Høyesterett skal behandle to saker om ulovlig ransaking i narkotikasaker

Den ulovlige ransakingen Brynjar Melings klient ble utsatt for, må ses i lys av systematiske brudd på straffeprosessuelle skranker hos håndhevende politimyndigheter overfor rusavhengige som en svak samfunnsgruppe, mente Borgarting lagmannsrett.

Påtalemyndigheten har anket saken til Høyesterett, og anken gjelder saksbehandlingen.

Denne uken besluttet Høyesteretts ankeutvalg å behandle to saker om ulovlig narkotika-ransaking i sammenheng: Melings sak fra Borgarting lagmannsrett og en sak fra Hålogaland lagmannsrett.

I saken fra Borgarting skal Høyesterett ta stilling til om funn ved ransaking hjemme hos tiltalte kan føres som bevis, mens domstolen i saken fra Hålogaland lagmannsrett skal vurdere lovligheten av ransaking og om dette skal føre til redusert straff.

Ruskjøring førte til ransaking på bopel

Advokat Brynjar Melings klient ble stoppet for ruskjøring med varebil i Bærum. Mannen forklarte at han var medisinsk avhengig av cannabis, og at han hadde fått dette foreskrevet av lege.

Politiet besluttet å ransake mannens bopel, og fant der 14 cannabisplanter som til sammen ville ha gitt et utbytte på 420 gram THC-holdig plantemateriale.

Borgarting lagmannsrett konkluderte med at mannen var utsatt for en ulovlig ransaking.

«Når lagmannsretten har kommet til at ransakingen likevel var uforholdsmessig, har den lagt vekt på at politiet, i lys av As opplysninger om at han fikk cannabis lovlig foreskrevet, først skulle kartlagt om A kunne dokumentere dette. Straffeprosessloven § 170 a gir anvisning på et minsteinngrepsprinsipp, og lagmannsretten mener dette ville vært en mindre inngripende fremgangsmåte. Når dette ikke ble undersøkt, kan det ikke legges avgjørende vekt på om undersøkelsen ville avdekket at A ikke hadde slik lovlig tilgang», heter det i dommen (LB-2022-22335-1).

- Systematisk brudd overfor svak samfunnsgruppe

Lagmannsretten delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet konkluderte med at bevisene var ulovlig innhentet, og derfor ikke kunne tillates fremmet:

«Lagmannsrettens flertall har kommet til at bevisene innhentet ved den aktuelle ransakingen ikke kan føres som bevis, fordi ulovligheten av beviset må ses i lys av systematiske brudd på straffeprosessuelle skranker hos håndhevende politimyndigheter, som er begått overfor rusavhengige som en svak samfunnsgruppe. I interesseavveiningen veier derfor etter flertallets syn de rettssikkerhetsmessige og oppdragende hensyn tyngre enn hensynet til oppklaringen av en så vidt lite alvorlig sak», heter det i dommen.

Glad for avklaring i Høyesterett

Advokat Brynjar Meling ser frem til at Høyesterett skal behandle de prinsipielle sidene av saken.

- Det er vel dessverre slik at det fortsatt råder en viss sheriff-kultur i deler av politiet, hvor alt er lov i det godes tjeneste. Selv om jeg setter stor pris på flertallets votum i Borgarting som ledet til frifinnelse, er jeg glad for at Høyesterett skal ta endelig stilling til saken, sier han.

Han mener at saken reiser to spørsmål:

- Både det prinsipielle om på hvilket grunnlag man skal kunne foreta en ransaking, og ikke minst adgangen til å avskjære bevis når de er ulovlig ervervet, sier Meling.

Røykte joint på gaten

I saken fra Tromsø (LH-2022-39514) ble en mann som ble tatt på fersken av politiet mens han røykte en joint på gaten, utsatt for en ulovlig ransaking da saken ble avdekket.

Lagmannsretten avgjorde at det hadde skjedd en krenkelse av EMK artikkel 8, Grunnloven § 113 og Grunnloven § 102 første ledd.

Da han ble stoppet av politiet, tilstod mannen straks forholdet. Politibetjentene fant ved oppslag i strafferegisteret at han tidligere var dømt for narkotikalovbrudd, og besluttet derfor å gjennomføre en narkotika-ransaking på mannens bopel.

«Det var åpenbart skjellig grunn til mistanke om røyking av hasj. For lagmannsretten er det tilstrekkelig å vise til at politiet observerte at siktede røyket en «joint» med hasj, og at siktede tilsto dette umiddelbart. Forholdet var imidlertid da oppklart, og det var klart ikke tilstrekkelig grunn til – eller forholdsmessig – å ransake på dette grunnlaget», mener lagmannsretten.

Fikk strafferabatt

Etter at politiet opplyste mannen om at hans bopel skulle ransakes, opplyste han politiet om at de hjemme hos ham ville finne nærmere en kilo hasj. Mannen ble dømt til 120 dagers fengsel for forholdet, og fikk én måned strafferabatt på grunn av den ulovlige ransakingen.

Påtalemyndigheten har anket saken til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen.

Det er advokat Vegard Aaløkken i Andenæs Aaløkken Veum advokatfirma som har representert den siktede i saken. I Høyesterett skal saken føres av advokat Berit Reiss-Andersen.

- Jeg går ut fra at saken har sluppet inn til behandling for at Høyesterett skal si noe om politiets bruk av tvangsmidler og om det får noen konsekvenser hvis det er begått ulovligheter, sier advokat Aaløkken til Advokatbladet.

- Jeg mener at rettstilstanden er temmelig klar, og at den er godt beskrevet i riksadvokatens skriv av 9. april 2021, sier han.