Høyesterett avslo forhøyet uføretrygd for en lavtfungerende person med sykdommer som ikke var «alvorlige» nok

Saken gjaldt en person som hadde fått innvilget 100 prosent ordinær uføretrygd, fordi vedkommende siden 15-årsalderen hadde vært plaget med både tarmsykdom, allergier og psykiske lidelser.

Lidelsene hadde sterkt påvirket personens skolegang, utdanning, arbeidsforhold og dagliglivet ellers.

Hun søkte opprinnelig om forhøyet uføretrygd etter særreglene om unge uføre, men dette ble avslått i Navs klageinstans. Anken til trygderetten ble også avslått, fordi det ble fastslått at alvorlighetskravet ikke var oppfylt.

Borgarting lagmannsrett kom til motsatt resultat, og mente personen oppfylte vilkårene for uføretrygd etter reglene om ung uførhet.

- Lagmannsretten med uriktig forståelse

Da saken ble tatt opp til ankebehandling i Høyesterett, var det to spørsmål som sto på spissen: Om vilkårene for å tilkjenne uføretrygd etter særreglene for «unge uføre» var oppfylt, og hvordan «inntekt før uførhet» skulle fastsettes.

For alvorlighetskravet i bestemmelsen om ung uførhet, var Høyesterett uenig i Borgartings vurdering av vilkåret.

«Ved avgjørelsen av om det foreligger «alvorlig … sykdom» etter folketrygdloven § 12-13 tredje ledd første punktum, må det etter min mening tas utgangspunkt i den medisinske lidelsen. Det er dens alvorlighet som skal bedømmes. Jeg kan derfor ikke følge lagmannsretten, når den i vurderingen av alvorligheten legger stor vekt på As lave fungeringsnivå i arbeid og dagligliv», skrev førstvoterende dommer Falch.

- Vesentlig funksjonsnedsettelse uten betydning

Når det gjaldt fastsettelsen av terskelen for hva som er «alvorlig» sykdom, ble det videre fastslått at «det kreves et nokså stort avvik fra det medisinske minimum som kreves for å få ordinær uføretrygd».

I den konkrete vurderingen, ble det altså ikke tatt hensyn til kvinnens vesentlige funksjonsfall som følge av hennes sykdommer.

«Det dreier seg om lettere og midlere grader av sykdommer som er relativt vanlige i befolkningen, og som mange vil kunne leve med eller ved hjelp få kontroll på uten at deltakelsen i yrkeslivet rammes vesentlig», uttalte Falch.

Kvinnen fikk derfor ikke medhold i sitt krav om trygdeytelser som ung ufør.

Når det gjaldt spørsmålet om fastsettelsen av personens inntekt før uførhet (IFU), som danner grunnlaget for hvor stort trygdebeløp som utbetales, kom Høyesterett til at IFU ikke skulle fastsettes under den hypotese at personen ville ha kvalifisert seg til høytlønnet arbeid dersom hun hadde vært frisk.

«Det er personens faktiske situasjon før hun ble ufør som vurderingen skal bygge på», ble det fastslått.

Her kan du lese hele avgjørelsen.