- Veldig fornøyd med at så mange dyktige søkere ønsker seg til Høyesterett

Tidligere i februar ble det kjent at Høyesterett utlyste to ledige dommerembeter. Det er formelt Kristin Normann og Arne Ringnes som skal erstattes.

Elleve jurister har søkt seg til de to ledige embetene. Advokatene Bettina Banoun (52) fra Wiersholm og Erlend Haaskjold (51) fra Schjødt, er blant søkerne. Se den fullstendige listen her.

Øie: - Jeg er veldig fornøyd

Justitiarius Toril M. Øie har tidligere uttalt at Høyesterett fikk mange svært dyktige søkere ved sist utlysning i fjor. Hun håpet selvsagt på mange interesserte søkere også i neste omgang, meddelte hun i februar.

Høyesterettsjustitiarius sier nå at hun er meget tilfreds med den innkomne bunken med søknader også i år. 

- Jeg er veldig fornøyd med at så mange dyktige søkere ønsker og søker seg til Høyesterett. Det er svært gledelig, sier hun til Advokatbladet.

Øie tiltrådte som høyesterettsjustitiarius i mars 2016. Hun er dermed den 20. justitiarius i Høyesteretts 200 års virketid, og den første kvinnen som har dette embetet.

- Instillingsrådet styrer prosessen

Det er Innstillingsrådet for dommere som styrer rekrutteringsprosessen, forteller Ida Dahl Nilssen, som er kommunikasjonssjef i Høyesterett.

Innstillingsrådet består av tre dommere, én advokat, en jurist ansatt i det offentlige, samt to medlemmer som ikke er jurister. Innstillingsrådet ble etablert i 2002. Den første dommeren som ble utnevnt til Høyesterett, etter at Innstillingsrådet ble etablert, var Toril Marie Øie i 2004, sier Nilssen.

Høyesterettsjustitiarius vil selv delta på intervjuene sammen med høyesterettsdommer Hilde Indreberg, forteller kommunikasjonssjefen. 

- Når det gjelder embete som høyesterettsdommer, er det bestemt i loven at justitiarius gir en uttalelse til departementet, men denne har ikke karakter av å være en selvstendig innstilling, sier hun.

Les om søkerne:

Elleve søkere til to ledige embeter i Høyesterett

- Justitiarius har fått en viktigere rolle

Tidligere høyesterettsdommer, Jens Edvin Skoghøy, mener at det har skjedd en maktforskyvning ved utnevnelsen av dommere til Høyesterett de seneste årene.

«Prosedyren for utnevnelse av dommere til Høyesterett har gjennomgått en interessant utvikling de siste 35 årene», skrev Skoghøy i en kommentar i Rett24 i februar.

Den innflytelsen som dommerkollegiet i Høyesterett tidligere har hatt på utnevnelsen, er blitt betydelig redusert, mens den innflytelsen som justitiarius har, er blitt vesentlig styrket, mener han.

- Maktforskyvning

Det bør vurderes om Innstillingsrådets sammensetning bør endres, ifølge den tidligere høyesterettsdommeren:

«Justitiarius har aldri tidligere hatt en så sterk innflytelse som nå. Det er derfor spørsmål om det ved utnevnelse av dommere til Høyesterett er behov for å styrke Innstillingsrådets sammensetning ved at det blir supplert med en faglig tung jurist – som for eksempel en universitetsprofessor i juss», skriver Skoghøy.

Domstoladministrasjonen mottar søknadene

I praksis er det nå Domstoladministrasjonen som mottar søknader hva angår dommerembeter. Søknadene blir behandlet av Innstillingsrådet for dommere, som gjennomfører intervjuer med de søkerne som finnes å være aktuelle, og rådet avgir innstilling til Justisdepartementet.

Ved utnevnelsen av dommere til Høyesterett, avgir i tillegg justitiarius muntlig eller skriftlig uttalelse til justisministeren, jf. domstolloven § 55 b fjerde ledd. 

Denne uttalelsen blir avgitt etter at Innstillingsrådet har avgitt sin innstilling. Høyesterett er da blitt gjort kjent med Innstillingsrådets innstilling. Etter innarbeidet praksis blir uttalelsen fra justitiarius avgitt på grunnlag av behandling i et dommermøte i Høyesterett, der alle fast utnevnte dommere, som ikke er inhabile, deltar.