Staten vant i Snøkrabbe II-saken i Høyesterett: Svalbardtraktaten gjelder ikke kontinentalsokkelen

Saken som Høyesterett i plenum i dag tok stilling til, reiste spørsmål om Svalbardtraktatens geografiske rekkevidde: Gir traktaten - som et førtitalls nasjoner har undertegnet - alle signatarstatene rett til likebehandling på den norske kontinentalsokkelen, eller bare innenfor øygruppens territorialfarvann på tolv nautiske mil?

Det er det latviske rederiet SIA North Star Ltd. som har gått til sak mot Nærings- og fiskeridepartementet, etter å ha fått avslag på sin søknad om å fangste snøkrabber på kontinentalsokkelen. Rederiet har drevet krabbefangst i Barentshavet siden 2014.

Høyesterett i plenum konkluderte enstemmig at rederiet ikke har rett til fangst av snøkrabbe på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.

Rett til likebehandling

Det var spesielt traktatens artikkel 2 som var oppe til behandling, der det heter at traktarstatenes borgere har rett til likebehandling i Svalbards «territorial waters». Det latviske rederiet SIA North Star Ltd. mener begrepet også omfatter kontinentalsokkelen.

Staten, på sin side, anførte at begrepet« territorial waters» gjelder ut til sonen på tolv nautiske mil, og at likebehandlingsreglene gjelder på landterritoriet, i indre farvann og i sjøterritoriet, men ikke i sonen utenfor og på kontinentalsokkelen.

- Vi er meget godt fornøyde med resultatet. Høyesterett har avsagt en grundig folkerettslig dom, hvor de har brukt samme rettslige metode og argumentasjonsbruk som Den internasjonale domstolen gjør. Så langt vi kan se, er alle argumentene og anførslene som har vært fremmet fra begge sider i saken, tatt opp og drøftet grundig. Så dette ser robust og overbevisende ut, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Advokatbladet.

Han prosederte saken på vegne av staten sammen med kollega Marius Emberland.

Store spørsmål

- Prinsipielt sett var det viktig å få en avklaring i denne saken. Konkret handler saken om fangst av snøkrabbe, som er en viktig, men begrenset aktivitet. Prinsipielt gjelder den imidlertid store spørsmål, som går både på Norges fulle og uinnskrenkede suverenitet til Svalbard, og utøvelsen av våre suverene rettigheter på sokkelen og i sonen rundt, sier Sejersted.

I dommen bekrefter Høyesterett nå den tolkingen av traktaten som norske myndigheter og storting har lagt til grunn i over femti år, påpeker han.

- Det betyr at norske myndigheter nå med støtte i Høyesteretts dom kan fortsette den politikken og det forvaltningsregimet som gjelder i områdene rundt Svalbard, som Norge har lagt til grunn i over femti år.

Han viser til at Høyesterett ikke bare drøfter hvilke regler som skal gjelde på sokkelen rundt Svalbard, men også gir en grundig avklaring av hele grunnlaget for norsk suverenitet til Svalbard.

- De gjorde rede for innholdet av Svalbardtraktatens artikkel 1, og hvilken karakter de såkalte vilkårene eller begrensningene som følger av resten av traktaten, innebærer, sier Sejersted.

Andenæs: - Omstridte folkerettsspørsmål

Advokat og professor Mads Andenæs representerte SIA North Sea Ltd. sammen med advokat Hallvard Østgård og rettslig medhjelper Brynjar Østgård.

- Høyesterett har tolket området for Svalbardtraktaten innskrenkende på en måte som vi argumenterte imot. Folkerettsspørsmålene Høyesterett har tatt stilling til, er omstridte. Vi er et lite land, som er særlig avhengig av folkerettslige regler. Dette er en dom som kommer til å føre til reaksjoner, ikke bare i andre europeiske hovedsteder, men også i USA og Russland, sier Andenæs.

Det er ingen tvil om at utenlandske ambassader har fulgt denne saken nøye, og de vil ha et annet syn på de folkerettslige spørsmålene, fremholder han.

Han er fornøyd med at ingen ble idømt saksomkostninger.

- Det er en slags annerkjennelse av at saken reiste vanskelige spørsmål, sier han.

Rederiet har også reist en investeringsvoldgiftssak i London.

«Voldgiftssaken er reist av rederiet og dets eier mot Norge ved Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister – ICSID, i medhold av en bilateral investeringsavtale mellom Norge og Latvia. Saken gjelder krav om erstatning, men Svalbardtraktatens anvendelsesområde er blant de spørsmål som er reist av saksøkerne», kommenteres det i dommen.

- Det er også en mulighet for at Latvia vil bringe saken inn for den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag, sier Andenæs.

- Kunne føre til destabilisering og konflikt

I Høyesterett anførte staten at en anvendelse av likebehandlingsregelen på kontinentalsokkelen ikke bare ville kunne vanskeliggjøre ressursforvaltningen, men også virke destabiliserende og ha potensial for konflikter og tvister.

«Dette er ikke forenlig med formålet om at traktaten skal sikre en fredelig utnyttelse av ressursene. Ved tolkningen må det også legges vekt på traktatens asymmetriske og ensidig åpne karakter», anførte staten.

I en kort, muntlig oppsummering av dommen som Høyesterett har publisert på sine hjemmesider, gjennomgår justitiarius Toril Marie Øie spørsmålene som saken reiser. Der drøfter hun blant annet statens anførsel om potensielle tvister og konflikter om bruken av ressursene på kontinentalsokkelen:

I sin omtale av dommen sier Øie blant annet:

LES OM BEHANDLINGEN I HØYESTERETT:

Nå skal Høyesterett i plenum avgjøre saken om snøkrabbefangst

«Høyesterett pekte dessuten på at et viktig formål med traktaten var å sikre stabilitet og fredelig utnyttelse av Svalbard. Det hensynet vil bli best ivaretatt dersom bare ett land har rettighetene i dette området - hvor sikkerhetspolitikken er så viktig og det er betydelige stormaktsinteresser. Konklusjonen ble derfor at Svalbardtraktaten og likebehandlingsprinsippet ikke gjelder på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.»

- Et argument av vekst

Det er første gang Høyesterett publiserer en slik muntlig gjennomgang av en av sine avgjørelser.

- Rederiet viste til at Norge fikk rettighetene på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard nettopp fordi Svalbard gjennom Svalbardtraktaten ble en del av Norge, og pekte på at det i 1920 var viktig for avtalepartene å komme frem til en rettferdig ordning. Rederiet argumenterte med at det er den mest rettferdige løsningen at prinsippet om likebehandling gjelder på samme måte på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard, som på land og i de nærmeste sjøområdene, sier Øie.

- Høyesterett var enig i at dette var et argument av vekt. Men siden teksten i avtalen var så klar, kunne dette ikke ha avgjørende betydning, sier hun.

Kunne ha avtalt fremtidig ressursutnyttelse

Hun forteller videre at Høyesterett la vekt på at det følger av traktatens system at de rettighetene som det ikke var inngått avtale om, hører til Norge.

- Partene kunne valgt å ta inn i avtalen en generell likebehandlingsregel for all fremtidig ressursutnyttelse. Det gjorde de ikke.

I dommen konkluderer Høyesterett slik:

«Likebehandlingsretten for traktatpartenes borgere, foretak og fartøy til fiske og jakt etter Svalbardtraktaten artikkel 2 er geografisk avgrenset til Svalbards indre farvann og sjøterritorium.»

«Heller ikke artikkel 1 eller artikkel 3 kan tolkes slik at det gjelder en rett til likebehandling på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard. Nærings- og fiskeridepartementets vedtak er følgelig basert på en riktig tolkning av Svalbardtraktaten.»

Les avgjørelsen i sin helhet her.

Snøkrabbe I-saken

I 2019 behandlet Høyesterett i storkammer (HR-2019-282-S) det som ifølge Rett24 nå kalles Snøkrabbe I-saken. I denne saken ble det samme rederiet, SIA North Star Ltd. og kapteinen om bord på fartøyet Senator, dømt for å ha fangstet snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel i fiskevernsonen ved Svalbard og ilagt en bot på 40.000 kroner, samt inndragning av én million kroner.

Høyesterett vurderte bare om snøkrabben er en sedentær art og om fangsten er straffbar, uavhengig av om Svalbardtraktaten gjelder i det aktuelle området, og tok ikke stilling til om det forelå brudd på likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten.

Høyesterett kom til at snøkrabben er en sedentær art i havrettskonvensjonens forstad, og at snøkrabbene derfor er omfattet av kyststatens (Norges) eksklusive rett til å utnytte naturressursene på kontinentalsokkelen.