- Å gi pressen innsyn i straffesaks-dokumenter innebærer fare for identifisering av siktede og misbruk av informasjon

På oppdrag fra Solberg-regjeringen har jusprofessor Ragna Aarli ved UiB utredet dokumentoffentlighet i straffesaker.

Dagens regler for innsyn i straffesaksdokumenter har ikke vært endret på over tjue år og er ikke tilpasset dagens digitale virkelighet, opplyser Aarli i den 266 sider lange utredningen, som har vært ute på offentlig høring.

Dessuten er regelverket restriktivt, og mulighetene til myndighetskontroll ved dokumentinnsyn betydelig mindre enn i den sivile rettspleien og i forvaltningen, påpeker hun.

I utredningen foreslås endringer i straffeprosessloven, domstolloven, påtaleinstruksen og politiregisterforskriften som skal gi økt dokumentinnsyn i straffesaker.

Vil gi alle mye mer innsyn

I korthet foreslår Aarli at allmenheten, og særlig pressen, får en betydelig utvidet rett til dokumentinnsyn i verserende straffesaker, og også innsyn i straffesaker som henlegges eller avsluttes uten at de er behandlet i retten.

Pressen skal også gis en særrett til å se gjennom lyd- og bildeprotokoller fra hoved- og ankeforhandlinger. Videre foreslås en lovfestet plikt til å vurdere merinnsyn, samt adgang til unntaksvis å tillate private bildeopptak i straffesaker.

Advokatforeningen er ikke negativ til å utvide retten til dokumentinnsyn, særlig ikke for redaktørstyrte medier. Foreningen er derimot skeptisk til at forslagene ivaretar den anklagedes personvern, og mener at noen av forslagene kan svekke hensynet til sakens opplysning, kommer det frem av Advokatforeningens høringsuttalelse.

Det er lovutvalget for strafferett og straffeprosess som har forfattet uttalelsen, som du kan lese her.

Frykter at vitner tar forbehold

Foreningens hovedinnvending mot utredningen - som den mener er grundig - er at den ikke i stor nok grad har lagt vekt på at økt innsyn kan føre til at mindre informasjon faktisk kommer frem.

«Hensynet til sakens opplysning er et grunnleggende hensyn på strafferettens område som i for liten grad er hensyntatt i utredningen», skriver Advokatforeningen.

Både den siktede selv og vitner kan bli forbeholdne i sin opplysning av saker dersom de vet at hvem som helst, og i tillegg pressen, kan be om innsyn i de opplysningene de vitner om, mener foreningen.

«Advokatforeningen mener dette kan svekke hensynet til sakens opplysning som i større grad må veies i vurderingen av om det skal gis innsyn i dokumenter i straffesaker.»

Kan tas ut av sammenheng

I store straffesaker, som for eksempel økonomiske straffesaker, kan dokumentutdrag inneholde informasjon som lett kan tas ut av sin sammenheng, frykter Advokatforeningen.

«I noen saker vil dette omfatte skjermingsverdig informasjon som ikke må spres. Enkelte omfattede økonomiske straffesaker inneholder eksempelvis informasjon som av rene forretningsmessige hensyn ikke bør spres.»

At mennesker i dag i stor grad kommuniserer via sosiale medier, er også en utfordring, mener foreningen, og viser til at politiet gjerne innhenter denne type informasjon ved hjelp av tvangsmidler ovenfor siktede, vitner og tredjeparter.

Lovutvalget for strafferett og straffeprosess

Berit Reiss-Andersen (leder), Anders Brosveet, Bernt Heiberg, Lars Mathias Enger, Christian B. Hjort, Heidi Juritzen, Elisabeth Myhre, Stian Mæland, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland.

«Når det blir ført i retten suppleres slik bevisførsel ofte av en forklaring fra de involverte, slik at informasjonen blir satt i riktig sammenheng. Uten den supplerende forklaringen som skjer for retten, vil ofte slik informasjon da bli tatt ut av sin sammenheng dersom utenforstående får innsyn i dokumentene.»

At pressen og alle andre skal kunne få innsyn i dokumenter og bevis som er fremskaffet ved tvang, vil medføre en stor belastning for siktede, mener Advokatforeningen.

Vil ha mulighet til kontradiksjon og klageadgang

Forslaget om å innføre en lovfestet plikt til å vurdere meroffentlighet i straffesaker - altså at det gis adgang til mer innsyn enn reglene ellers gir krav på - er en dårlig idé, mener Advokatforeningen.

Reglene om innsyn bør ikke være skjønnsmessig utformet, fordi innsyn kan føre til identifisering av siktede og vitner, og at opplysninger kommer på avveie, påpeker den.

«Advokatforeningen mener derfor at unntakene fra innsyn må være uttømmende regulert i eventuell ny lovgivning og at eventuelle avslag på innsynsbegjæringer må håndteres gjennom et klageorgan, og ikke en skjønnsmessig utformet regel om meroffentlighet.»

Vil gi alle berørte uttalerett

Aarli-utredningen foreslår at de som berøres av merinnsyn, skal få anledning til å uttale seg først. Men dette bør gjelde alle innsynsbegjæringer, mener foreningen.

«Advokatforeningen mener det må utformes en generell regel om at den anklagede, eller dens forsvarer, gis rett til å uttale seg i forbindelse med alle begjæringer om innsyn. Dette vil bidra til å sikre at den anklagedes rett til vern om sin person blir ivaretatt på en god måte. Begjæringer om innsyn i dokumentene i straffesakene kan etter de foreslåtte nye reglene fremmes av alle, ikke bare den redaktørstyrte pressen. At alle kan begjære innsyn i straffedokumentene innebærer en betydelig fare for at personer som ikke bør ha tilgang til saksdokumentene kan få dem.»

Det foreslås å gi redaktørstyrte medier innsyn i påtalemyndighetens bevisoppgave, ikke forsvarerens. Dette reagerer Advokatforeningen på, og foreslår at ordlyden endres til «partenes bevisoppgaver».

Vil ha egen salær-bestemmelse

Ettersom den anklagedes advokat vil måtte bruke tid på begjæringer om innsyn, må det også utformes en bestemmelse som sikrer at advokaten får utbetalt salær for tiden som går med til dette arbeidet, mener Advokatforeningen.

«Gjennom en rekke nye lovendringer i de senere år har advokater med oppdrag som forsvarere blitt pålagt flere oppgaver, uten at det er synliggjort i særlig grad i salærbestemmelsene. Innføring av mer omfattende regler om innsyn i straffesaker vil pålegge advokater mer arbeid og det må kompenseres tilstrekkelig i salærreglene.»

Regjeringen har ikke tatt stilling til hva som skal skje videre med utredningen.

John Christian Elden: Advarer mot «chilling effect»

Advokat John Christian Elden har levert en egen høringsuttalelse der han advarer mot at forslaget kan føre til at siktede personer kvier seg for å la seg bistå av en offentlig forsvarer av frykt for at saken skal bli offentlig kjent.

«En forsvareroppnevning etter strpl § 100, 2. ledd, som etter dagens praksis også utferdiges før noen er siktet i saken etter straffeprosessloven § 82 (se f eks LB-2017-125256), inneholder personopplysninger som er underkastet taushetsplikt både hos politiet og hos advokaten, og det kan dermed ikke være riktig at saken skal bli kjent for media ved innsyn hos domstolen», skriver Elden.

«At det eksisterer en politisak, er ikke en offentlig opplysning. Det blir det først om saken behandles av retten ved offentlig rettsmøte. Det vil ha en begrensende effekt (chilling effect) på muligheten til å la seg bistå av offentlig forsvarer dersom rettigheten må veies opp mot risikoen for at en sak derved blir offentlig kjent.»

Dette vil komme i konflikt med EMK artikkel 6 nr. 3, påpeker Elden.

«Dette (...) kan medføre at kun økonomisk begunstige parter ser seg tjent med å bruke forsvarer på et utenrettslig stadium av saken ved at de kan betale selv og dermed slipper offentlig oppnevning. Det samme gjelder hensynet til en fornærmet person som f eks har anmeldt en voldtekt. Dersom saken ikke medfører en tiltale og en offentlig rettergang, er det ingen grunn til at hverken media eller andre skal ha innsyn i at det foreligger en anmeldelse som følge av at man får innsyn i en oppnevning av en bistandsadvokat.»

Som Advokatforeningen, er han kritisk til å gi pressen innsyn i bevis som er fremskaffet ved tvang.

«Bruk av tvangsmidler medfører en formell siktelse, men det medfører ingen offentlig rettergang i seg selv som nødvendigvis bør gi mediene innsyn. (...) Det oppgitte formålet i motivene til lovbestemmelsen er lite treffende, da de fleste tilfeller av bruk av tvangsmidler besluttes av politiet selv, og dermed er underkastet taushetsplikt etter politilovgivningen. I praksis vil innsyn her kun ramme den som er underkastet tvangsmidlene, og ikke være egnet til noen kontroll av politiets maktmiddelbruk», skriver Elden.

Høyesterett: Innsynsavgjørelse kan gi signal fra domstolen

Landets øverste domstol mener det er krevende fullt ut å overskue virkningene av forslaget om økt innsyn i straffesaker, og spør i sitt høringssvar om prosessen rundt innsynsspørsmålet kan farge oppfatninger av domstolens behandling av den underliggende straffesaken.

«For eksempel må domstolene, for å kunne ta stilling til om hensynet til oppklaring av saken tilsier at det ikke gis innsyn, innhente påtalemyndighetens syn. Domstolen tilføres dermed informasjon om etterforskingen, og avgjør så hvordan hensynet til oppklaring skal vektlegges. Det kan i en slik situasjon ikke ses bort fra at innsynsavgjørelsen kan oppfattes som et signal om hvordan domstolen bedømmer enkelte sider ved straffesaken. Det vil også kunne gi opphav til habilitetsspørsmål.»

Les Høyesteretts høringsuttalelse her.

NRK vil ha innsyn i advokatenes salæroppgaver

NRK har skrevet et høringssvar til Aarlis utredning, og påpeker at dagens innsynsregler ikke er i samsvar med rettspraksis etter EMK art. 10, og viser til at NRK to ganger har måttet bringe saker til Høyesterett for å stadfeste at mediene hadde rett til innsyn - i Treholtlydopptaksaken i 2013, og Legevaktopptak-saken i 2015.

Det er på høy tid at enhver gis rett til innsyn i påtalevedtak som avslutter en straffesak, mener NRK, og viser til at de langt fleste straffesaker avsluttes uten behandling i domstolene.

«Dette er svært viktige endringer som det er på høy tid å innføre. Det er som nevnt snakk om majoriteten av straffesakene. I tillegg er det et område hvor politiet har et betydelig skjønnsrom - både ved etterforskningen, prioriteringsspørsmål og selve avgjørelsene. Det er derfor helt sentralt at mediene, og derigjennom allmennheten, gis mulighet for kontroll - blant annet av ressursbruk, mulig forskjellsbehandling, vektlegging av utenforliggende hensyn, maktmisbruk, osv.», skriver NRK.

Mediebedriften mener også at den foreslåtte ettårsbegrensningen for innsyn i forelegg mot foretak ikke bør gjelde, og ønsker at det presiseres i lovteksten av ettårsbegrensningen heller ikke skal gjelde ved innsyn i påtalevedtak som er eldre enn ett år.

Forsvarer- og bistandsadvokatoppnevnelser

Aarli-utredningen foreslår å lovfeste at mediene skal gis innsyn i beslutninger om oppnevning av forsvarer, bistandsadvokat, tolk og sakkyndige.

Dette er et viktig endringsforslag, mener NRK, og viser til at «de offentlige utgiftene på dette området er store og voksende».

«Av samme hensyn bør det også lovfestes et krav om at mediene skal ha innsyn i salæroppgaver. En lovfestet rett til innsyn i slike dokumenter vil i tillegg lette medienes arbeidsvilkår.»

NRK ønsker også forslaget om å lovfeste medienes rett til innsyn i fengslingskjennelser, velkommen, men ber om at et tillegg i ordlyden der det heter at «med unntak for saker der fengslingen er begrunnet i bevisforspillelsesfare, arrestordre eller utleveringsbegjæring fra utlandet», strykes.

NRK støtter også forslaget om at enhver skal ha rett til innsyn i hjelpedokumenter som fremtidsplaner, tidslinjer, skisser over gjerningssted og så videre, som benyttes i retten, og påpeker at innsyn i bevisoppgaver vil være et nyttig arbeidsverktøy for mediene.

Innsyn i dokumentbevis fremlagt i retten

Mediene har i dag ingen rett til innsyn i dokumenter som fremlegges i åpen rett.

«NRK vil derfor understreke viktigheten av å innføre en slik regel. Vi vil i denne sammenheng nevne at journalisters plassering i rettslokalet ofte gjør at det er utfordrende å følge med på digital dokumentpresentasjon i rettsmøtet.»

«Partenes presentasjon foregår som regel muntlig og i høyt tempo, noen ganger med dokumentene på storskjerm, andre ganger ikke. Det kan eksempelvis dreie seg om gjennomgang av innhold fra mobiltelefoner, pc'er eller sosiale medier. A gi rett til innsyn i dokumentet etter at det er presentert for retten, vil sikre at mediene kan gjengi presentasjonen korrekt. Erfaringen har vist at for eksempel tegnsetting, stavemåte osv. også kan ha betydning i denne typen bevisførsel, og dersom slike nyanser skal fanges opp er det nødvendig for mediene å se selve dokumentet. Oppsummert handler det rett og slett for å forsikre seg om at det som ble presentert er riktig oppfattet.»

NRKs høringssvar er utarbeidet av Ane Stokland, advokat og leder for juridisk avdeling i NRK, og Olav A. Nyhus, direktør for Juridisk og stab i NRK..

NRKs høringssvar kan lastes ned her.

Også VG, Norsk journalistlag, Norsk presseforbund og Redaktørforeningen har avgitt egne høringsuttalelser.

Alle høringssvarene er samlet her.