Høyesterett aksepterer inndragelse av mobiltelefonen til en 13 år gammel gutt
Telefonen hadde han brukt til å spre intime bilder av ei jevnaldrende jente. Høyesterett slår enstemmig fast at guttens lave alder ikke var til hinder for inndragelse.
Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.
Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.
Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.
Gutten hadde fått tilsendt intime bilder av en venninne, som han senere hadde videresendt til to av sine kamerater. Han tok også kontakt med jenta og krevde penger av henne for at han skulle slette bildet. Hun vippset ham penger ved flere anledninger, men uten at han faktisk slettet bildet.
Gutten var 13 år på dette tidspunktet, og kunne derfor ikke straffes for forholdet.
Annonse
Påtalemyndigheten ba likevel om inndragelse av mobiltelefonen, med hjemmel i straffeloven § 69 første ledd bokstav c.
Fredrikstad tingrett avslo dette, mens Borgarting lagmannsrett kom til motsatt resultat, og mente det var adgang til inndragelse.
- Inndragning eneste tilgjengelige reaksjon
Spørsmålet for Høyesterett var om telefonen kunne og burde inndras i dette tilfellet, da den tilhørte en 13-åring som ellers ikke kunne straffes.
Etter blant annet å ha sett på det som følger av EMK og EMD-praksis, fant Høyesterett det klart at inndragning etter straffeloven § 69 kan skje også overfor personer under 15 år.
Deretter ble det foretatt en konkret vurdering av om 13-åringens telefon faktisk burde inndras, basert på momentene i § 69 tredje ledd.
Da gutten var under den kriminelle lavalderen, var inndragning den eneste tilgjengelige reaksjon fra det offentlige i saken. Inndragning anses heller ikke som straff etter intern norsk rett, jf. straffeloven § 29 og Grunnloven § 96, men en annen strafferettslig reaksjon, jf. straffeloven § 30 første ledd bokstav c, påpekte Høyesterett.
Det ble også fastslått at inndragningen i dette tilfellet var proporsjonal, sett i lys av konsekvensene dette ville medføre for gutten.
«Inndraging av mobiltelefonen vil, etter mitt syn, vera eit godt eigna tiltak når telefonen er nytta til innehaving og distribusjon av bilete som seksualiserer born. Kunnskap om at mobiltelefonen i slike tilfelle kan bli inndregen, vil vonleg ha ein avskrekkande verknad, framfor alt i ungdomsmiljø», konkluderte førstvoterende dommer Høgetveit Berg.
Forbereder klage til EMD
Advokat Anders Brosveet i Elden representerte gutten i forbindelse med ankebehandlingen i Høyesterett.
– Jeg er allerede i gang med å skrive klagen til EMD, i samarbeid med vår nye spesialist Olaf Halvorsen Rønning. Han har bakgrunn som utreder i Strasbourg, og vil være en særlig ressurs på målrettede klager. Rettskildetilfanget på dette feltet begynner å bli svært omfattende, sier Brosveet til Rett24.
I avsnitt 17 i høyesterettsdommen påpeker førstvoterende at ingen tidligere avgjørelser fra EMD gjelder bruk av inndragelse overfor mindreårige.
– Det er riktig som Høyesterett skriver, at EMD ikke tidligere uttrykkelig har avgjort om det menneskerettslige skyldkravet også innebærer et krav om skyldevne etter de nasjonale reglene. Dette er selvsagt det første punktet som det vil være nærliggende å be Menneskerettsdomstolen mene noe om, legger Brosveet til i intervjuet med Rett24.
