Kritisk til ny finansavtalelov

Sammen med åtte organisasjoner har Advokatforeningen skrevet et brev til justisministeren der det påpekes at høringsprosessen har avdekket «omfattende og vidtrekkende kritikk av departementets lovforslag fra en lang rekke instanser».

Bak brevet står i - tillegg til Advokatforeningen - NHO, Finansforbundet, Finans Norge, Virke, Norsk Landbrukssamvirke, Finansforbundet, Verdipapirforetakenes Forening, og Verdipapirfondenes Forening.

– Det er ikke ofte en ser en så klar kritikk knyttet til en høringsrunde, sier leder av Advokatforeningens lovutvalg for bank, finansiering og valuta, Kjersti Tøgard Trøbråten.

Revisjonen av finansavtaleloven behandler i hovedsak tre ulike direktiver; Det reviderte betalingstjenestedirektivet (PSD2), boliglånsdirektivet (MCD) og betalingskontodirektivet (PAD). I tillegg er det foreslått flere endringer som ikke følger av disse. Advokatforeningens innvendinger knytter seg først og fremst til forslagene som går utover direktivimplementeringen.

Savner et eget lovutvalg

Advokatforeningen mener at flere av forslagene er uklare og skaper tolkningstvil.

– Departementet burde hatt et lovutvalg hvor de ulike interessene i næringslivet er representert; banker, Finanstilsynet, forbrukerne og så videre. På den måten kunne de også ha forebygget potensielle misforståelser eller uklarheter.

En gjennomlesning av høringsuttalelsene på Justisdepartementets nettsider avdekker raskt at flere støtter Advokatforeningen. Trøbråten sier departementet gir inntrykk av de kun ønsker å skape klarhet og forenkle loven, mens de i realiteten ønsker større endringer.

– Dette kan eksempelvis føre til mindre frihet i næringslivet, eller til nye utfordringer knyttet til bevisbyrden i en potensiell konflikt mellom ulike parter, sier Trøbråten.

For tynne utredninger

Departementet åpner blant annet for å endre finansavtaler til «gjenstand for regulering, og at koplinger til ulike former for institusjoner utgår». I høringsuttalelsen påpeker Advokatforeningen hvordan virkeområdet fremstår som skjønnsmessig og uklart, og det antas å kunne virke prosessdrivende.

– Når man ønsker store, gjennomgripende endringer i loven, bør man inkludere representanter for de ulike interessene som berøres. Her mener foreningen at departementet kommer til kort, sier Trøbråten.

Det foreslås også å utvide dagens finanslov til å omfatte IPS, men her har departementet ingen begrunnelse i det hele tatt, med unntak av at det «kan være hensiktsmessig». Dette er bare noen av flere punkter hvor Advokatforeningen mener det er behov for en tydeligere utredning.

I brevet fra de ni organisasjonen pekes det på at departementet burde ha nedsatt et lovutvalg.

«Flere av forslagene medfører en vesentlig endret rettstilstand på finansområdet, med til dels omfattende endringer i avtalerettslig regulering av finansavtaler. (…) Avtalefrihet er viktig, og må opprettholdes for å sikre nødvendig fleksibilitet for næringslivet.»

Les hele brevet på Finans Norges nettsider her.

Ikke enig

Justis- og beredskapsdepartementet kjenner seg ikke igjen i Trøbråtens opplevelse av en tung kritikk mot høringsnotatet, og peker blant annet på responsen fra Forbrukerombudet, Universitetet i Oslo og Juss-Buss som eksempler.

– Hovedinntrykket er foreløpig at høringsinstansene er delt i synet på høringsnotatet og lovforslaget, sier Andreas Skjøld-Lorange, senior kommunikasjonsrådgiver i departementet.

Han forteller videre at de vil gå grundig gjennom innspillene som har kommet i høringen.

– Høringsuttalelsene vil gi grunnlag for de videre vurderingene av det endelige lovforslaget som skal fremmes for Stortinget, avslutter han.

Les hele høringsbrevet og se høringssvarene her