Anken ble enstemmig forkastet av Høyesterett i avdeling.
Foto: Thea N. Dahl
Forkaster anken til mann dømt for å ha gitt sovemedisin til barn på overnattingsbesøk
JU§NYTT. Høyesterett konkluderer med at søvn er en «liknende tilstand» som bevisstløshet i straffeloven §273s forstand.
Mannen skal ved tre anledninger gitt sovemedisin til en da fem år gammel jente som var på overnattingsbesøk hos en av døtrene hans i 2016-2017, og ble av lagmannsretten dømt til fengsel i 75 dager.
Sovemedisinen bestod av to ulike medikamenter. Det ene inneholder virkestoffet Zopiclon og er et benzodiazepinliknende sovemiddel kjøpt uten resept i Spania, mens det andre inneholdt virkestoffet Doxylamin og var kjøpt i Egypt. Sistnevnte er reseptbelagt i Norge.
Advokat Mette Yvonne Larsen representerte tiltalte, mens statsadvokat Erik Førde stilte for påtalemyndigheten.
Dommere: Hilde Indreberg, Wilhelm Matheson, Henrik Bull, Per Erik Bergsjø og Ingvald Falch.
Tiltalte mente ordlyden i straffeloven § 273 ikke var tilstrekkelig klar til å dømme han, samt at handlingene som er funnet bevist, ikke går under gjerningsbeskrivelsen i § 273 om kroppsskade. Ei heller er de straffbare etter straffeloven § 271 om kroppskrenkelse, ifølge han.
Nå har Høyesterett forkastet mannens anke.
«Å fremkalle søvn hos en annen ligger etter mitt syn innenfor de situasjoner som en naturlig språklig forståelse av karakteristikken å fremkalle en «liknende tilstand» som bevisstløshet, må anses å dekke», skriver førstevoterende Wilhelm Matheson i dommen.
- Klare likheter mellom søvn og bevisstløshet
Førstevoterende viser til naturvitenskapelige beskrivelse av henholdsvis søvn på den ene siden og bevisstløshet på den andre, og mener «det er klare likheter mellom tilstandene».
«Riktig nok kan en bevisstløs person, i motsetning til en som sover, ikke vekkes. Men både en sovende og en bevisstløs person stenger ute kontakten med omgivelsene. Det gjelder selv om den som sover bare har nedsatt reaksjon på det som skjer omkring. Begge tilstander setter personen – om enn i noe forskjellig grad – i en hjelpeløs og sårbar situasjon. Etter mitt syn tilsier dette at det å fremkalle søvn hos en annen er å fremkalle en «liknende tilstand» som bevisstløshet».
Høyesterett mener samtidig at det å gi et barn sovemedisin er en kroppslig krenkelse som er straffbar etter straffeloven § 271.
Straffbart med sovepiller, men ikke vuggesang eller høytlsning
Avslutningsvis drøfter førstvoterende hvorvidt tiltaltes handlinger er å anse som rettsstridige, og viser til at straffeloven § 273 ikke inneholder en rettsstridsreservasjon, men at «Rettsstrid er imidlertid et generelt vilkår for straffbarhet selv om det enkelte straffebud ikke sier noe om det (...)».
Ifølge dommen er det «klart ikke rettsstridig, og derfor heller ikke straffbart (...)» dersom man hjelper et barn å finne søvnen ved hjelp av tradisjonelle innsovningsteknikker, slik som vuggesang, varm drikke eller høytlesning.
«Noe annet er på eget initiativ å gi et barn som er på overnattingsbesøk, sovepiller. Det er da ikke tale om å hjelpe barnet til å finne ro slik at det klarer å sovne, men å fremkalle søvnen ved å påvirke kroppens funksjoner. I vår sak er det benyttet farmasøytiske spesialpreparater som dessuten har ukjent virkning på barn».