Jusprofessorer reagerer på innstillingen av to menn til ledige dommerstillinger i Høyesterett

I går kveld ble det kjent at Innstillingsrådet for dommere har innstilt to dommere i Borgarting lagmannsrett - Eyvin Sivertsen og Christian Lund - til de to dommerembetene i Høyesterett som blir ledige etter Kristin Normann og Arne Ringnes.

- Jeg er meget fornøyd med å ha blitt innstilt til en av stillingene, blant mange sterke søkere. Utover dette er det ikke naturlig for meg å kommentere innstillingen, sier lagdommer Eyvin Sivertsen til Advokatbladet.

Han er innstilt som nummer 1, Christian Lund som nummer 2, og på plassene bak følger lagdommer Thomas Poulsen som nummer 3, og advokat Erlend Haaskjold som nummer fire.

- Grunn til å undres

De to innstilte mottar i dag gratulasjoner i sosiale medier, men det er også kommet reaksjoner på innstillingen.

«Sivertsen og Lund er to utmerkede, høyt kvalifiserte jurister, som sikkert vil berike Høyesterett. Gratulerer til begge med innstillingen. Når det er sagt, synes jeg det er merkelig at man innstiller fire menn på topp når man skal erstatte en dommer av hvert kjønn», skriver John Aasland, selv tidligere dommer i Borgarting, og nå professor ved Institutt for privatrett ved UiO og professor II ved Høgskolen i Innlandet.

Les også: To menn fra Borgarting lagmannsrett innstilt på topp

Disse to blir nye høyesterettsdommere

Han fortsetter:

«Særlig merkelig er dette når den åpenbart best kvalifiserte av søkerne - målt etter alle objektive parametere - er en kvinne (Kvisberg). Det er grunn til å undres over hvilke kriterier Innstillingsrådet bruker.»

Mye politisk erfaring

Kvinnen han viser til er lagdommer i Eidsivating, Torunn Elise Kvisberg (57).

Kvisberg har arbeidet som lagdommer i Eidsivating lagmannsrett siden 2020, og er bosatt på Lillehammer.

 Hun var i flere år politisk rådgiver ved blant annet statsministerens kontor, i Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet under Kjell Magne Bondeviks to regjeringer. Hun har også arbeidet som advokat i Thallaug, samt i Norsk Hydro.

Kvisberg ledet i 2012 en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe som undersøkte norske myndigheters håndtering av barnebortføringssaker. Hun satt også i Straffeprosesslovutvalget.

- Befester Høyesterett som en Oslo vest-domstol

Aasland skriver at han synes det er «påtakelig at det ser ut som veien til Høyesterett må gå via Lovavdelingen, Regjeringsadvokaten og Borgarting».

«Dette er selvfølgelig tre av våre sterkeste fagmiljøer. Likevel befester en ensidig rekruttering derfra Høyesterett som en Oslo (vest) domstol. Det var alt jeg hadde på hjertet.»

Jusprofessor Geir Woxholth ved UiO har delt Aaslands innlegg, og føyd til:

«Hilsen Mann, Oslo Vest, med fortid, 7 år, i Lovavdelingen, som legger til at han også undrer seg over at Haaskjold ikke er blant de to innstilte. Kvisberg er særdeles godt kvalifisert, i tillegg kvinne og fra distriktet. Haaskjold vil gi Høyesterett det de taper ved at Ringnes nå går av.»

- Godt for erfaringsmangfoldet

Også Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, har uttalt seg om innstillingen i sosiale medier. Han mener at Innstillingsrådet hadde et luksusproblem med mange meget godt kvalifiserte søkere å velge mellom.

Innstillingen av Sivertsen og Lund er utmerkede valg, skriver han.

«Men det er å håpe at begge de advokatene som søkte, men som ikke ble innstilt på topp denne gangen, Bettina Banoun og Erlend Haaskjold, søker igjen på neste ledige embete. Det vil være godt for det erfaringsmangfoldet vi bør ha i Høyesterett», skriver Wessel-Aas.

Fem kvinnelige søkere

Fem kvinner var blant søkerne til de to ledige stillingene: Advokat Bettina Banoun (52) i Wiersholm, lagdommer Anette Isachsen Kræmer (52) i Borgarting, lagmann Kjersti Buun Nygaard (52) i Borgarting og altså lagdommer Torunn Elise Kvisberg (57) i  Eidsivating.

Lagdommer i Borgarting,  Anne Cathrine Haug-Hustad (44), stod også på søkelisten, men trakk søknaden underveis i prosessen.

Innstillingsrådet: - Hensynet til bredde og mangfold er ivaretatt

Sorenskriver Unni Sandbukt er personlig varamedlem for leder Arnfinn Agnalt i Innstillingsrådet for dommere. Hun sier til Advokatbladet at det i innstillingen er tatt inn et punkt om hva som er grunnlaget for Innstillingsrådets vurderinger.

Dette lyder slik:

«Innstillingsrådet har i sin praksis, innenfor tilgjengelig søkermasse, søkt å bidra til et allsidig og meget kompetent dommerkorps. Det er lagt til grunn at de best kvalifiserte søkerne skal velges, og at det er kvalifikasjonsprinsippet som gjelder, jf. domstolloven § 55 andre ledd, men slik at det kan tas hensyn til kjønn, alder, geografi mv. innenfor snevre rammer. Det kan også tas hensyn til eventuelle behov for særskilt faglig kompetanse. På grunn av et økende innslag av internasjonale rettskilder, er det særlig behov for dommere som har høy kompetanse på EØS-rett og menneskerettigheter.»

- Dette betyr at det er kvalifikasjonsprinsippet som er det overordnede hensynet ved rangeringen, slik dette er fastsatt i domstolloven § 55. Det er dette prinsippet som har vært utslagsgivende for rangeringen. Selv om de innstilte kommer fra Borgarting lagmannsrett, har de ulike bakgrunn og yrkeserfaring ut over dommeryrket. Dette innebærer at hensynet til bredde og mangfold er ivaretatt innenfor rammene av kvalifikasjonsprinsippet, sier Sandbukt.

I Høyesteretts årsrapport for 2023 skriver domstolen om utnevnelsen av høyesterettsdommere at oppgavene til Høyesterett som øverste domstol stiller høye krav til dommernes juridiske kvalifikasjoner.

«Men det er også et uttrykt ønske at Høyesterett har bredest mulig sammensetning ut fra blant annet yrkesbakgrunn, kjønn og geografi. De faglige kvalifikasjonene må imidlertid veie særlig tungt.»

- Mangfoldkompetanse en del av dommerkompetansen

Innstillingsrådet for dommere har publisert et praksisnotat på nett, som ble revidert i februar 2023. Notatet er skrevet som et arbeidsdokument for Innstillingsrådet og for rådets sekretariatet i Domstoladministrasjonen.

Det er bestemt i domstolloven at Innstillingsrådets innstillinger og vedtak blir gjort kjent utad, men ikke begrunnelsene. 

I praksisnotatet heter det i punkt 5.7.2 at det er et behov for at dommerkorpset representerer et mangfold, for eksempel etnisk, kulturelt, sosialt, livssynsmessig og demografisk.

«Innstillingsrådet praktiserer at det innenfor en saklig utvelgelsesprosess, og under ellers like vilkår, bør søkes å få en best mulig sammensetning av dommerkorpset i den enkelte domstol. Dette kan være forhold knyttet til alder, kjønn, tidligere yrkeserfaring, personlige forutsetninger etc.»

I notatet vises det til at i 2050 vil 27 prosent av landets befolkning ha innvandrerbakgrunn, i flere byer over tretti prosent.

«Mangfoldkompetanse er derfor en del av dommerkompetansen», heter det i notatet.

«Mangfold oppstår for eksempel grunn av ulik alder, ulikt kjønn, oppvekst, ulike personligheter, fagkompetanse, arbeidserfaring og utdanning. Mangfold i denne sammenheng handler om å innlemme innsikt, kunnskap og perspektiv som er relevant når spennvidden i mangfoldet blir utvidet.»