i Norge, som er foreslått utvist på grunn av brudd på straffeloven».

I sommer plukket regjeringen opp tråden på dette anmodningsvedtaket, og sendte på høring et forslag om å gi fritt rettsråd uten behovsprøving til de av utlendingene i disse sakene som har barn i Norge med norsk statsborgerskap, oppholdstillatelse eller oppholdsrett etter EØS-regelverket.

Høringsfristen utløp i slutten av september, og Advokatforeningen er blant aktørene som har delt sitt syn på saken.

«Det er svært uheldig at Rettshjelpsutvalgets forslag ikke følges opp», innleder foreningen sitt høringssvar, og viser til avgrensningen mot barnløse.

Mye kan oppleves inngripende

«Utvisningssaker er meget inngripende i mange andre tilfeller enn hvor utlendingen har mindreårige barn i riket», forklares det videre.

For eksempel kan utlendingen ha ektefelle, voksne barn eller annen sterk tilknytning til Norge.

«Slik Advokatforeningen ser det bør forslaget derfor i utgangspunktet allerede nå omfatte enhver utlending som vurderes utvist på grunn av straff, i tråd med Retthjelpsutvalgets forslag», skriver foreningen.

Advokat Félix Olivier Helle, som sammen med resten av Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett har vært med på å utarbeide høringssvaret, påpeker at det er mennesker med udekkede rettshjelpsbehov som i dag blir ekskludert.

- Dette er som regel ressurssvake mennesker som ikke har mulighet til å ivareta egne interesser uten fri rettshjelp, både fordi de ikke har penger til advokat og fordi de sjelden er i stand til å være selvprosederende i sin sak, forklarer Helle.

- Sårbare barn faller utenfor

I høringssvaret trekkes det i tillegg frem at departementet, etter Advokatforeningens syn, har foreslått fritt rettsråd til en snevrere gruppe utlendinger enn Stortingets anmodningsvedtak tar til orde for.

Dette fordi anmodningsvedtaket ikke oppstiller vilkår om at utlendingens barn har rett til opphold i riket.

«En andel utlendinger som vurderes utvist på grunn av ilagt straff, eksempelvis som følge av straff for uriktig forklaring i en asylsak, har barn uten oppholdstillatelse som har en sterk tilknytning til riket», konstateres det i høringssvaret.

Ifølge foreningen fremstår det som «lite velbegrunnet» at hensynet til disse barna, som typisk vil ha foreldre som ikke kan dekke utgifter til rettshjelp privat, skal falle utenfor en ordning som er ment å trygge sårbare barns rettssikkerhet.

Etter Advokatforeningens syn bør derfor utlendinger med barn uten rett til opphold også være blant dem som omfattes av rettshjelpsordningen.

- Forutsetter gratisarbeidende advokater

Når det gjelder omfanget av den gratis advokatbistanden som regjeringen ønsker å gi de omfattede utlendingene rett til, er det foreslått følgende:

• 3 ganger salærsatsen ved forhåndsvarsel + 3 ganger salærsatsen per barn
• 1 gang salærsatsen ved klage + 2 ganger salærsatsen per barn

Også denne delen av forslaget er Advokatforeningen kritisk til.

For det første fordi utvisningssakene er så forskjellige at de etter foreningens syn ikke egner seg for en stykkprisordning, og for det andre fordi det erfaringsmessig kreves mer enn tre timers arbeid for å kunne gi forsvarlig bistand i denne typen saker.

- Et forslag hvor man fortsetter med en grunnsats på tre ganger stykkpris for dette arbeidet, forutsetter enten at advokatene arbeider gratis, at arbeidet ikke blir gjort ordentlig eller at advokater ikke påtar seg disse oppdragene. Det er ikke bærekraftig og det svikter noen av de aller svakeste i samfunnet, konstaterer Helle.

- Vi mener derfor at det må gis en høyere grunnstykkpris for alle utvisningssaker, også for sakene som gjelder straffedømte utlendinger, tilføyer han.

Regjeringens høringsnotat finner du her, og Advokatforeningens høringsuttalelse kan leses i sin helhet her.