Samferdselsdepartementet har i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet sendt et lovforslag på høring som innebærer at det innføres forbud mot følgende forhold:
Besittelse og bruk av særskilt utstyr som kan varsle om trafikkontroller (typisk egen identifiserbar enhet).
Besittelse og bruk av annet utstyr og tjenester (typisk applikasjoner på en mobiltelefon), som varsler om trafikkontroller.
Å tilby tjenester som varsler om trafikkontroller.
Annonse
Departementet foreslår alternativt at forbudets annet punkt - mot utstyr og tjenester som apper - begrenses til bruken av disse, og ikke besittelse.
Foreslår forelegg på 10.200 kroner
En arbeidsgruppe ledet av Samferdselsdepartementet mener at det ikke foreligger noen «særskilte beskyttelsesverdige grunner til å tillate
noen former for utstyr, apper eller andre tjenester som kan varsle om trafikkontroller», heter det i gruppens rapport.
Disse har arbeidet med høringsuttalelsen:
Høringsuttalelsen er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for samferdsel og sjø-, luft-, og annen transportrett inklusive sjøforsikring. Lovutvalget består av leder Herman Steen (bildet), Maria Lisiecka,Tore Svinøy og Simone Häderle Ingeberg.
Arbeidsgruppen foreslår et forbud som omfatter både bruk og besittelse av utstyr, apper
og andre tjenester som kan varsle om trafikkontroller, samt det å tilby slike tjenester.
Gruppen presiserer at den ikke foreslår forbud mot varsling av automatiske trafikkontroller, som fotobokser.
Det foreslås at politiet skal kunne ilegge et forenklet forelegg på 10.200 kroner for overtredelser av forbudet mot varsling av trafikkontroller.
Advokatforeningen: Bør ikke få app-forbud
Advokatforeningen mener at et eventuelt forbud ikke må omfatte varsling av hendelser i trafikkbildet som ulykker, dyr i veibanen, problemer med trafikkflyt, veiarbeid og lignende.
Varsling av denne type hendelser kan bidra til større trafikksikkerhet, mener Advokatforeningen.
Videre mener foreningen at forbudet ikke bør omfatte apper på mobiltelefoner og andre tjenester for varsling.
Den påpeker at apper på mobilen eller installert i bilen kan ha varsling som en tilleggstjeneste som brukeren ikke kan fravelge, eller ikke er klar over.
Kan omfatte Google Maps og Apple Maps
Arbeidsgruppen tar selv opp dette i sin rapport, der det heter:
«Det er enkelte tjenester hvor kontrollvarslingsfunksjonen for mange brukere er en perifer og kanskje ukjent tilleggsfunksjon på en applikasjon de bruker for andre formål. Det kan eksempelvis gjelde de navigasjonsstøttefunksjonene som også tilbyr dette, eksempelvis Google Maps og Apple Maps.»
Og videre:
«Dersom kontrollvarslingsfunksjonen ikke er kjent for brukeren, kan det tenkes at en del brukere besitter en varslingsfunksjon uten å være klar over det. Et forbud mot å ha installert apper som kan benyttes med slik funksjon vil kunne innebære at det ikke vil være lov å ha lastet ned en applikasjon man kan hevde man ikke vet er ulovlig.»
- Enklere å forby besittelse
Det vil være utfordrende å håndheve et forbud mot varslingstjenester som ligger i en app på mobilen, påpeker arbeidsgruppen, og viser til at ransakelse av mobilen for å sjekke bruken av appen, bare i de færreste tilfeller vil være hensiktsmessig og forholdsmessig.
Det vil derimot være enklere å håndheve et forbud som også omfatter besittelse, mener arbeidsgruppen.
- Bør ikke gjennomføres
På bakgrunn av disse forholdene som arbeidsgruppen selv peker på, vender Advokatforeningen tommelen ned for lovforslaget.
Oppsummert mener Advokatforeningen at lovforslaget ikke bør gjennomføres slik det er foreslått.
Den peker på at ingen av de alternative forslagene i rapporten tilstrekkelig avgrenser mot at apper på mobilen eller tjenester i bilen kan ha innebygde varlsingstjenster, uten at brukeren er klar over det.
Dette er det mest problematisk med forslaget, mener Advokatforeningen.
Refser kort høringsfrist
Foreningen peker også på at høringsfristen ikke burde ha vært kortere enn minimumsfristen, som er tre måneder. I denne saken var høringsfristen bare fire uker.
«Advokatforeningen kan ikke se at det foreligger spesielle forhold som gjør det nødvendig å sette så kort frist. At det er et sterkt politisk ønske om en rask behandling, utgjør ikke slike spesielle forhold. Særlig siden forslaget reiser viktige rettssikkerhetsspørsmål, burde høringsfristen vært som normalt.»
UP: - Ligner på et overvåkingssystem av politiets bevegelser
I et innlegg i Aftenposten nylig, skrev Knut Smedsrud, sjef for Utrykningspolitiet, at UP ikke har noe imot varling av vanskelige kjøreforhold, dyr og hindringer i veien, eller skiltede fotobokser.
«For høy fart, ruspåvirket kjøring og uoppmerksomhet er hovedårsakene til at mennesker blir drept og hardt skadet i trafikken. Derfor prioriterer UP slike kontroller. Varslingstjenestene undergraver dette kontrollarbeidet», skriver Smedsrud.
«I den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen er det også ubehagelig å tenke på at terrorister og sabotører kan skaffe seg et system som gir dem oversikt over politiets tilstedeværelse på veien. Med den utbredelsen som disse varslingssystemene har fått, ligner det mer på et overvåkingssystem av politiets bevegelser», skriver han..
