- Mangfold er viktig, også i Høyesterett

- Min interesse for domstolens rolle ble vekket da jeg tok fatt på mastergraden i Oxford på begynnelsen av 1990-tallet. Det var fascinerende å studere den engelske prejudikatslæren, slik den er utviklet i Common law og Equity. Domstolskapt juss er spennende, sier hun.

Da Banoun senere skulle skrive doktoravhandling, ønsket hun å fordype seg innenfor et rettsområde som var domstolskapt, og valgte ulovfestet gjennomskjæring.  Doktoravhandlingens undertittel er «omgåelse av skattereglene – en studie av høyesterettspraksis». 

- Dersom jeg får muligheten til å bli dommer i Høyesterett, håper og tror jeg at jeg, med min erfaringsbakgrunn, kan bidra på en positiv måte, sier hun.

- Å kunne få delta i Høyesteretts kollegiale forum vil være noe helt egent, sier hun.

-Hva tenker du om dine egne sjanser til å bli innstilt?

- Mine egne muligheter skal jeg ikke uttale meg om. Men på generell basis mener jeg at mangfold er bra, også i Høyesterett. 

Banoun har norsk mor, mens faren kommer fra en fransk-marokkansk jødisk familie fra Marokkos nest største by Fez.

Opptatt av domstolenes rolle

Banoun forteller at hun gjennom hele sin advokatgjerning har vært opptatt av domstolen og domstolens rolle.

- Fra 1996 har jeg prosedert jevnlig for norske domstoler, herunder en rekke ganger for Høyesterett fra 2006. I tillegg har jeg hatt flere retts- og klagesaker for EFTA-domstolen og ESA. 

Banoun er spesialisert innen skatterett, selskapsrett, EØS-rett og prosedyre. I tillegg til mastergraden fra Oxford, er hun utdannet ved UiO og Harvard Law School.

Som 12-åring spilte hun hovedrollen i filmen X og hadde også en av hovedrollene i filmen Svarte pantere i 1992, samtidig med at hun tok mastergraden på Oxford.

Banoun har også vært konsernjurist i Telenor og jobbet i BAHR.

Hun var også medlem av det regjeringsoppnevnte Torvik-utvalget, som fikk i oppdrag å gjøre en helhetlig gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet («NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem»)

 Wiersholm-partneren var tidligere leder av Advokatforeningens lovutvalg for skatterett, og er nå medlem av lovutvalget for sivilprosess og voldgift.

20 år i Wiersholm

De siste tyve årene har Banoun vært partner i Wiersholm.

- To tiår år er lang tid. Men tiden går fort når man trives, og det gjør jeg i Wiersholm. I ti av årene har jeg ledet faggruppen skatt.

I løpet av sin fartstid i firmaet har hun bistått i en hel rekke prinsipielle saker. Fokus Bank-saken kan nevnes. Det var den første skattesak Norge tapte i EFTA-domstolen. De diskriminerende utbyttereglene medførte at Norge måtte legge om skattesystemet, og innføre den såkalte fritaksmetoden. 

Banoun førte også det første skattegruppesøksmålet i Norge om lovligheten av eiendomsskatten i Oslo. Den saken førte til at Oslo kommune måtte tilbakebetale om lag 400 millioner kroner til 55.000 huseiere i 2016 og 2017.

- For åpne søkelister

I 2007 vedtok Stortinget at pressen kunne få oversendt fullstendige skattelister elektronisk. I 2014 ble reglene strammet inn, og det ble innført et såkalt «snokevarsel» på søk i skattelistene. 

Som leder i lovutvalget for skatterett, jobbet Banoun og Advokatforeningen aktivt for å begrense offentliggjøringen av skattelistene.

- Vi har fremsatt en rekke forslag til begrensninger i høringsuttalelser til Finansdepartementet i 2010, 2011 og 2013 og i høring i Stortingets finanskomité. Vi har også skrevet kronikker, avisinnlegg, og deltatt i debattprogrammer. Arbeidet har til dels vært kronet med seier ved at den frie adgangen til å foreta elektronisk søk stadig er blitt mer begrenset, og fra i år har dobbeltrapporteringen av inntekter for blant annet advokater blitt fjernet, uttalte Banoun til Advokatbladet tilbake i 2014.

Men prinsippet om offentlighet i søkerlistene støttes av Banoun.

- At jeg har vært kritisk til frislippet av personopplysninger i skattelistene er på det rene. Men det er ikke slik at jeg generelt er negativ til offentlighet. At offentligheten skal få innsyn i søkerlistene støtter jeg fullt ut, sier hun.

Penger er ikke drivkraften

Høyesterettsdommere har en betydelig lavere inntekt enn partnerne i landets største advokatfirmaer. Dette bekymrer ikke Banoun.

- Inntekten er en annen i det offentlige, ja. Det er ikke lønnen i Høyesterett som er drivkraften for min søknad. Penger er ikke alt her i verden, sier hun.

- Høyesterett er den ultimate jobben

For Schjødt-partner Erlend Haaskjold (51) er de ledige embetene i Høyesterett for tiltalende til ikke å søke. - Men at utfordrerne er gode, hersker det ingen tvil om, sier han.