Ansatte har krav på full lønn i arbeidsgiverperioden etter en permittering

Høyesterett avsa 31. januar 2019 enstemmig dom – HR-2019-178-A – som gjaldt omfanget av arbeidsgivers lønnsplikt i arbeidsgiverperioden (tidligere 10 dager, nå 15 dager) ved permittering, jf. permitteringslønnsloven § 4.

En ansatt som arbeidet på en rigg i Nordsjøen, ble lovlig permittert i perioder da riggen lå i opplag. Arbeidsgiver begrenset utbetalingen av permitteringslønn i arbeidsgiverperioden til 6 G, mens den ansatte mente at han hadde krav på full lønn. Lovens § 4 første ledd har slik ordlyd:

«Beregningsgrunnlaget for permitteringslønn er det samme som beregningsgrunnlaget for sykepenger etter folketrygdloven1 §§ 8-28 til 8-30.»

Folketrygdloven § 8-28 viser til § 8-10, som sier at sykepengegrunnlaget pr. år ikke kan overstige 6 G. Spørsmålet var derfor om henvisningen i permitteringslønnsloven § 4 til folketrygdloven § 8-28 innebærer at begrensningen på 6 G også kommer til anvendelse ved beregningen av permitteringslønn.

Bevisst lovgivervalg

Høyesterett kom til at en analyse av lovteksten tilsier at 6 G-begrensningen ikke gjelder ved beregning av permitteringslønn (avsnitt 26 – 32).

Forarbeidene gav ikke støtte til en annen forståelse. Arbeidsgivers plikter ved sykdom og ved permittering er forskjellige, og dette beror på et bevisst lovgivervalg.

En risikobetraktning kan også tilsi at det kan være grunn til å sondre mellom arbeidsgivers plikter ved permittering og ved arbeidstagers sykdom (avsnitt 37).

Høyesteretts syn støttes også av etterarbeider til loven, og er i samsvar med en samstemt juridisk teori.

Dommere: Normann, Lindsetmo, Ringnes, Møse og Matningsdal.