EU- og EØS-saker gir tre dager ekstra beslutningstid i Høyesterett

Professor i statsvitenskap Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen har sammen med stipendiat Henrik Litleré Bentsen og masterstudent Petter Kristiansen Arnesen undersøkt sammenhengen mellom sakskompleksitet og arbeidsmengden i Høyesterett.

I en artikkel i siste utgave av Lov og Rett (Nr.7, 2018, side 391-411), analyserer de hvordan komplekse saker påvirker arbeidsmengden i Høyesterett.

De tre forskerne har foretatt en analyse av 917 avgjørelser avsagt fra 2010 til 2016 i avdeling, både dommer og kjennelser, og målt Høyesteretts arbeidsmengde ved å se på antall timer domstolen bruker til muntlige forhandlinger (forhandlingstid), og antall dager som brukes til å nå en avgjørelse i saken (beslutningstid).

En time og 18 minutter mer

Analysen viser at Høyesterett i snitt brukte 5 timer og 48 timer til den muntlige forhandlingen i en sak i perioden 2010 til 2016, og at tiden det tok Høyesterett å avsi enten en kjennelse eller en dom, i snitt var 12,6 dager.

Sett over tid, har forhandlingstiden økt fra 5 timer og 4 minutter i 2010 til 6 timer og 22 minutter i 2016, en økning på én time og 18 minutter. «Samtidig økte gjennomsnittlig beslutningstid fra 11,2 dager i 2010 til 14,8 dager i 2016», skriver artikkelforfatterne.

Syv prosent av de undersøkte sakene, inneholdt referanser til EU- og EØS-lover, mens 21 prosent av sakene inneholdt referanser til EMK.

Tidkrevende hjelpere

Forskerne har satt opp to modeller med uavhengige faktorer som påvirker både forhandlingstiden og beslutningstiden.

Disse faktorene var referanser til EU og EØS, referanse til EMK, om saken har en eller flere rettslige medhjelpere, om saken har partshjelper/e, om anken kom fra Borgarting (45 prosent av alle sakene i Høyesterett kommer derfra), som saken var en sivil sak, og om det var dissens / særmerknader i saken, noe som påvirker beslutningstiden, og hvorvidt saken var en kjennelse eller dom.

Analysen viser at forhandlingstiden påvirkes slik: Dersom saken har en eller flere referanser til EU- eller EØS-lover, så øker forhandlingstiden med 2 timer og 24 minutter.

En rettslig medhjelper øker forhandlingstiden med en hel rettsdag, og tilsvarende to hele rettsdager om det er to rettslige medhjelpere. Partshjelpere er ikke like tidkrevende: «Høyesterett berammer 1 time og 18 minutter ekstra forhandlingstid for hver partshjelp som er involvert i saken.

Ankesaker fra Borgarting øker forhandlingstiden med 31 minutter. Høyesterett gir sivile saker i snitt 3 timer og 18 minutter mer forhandlingstid enn straffesaker», heter det i artikkelen.

Analysen viser også at det er ingen signifikant effekt på forhandlingstiden om saken inneholder henvisninger til EMK. Det er heller ingen forskjell på forhandlingstiden om anken er en dom eller en kjennelse.»

Tre dager ekstra

På beslutningstiden påvirker de samme faktorene Høyesteretts tidsbruk slik, ifølge analysen:

«Dersom en sak inneholder en eller flere referanser til EU/EØS-lover, så øker beslutningstiden med nesten tre dager.» Henvisning til EMK gir litt over én ekstra dag i snitt. En rettslig medhjelper plusser på beslutningstiden med 2,77 dager, og med en hel arbeidsuke om to rettslige medhjelpere deltar. For hver partshjelper økes beslutningstiden med nesten to dager.

Sivile saker krever i snitt nesten en arbeidsuke (4,62 dager) lengre tid enn straffesaker, mens dissens eller særmerknad gir halvannen dag ekstra beslutningstid. Hvorvidt saken kommer fra Borgarting, og er dom eller kjennelse, påvirker ikke beslutningstiden, ifølge analysen.

I perioden 2010 til 2016 behandlet Høyesterett tre ganger flere EMK-saker enn EU/EØS-saker i avdeling, ifølge forskerne.

Det kom inn 15.602 anker til Høyesterett fra 2010 til 2016, de fleste kjennelser. Dette gir et snitt på 2229 anker pr. år. I perioden henviste ankeutvalget om lag 130 saker pr. år til avdeling. Om lag nitti prosent av de henviste sakene var anker over dom.