Skoghøy: - Modig å redusere kvinneandelen i Høyesterett

I dag offentliggjorde Høyesterett en uttalelse fra høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie vedrørende innstillingen til de to ledige dommerembetene i domstolen. Uttalelsen er gitt i henhold til domstolloven § 55b fjerde ledd. 

Etter bestemmelsen skal uttalelsen muntlig eller skriftlig gis direkte til departementet etter at Innstillingsrådet har gitt sin innstilling. 

Øie er positiv:

«Jeg har i samtale med justisminister Emilie Enger Mehl i dag sluttet meg til Innstillingsrådets innstilling av lagmann Eyvin Sivertsen som nr. 1 og lagmann Christian Lund som nr. 2 til embetet. Videre har jeg gitt uttrykk for at det også blant de øvrige søkerne er flere godt kvalifiserte.».

Det fremgår av forarbeidene at justitiarius «avgjør om uttalelsen skal ha karakter av en anbefaling av en eller flere søkere eller bare være en orientering til justisministeren om den kjennskap som justitiarius har til søkerne og til andre forhold av betydning for avgjørelsen.». 

Mener Øie normalt har stor innflytelse

Tidligere høyesterettsdommer, Jens Edvin A. Skoghøy, har tidligere stilt spørsmålstegn ved hvor stor innflytelse Øie har ved innstillingene til Høyesterett. 

- Det har etter hvert blitt fast praksis at rådet inviterer justitiarius til å delta på intervjuene med søkerne. Justitiarius deltar derfor gjerne sammen med én annen høyesterettsdommer, som justitiarius selv utpeker. Jeg har selv deltatt på intervjuer med søkere til Høyesterett én gang, tilbake i 2021, sier Skoghøy.

Les også:

Disse to blir nye høyesterettsdommere

- I og med denne praksisen har det også blitt vanlig at rådet, etter intervjuene, diskuterer søkernes kvalifikasjoner med justitiarius. Jeg har derfor stilt spørsmål ved hvor selvstendig og uavhengig Innstillingsrådet for dommere normalt er ved utnevnelse av dommere til Høyesterett.

- Slik systemet fungerer i dag, får justitiarius lett svært stor innflytelse. Øie bidrar trolig med mer enn å avgi uttalelse i etterkant, sier han.

Hvor stor innflytelse justitiarius har hatt på årets innstilling, er han likevel usikker på.

- Det kan ikke utelukkes at Innstillingsrådet denne gangen har opptrådt mer selvstendig, sier han, uten å utdype dette nærmere. 

- Utmerkede jurister

Uavhengig av hvordan årets innstilling har blitt til, har den tidligere høyesterettsdommeren ingen innvendinger mot de to nye dommerne. 

- Lund og Sivertsen er utmerkede jurister. Trolig vil de begge gjøre en god jobb, og jeg har derfor ingen ting å si på at disse ble innstilt.

Skoghøy forteller at han ikke kjenner de to personlig, men han har flere ganger hatt de «i skranken». 

- Jeg har også møtt begge i flere faglige sammenhenger, og inntrykket er godt, sier han.

- Modig

Selv om Skoghøy mener både Sivertsen og Lund er godt kvalifiserte, og gode valg, innrømmer han at han ble noe overrasket over innstillingen.

- Min første reaksjon på innstillingen var at den var uventet. Jeg regnet med at det iallfall måtte bli innstilt én kvinne. Dette særlig fordi det var det flere godt kvalifiserte kvinner.

- Slik sett er det en modig innstilling. Det er dristig å redusere kvinneandelen i Høyesterett fra 40 prosent til 35 prosent, sier han.

- Det er samtidig et problem ved innstillingen at den er med på å gjøre Høyesteretts sammensetning for lik. Det er nå altfor mange i Høyesterett som har gått den samme løypa, noe som medfører at dommerne blir mer og mer konforme. 

Ingen kjønnskvotering

I forrige uke skrev Advokatbladet om flere jussprofessorer og advokater som reagerte på innstillingen. De mente, i likhet med Skoghøy, at det var noe merkelig at fire menn ble innstilt på topp når en dommer av hvert kjønn skulle erstattes. 

Unni Sandbukt, som nå er Innstillingsrådets leder, imøtekom innvendingene, under henvisning til kvalifikasjonsprinsippet. Dette er det overordnede hensynet ved rangeringen i henhold til domstolloven § 55, viste hun til. 

Skoghøy er ikke overrasket over det svaret.

- I 2015/2016 ble det bestemt at man skulle gå bort fra moderat kjønnskvotering ved utvelgelsen av nye dommere til Høyesterett. At kvalifikasjonsprinsippet derfor fremheves som begrunnelse av Sandbukt, er ikke unaturlig, sier han.