Skoghøy hedret: - En juridisk gigant

Fredag 14. februar var store deler av den norske juss-eliten samlet til Skoghøy-symposium ved Det juridiske fakultetet ved UiT - Norges arktiske universitet i Tromsø.

Anledningen var Jens Edvin Skoghøys 70-årsdag den 16. februar.

På programmet stod foredrag av EFTA-dommer Michael Reiertsen, høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger og tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal.

I salen satt flere av Skoghøys tidligere kolleger fra Høyesterett, dommere fra Hålogaland lagmannsrett, fremtredende jurister fra de juridiske fakultetene i Tromsø, Oslo og Bergen, kjente advokater fra Oslo og Tromsø, stipendiater fra universitetet og Skoghøys fem barn og annen familie.

Skoghøy fikk også overrukket et festskrift på nær ni hundre sider forfattet av en lang rekke kjente norske og skandinaviske jurister.

Se oversikt over bidragsytere og temaer i festskriftet helt nederst på siden.

- Betydd enormt mye

Dekan ved juridisk fakultet, Tore Henriksen, sa at det ikke var tilfeldig at symposiet for å hedre Skoghøy ble arrangert i Tromsø.

- Symposiet er laget for å hylle en av de store kapasitetene i juristprofesjonen, ikke minst en som selv er fra nord. Din kompetanse og ditt faglige omdømme har betydd enormt mye for byggingen av vårt fakultet, sa Henriksen til Skoghøy.

Skoghøy disputerte i 1990, og ble fakultetets første professor i rettsvitenskap.

-Det påhvilte deg et stort ansvar i å lede fakultetet. Du har vært veileder i utallige doktoravhandlinger, og har vært avgjørende for rekrutteringer til stillinger ved fakultetet. Du har også markert deg som en sterk faglig dommer, og med din samiske bakgrunn bidratt til å legge til rette for samisk forståelse i rettsvitenskapen, sa Henriksen.

Han roste Skoghøy for å ha en uvanlig kombinasjon av bredde og dybde i sin forskning.

- Hatt betydning for meg personlig

Det første faglige innlegget stod dommer i EFTA-domstolen, Michael Reiertsen for. Han var ferdig uteksaminert fra UiT i 2004, og startet med å takke Skoghøy.

- Du har vært sentral på en rekke fagområder, og har kombinert grundighet med en unik evne til å se detaljene i en større enhet. Dette er en svært sjelden egenskap som har vært et forbilde for meg personlig. Det er kanskje det viktigste jeg har tatt med meg fra fakultetet her i Tromsø, sa Reiertsen.

Hans innlegg handlet om trender i EØS-retten, nærmere bestemt om menneskerettigheter, prosessuelle rettigheter, rett til fri bevegelighet for personer og klima- og miljørett.

- En ekstraordinær person

Temaet for tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdals innledning var Skoghøys tid i Høyesterett.

- Det som karakteriserer deg som jurist, er dine enorme kunnskaper på en rekke fagområder kombinert med analytiske evner. Jeg kjenner ingen med så mye kunnskap, og den har du anvendt på en imponerende måte, sa Magnus Matningsdal, som var dommer i Høyesterett fra august 1997 til september 2021.

- Da du gikk av i første runde i Høyesterett, omtalte jeg deg som en juridisk gigant, og det er en karakteristikk jeg fortsatt mener det er full dekning for, sa han.

Skoghøy var dommer i Høyesterett fra 1998 til 2017, og deretter fra oktober 2020 til april 2023.

Da Skoghøy tok plass i dommerstolen i Høyesterett i 1998, var dommerne veldig klar over hva slag ekstraordinær person de hadde fått inn i Høyesterett, fortalte Matningsdal.

- Fra dag én fikk du en sentral rolle i Høyesterett. 

Var uenig i klarhetsprinsippet

Han fortalte om flere av Skoghøys mye omtalte dissenser.

- Jeg vil nevne spørsmålet om det såkalte klarhetsprinsippet, som var etablert i Rt. 1994 side 610, der dommer Bugge var førstvoterende. Om forholdet til folkerettslige forpliktelser, sa Bugge: «For at en norsk domstol skal ha grunnlag for å fravike det som følger av nasjonale prosessregler, må den avvikende regel som kan bygges på folkerettslige kilder, fremtre som tilstrekkelig klar og entydig til at den bør tillegges en slik virkning.»

Dette var rettstilstanden, fortalte Matningsdal.

- Så kom det opp en sak allerede ett år etter at du hadde tiltrådt, nemlig Rt 1999 side 961, hvor du i en delvis dissens voterte for en avskaffelse av klarhetsprinsippet. Jeg var med på den saken, og tilhørte flertallet. 

Men allerede året etter, i år 2000, kom den samme problemstillingen opp i plenum, fortalte Matningsdal.

- Der avviklet Høyesterett enstemmig klarhetsprinsippet, og utformet retningslinjer for hvordan man i fremtiden skulle forholde seg til denne problemstillingen og forholdet til våre folkerettslige forpliktelser. Du var den av oss som hadde kommet lengst i tenkningen rundt disse spørsmålene. Så selv om du ikke var førstvoterende, var du en sentral premissleverandør.

- Den dissenterende dommer

Skoghøys vota har vært utformet med stø, faglig hånd, mente han.

- Relevant rettskildestoff og relevant faktum har vært analysert på en forbilledlig måte.

Han berømmet også Skoghøy for ikke å ha brukt unødige ord eller unødige opplysninger i sine vota.

I Anine Kierulfs podkast Takk & Lov ble Skoghøy i 2021 omtalt som «den dissenterende dommer», og i noen av dissensene fikk Skoghøy medhold i EMD.

Matningsdal nevnte så en annen sak hvor Skoghøys synspunkt «så til de grader ble konfirmert av Høyesterett.»

Høsten 2006 hadde Høyesterett i et høringssvar til Justisdepartementet om hurtigere behandling av straffesaker gått klart imot såkalt plea bargaining, altså der en tiltalt inngår en avtale med påtalemyndigheten i bytte mot lavere straff eller at deler av siktelsen frafalles.

- Men bare noen måneder senere presterte Høyesterett å avsi en dom som i realiteten aksepterte plea bargaining. Der utformet du, sammen med dommer Rieber-Mohn, en prinsipiell, grundig og heftig dissens, hvor dere skriver at det er et grunnleggende prinsipp i norsk straffeprosess at domstolene står fritt overfor påtalemyndighetens straffepåstand. 

Dissens med vid konsekvens

To år senere kommer den samme problemstillingen opp i storkammersak i Høyesterett, nærmere bestemt i Rt. 2009 side 1336, fortalte Matningsdal.

- Da sluttet et enstemmig Høyesterett seg til din dissens. Store deler av førstvoterende dommer Cowards vota står i direkte henvisning til deg, og også til flere steder i direkte sitat til det du hadde skrevet, sa han.

Denne dissensen har fått en videre konsekvens, påpekte han.

- Det er i dag slik at ved siktedes tilståelse, så vil siktede kunne regne med et større eller mindre fradrag i straffen.

Han viste også til en sak (Rt-2011-1210) der både tingretten og lagmannsretten hadde gjort et fradrag på tretti prosent i et tilfelle der det ifølge Matningsdal «overhodet ikke var rettslig grunnlag for noe slikt».

- Og da, under henvisning til storkammerdommen, uttalte førstvoterende at «aktors forslag har som sådan ingen selvstendig vekt». Dette er fortsatt Høyesteretts praksis. Din dissens, tilbake i 2006, har den konsekvens at det er opp til domstolene selv å vurdere hvilken vekt en tilståelse skal få.

Mer effektiv enn gjennomsnittet

Matningsdal viste til at det som ellers har preget Jens Edvin Skoghøy, er hans kolossale arbeidskapasitet og høye tempo. Ifølge Høyesteretts statistikk, har Skoghøy behandlet 6750 saker i ankeutvalget.

- Det tallet er ikke noe spesielt oppsiktsvekkende. Men det er tale om 1238 begrunnede avgjørelser. Det innebærer at av de sakene du har vært med på, så er en femtedel av disse begrunnet. Jeg føler meg nokså overbevist om at andelen begrunnede avgjørelser i dine saker har vært langt høyere enn det som er gjennomsnittet for øvrig. 

Han la til at han synes det er imponerende at Skoghøy samtidig har gjort en stor innsats for fakultetet i Tromsø.

- Du har vært helt avgjørende for dette fakultetet.

- Ikke statens beste venn

Skoghøy har fra enkelte hold blitt beskyldt for ikke å være statens beste venn, sa Matningsdal.

- Ser man på statistikk, så vil vi se at du har gått imot staten i prosentvis flere avgjørelser enn gjennomsnittet for høyesterettsdommere. Men statistikk kan være farlig, og det kan fortelle noe, men gir ikke hele forklaringen.

- Etter å ha vært sammen med deg i veldig mange saker i Høyesterett hvor staten har vært part, kan jeg si at jeg aldri har opplevd deg som forutinntatt. Mitt syn er at du har foretatt de samme grundige, objektive analysene av både juss og faktum når du har konkludert. De som beskylder deg for ikke å være like glad i staten i dine avgjørelser, mener jeg bygger på en utilstrekkelig analyse.

I 2016 forlot Skoghøy dommerembetet i Høyesterett og vendte tilbake til UiT. Skoghøy nøt stor respekt hos sine dommerkolleger, fortalte Matningsdal.

- Da du skulle gå av, var det en annen dommer i Høyesterett som uttalte at «nå er alle dommerne like dyktige».

- Kjære Jens Edvin. Du har som følge av dine kunnskaper, dine holdninger til faget og holdninger til Høyesteretts rolle, gjennom dine førstevoteringer, dissenser og enorme antallet begrunnede avgjørelser i ankeutvalget, gitt viktige bidrag til rettsavklaringen og til rettsutviklingen. Og i tillegg kommer alle dine bidrag i rådslagingene og utformingen av andres dommer. Du har kort sagt vært en av de virkelig store dommerne etter andre verdenskrig, og det har vært en glede å være din kollega i over tjue år.

Fikk festskrift

Professor Markus Hoel Lie ved fakultetet i Tromsø var ansvarlig for arrangementet, og overrakte et festskrift til Skoghøy sammen med redaktør Julie Hagen Elnæs i Universitetsforlaget.

- Vi er 45 stykker som har gått sammen om å lage festskriftet til Jens Edvin, som har fått tittelen Vidsyn og skjønn. Vi er ikke mindre enn åtte redaktører, et tegn på at mange  har villet hedre deg. Det har vært en glede å jobbe med festskriftet, for folk har stilt veldig opp. Og jeg vil takke deg, Jens Edvin, for at du har muliggjort et slikt festskrift, sa Lie.

Hovedpersonen selv var veldig fornøyd med både arrangementet og festskriftet.

- Dette er helt overveldende. Tusen takk for at dere har arrangert dette flotte seminaret, og tusen takk for festskriftet, sa han.

Åtte redaktører

Redaktørene av festskriftet er i tillegg til Lie høyesterettsdommer Kine Steinsvik, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger Roger S. Magnussen, professor ved UiT Stig Solheim, professor ved UiT Gunnar Eriksen, leder av Utmarksdomstolen og dommer i Hålogaland lagmannsrett Jussi Pedersen, professor ved UiT Øyvind Ravna og høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger.

Vidsyn og skjønn. Festskrift til Jens Edvin A. Skoghøy

Redaktører: Markus Hoel Lie, Kine Steinsvik, Roger Stelander Magnussen, Stig Solheim, Gunnar Eriksen, Jussi Erik Pedersen, Øyvind Ravna og Aage Thor Falkanger

Antall sider: 895

Forlag: Universitetsforlaget

Bidrag:

• Kine Steinsvik: Jens Edvin A. Skoghøy 70 år

Generell formuerett

• Finn Arnesen: Helt som alle andre? 

• Tore Bråthen: Utviklingen av kapitalreglene i aksjeloven av 1997
•  Lisa Mattea Elvevold: Vi må gå forsiktig, det er meget viktig 

• Gunnar Eriksen: Precariobegrepet i rettshistorisk belysning 

• Theodor Karlsen, Arve Martin Hyldmo Bjørnvik og Johnny Johansen: Refleksjoner om revisjon av entreprisekontrakter 

• Markus Hoel Lie: Forholdet mellom lovfestede og ulovfestede fullmaktsregler 

• Stefan Lindskog: Något om parts valrätt vid alternativt rättighetsinnehåll 

• Sverre Magnus Bergslid Salvesen: Ansvar for enhver pris? Formuerettslig pragmatisme i lys av Bori-dommene

Panterett

• Thor Falkanger: Sampantspørsmål – inter partes og i forhold til tredjeperson 

• Hans Fredrik Marthinussen: Om tidspunktet for bortfall av panteretten ved rettmessig salg av løsøre som inngår i et driftstilbehørs- eller varelagerpant 

• Ernst Nordtveit: Pantsetjing av rett til ressursutnytting eller næringsverksemd på grunnlag av offentlege løyve 

• Erik Røsæg: Pantsetting på sokkelen 

• Rune Sæbø: Om avtalt motregningsrett og panterett i egen gjeld

Sivilprosess

• Per Conradi Andersen og Gjermund Mathisen: Konkurranseklagenemnda – en særdomstol uten domstolenes prosessregler 

• Inge Lorange Backer: Søksmålsfrister 

• Borgar Høgetveit Berg: Endeleg og bindande verdsetjing 

• Camilla Bernt: Sakkyndigbevis i barnesaker. Mye diskutert og lite utforsket

• Kristine Gullhav Hansen: Høyesteretts kompetanse i skjønnsprosessen – overprøving av overskjønn 

• Maria Astrup Hjort: Partsevne – om systematikk og kategorier 

• Christina Jensen: Når kan retten redusere godtgjørelsen til partens prosessfullmektig? 

• Roger Stelander Magnussen: Prosessuell ekstinksjon 

• Jussi Pedersen: Søksmål av «generell karakter» – søksmålsadgangen i kjølvannet av HR-2021-417-P (Acer I) 

• Magne Strandberg: Beviskrav i sivile saker: nye europeiske modellregler 

• Ørnulf Øyen: Rettens fastsetting av erstatning for sakskostnader ved utenrettslig forlik 

• Gjermund Aasbrenn: Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse til å avsi dom i sivile saker

Strafferett, straffeprosess og menneskerettigheter

• Martin Hennig: Administrative sanksjoner, straff og forbudet mot gjentatt straffeforfølgning. Er Den europeiske menneskerettsdomstolen «statsvennlig» i sin tolkning av ne bis in idem-prinsippet? 

• Alf Petter Høgberg: Noen tolkningsspørsmål ved ileggelse av straffansvar etter spesiallovgivningen 

• Magnus Matningsdal: Double jeopardy – en godt skjult og delvis misforstått bestemmelse om skjerpet straff ved gjentakelse 

• Henry John Mæland: Eksport av familieytelser, EUs trygdeforordning og gjenåpning av straffedommer med rettsanvendelsesfeil 

• Jon Petter Rui: Forbrytelser skal ikke lønne seg. Om potensialet i straffelovens regler om inndragning av utnytte fra straffbar handling 

• Stig Solheim: Sivil ulydighet og straff 

• Runar Torgersen: Om siktelse av døde 

• Tonje Vang: Fra jury til ny meddomsrett. Er vi kommet i mål?

Statsrett og forvaltningsrett 

• Johan Greger Aulstad: Legalitetsprinsippet før og etter Grunnloven § 113 

• Magne Frostad: Regler for en uværsdag – noen av de rettslige rammene for ekstraordinære sikkerhetspolitiske situasjoner 

• Eirik Holmøyvik: Dommaranes interne sjølvstende overfor domstolsleiar 

• Jon Christian F. Nordrum: Forvaltningsrevisjon av uavhengige domstoler 

• Brynjar Østgård: Havnekassen – en særlig beskyttet formuesmasse 

• Øistein Aamodt: HR-2019-273-A Travkusk-dommen – nærmere om merverdiavgiftsrettens omsetningsbegrep, forvaltningspraksis, likebehandling samt EU-/EØS-rettens vekt

Urfolksrett

• Øyvind Ravna: Vil et inngrep med ‘store nok’ konsekvenser kunne krenke SP artikkel 27 selv om urfolket konsulteres og gir sitt samtykke? 

• Mattias Åhren: En alternativ metod för att avgöra om historiskt samiskt bruk av land etablerat rätt

Perspektiver

• Torgny Håstad: Vilken är Högsta domstolens primära uppgift? 

• Anna Nylund: Sivilprosessrett, paradigmer og rettsstatsprinsipper 

• Michael Reiertsen: Juridisk metode og lederskap i Holship-saken 

• Ande Somby: Grunnloven som Rettslig Medium 

• Ragna Aarli: Om dommerens rett til å ta dissens i komparativt perspektiv