Illustrasjonsfoto: Henrik Evertsson

Frifinnes for uriktige forklaringer i asylsøknad

En mann løy om egen bakgrunn da han søkte asyl i Norge i 2015. Forklaringen ble gjentatt flere ganger frem til løgnen ble avslørt i 2021. Mannen kan likevel ikke straffes for uriktig forklaring fordi straffansvaret for opplysningene gitt i 2015 er foreldet, mener Høyesterett. 

Publisert Sist oppdatert

I en fersk dom har Høyesterett avklart rekkevidden straffrihetsgrunnene i reglene om falsk eller uriktig forklaring i både tidligere og gjeldende straffelov. 

Saken gjaldt en utenlandsk mann som var tiltalt for flere ganger å ha gitt feil opplysninger om egen identitet og bakgrunn til utlendingsmyndighetene. 

Da han ankom Norge i 2015, oppga mannen å være fra Afghanistan og at familien hans var drept av Taliban. Denne forklaringen fastholdt han frem til 2021 da det kom frem, i forbindelse med søknader om reisedokumenter, at mannen opprinnelig er fra Pakistan og at familien hans lever der. 

Straffansvaret for forklaringen gitt i 2015 er foreldet, så spørsmålet for Høyesterett var om mannen kunne straffes for de etterfølgende usanne forklaringene, eller om det forelå en straffrihetsgrunn. 

- Kan ikke straffes

Høyesterett konkluderer med at mannen ikke kan straffes, og viser til at dersom han hadde fortalt sannheten i de senere forklaringene, ville han avslørt at den første forklaringen var uriktig og dermed risikert straff for denne. 

Øverste domstol peker på at både straffeloven 1902 § 166 og straffeloven 2005 § 221 gir straffrihet til den som ikke kan fortelle sannheten uten å utsette seg for straff. 

«Min konklusjon så langt er (...) at straffrihetsgrunnen om fare for straff – i samsvar med ordlyden i straffeloven 1902 § 167 og straffeloven 2005 § 221 – får anvendelse på tiltaltes etterfølgende forklaringer, det vil si de uriktige forklaringene i perioden fra asylintervjuet 25. mars 2015 og frem til utløpet av tiltaleperioden. Som utgangspunkt er det bare den første uriktige forklaringen ved asylregistreringen i januar 2015 som kan straffes», skriver førstvortende dommer Sivertsen. 

Foreldelsesfristen er fem år, noe som betyr at fristen utløp i 2020. Høyesterett står ved at forholdet er foreldet, frifinner mannen for straff og forkaster anken. 

I dommen tar Høyesterett ikke stilling til hvilken betydning de uriktige forklaringene skal få for mannens oppholdstillatelse. 

Aktørene i retten:

Påtalemyndigheten (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Petter Sogstad Grannes). 

Dommere i saken: Hilde Indreberg, Arne Ringnes, Are Stenvik, Eyvin Sivertsen og Christian Lund. 

Hele dommen kan leses her! 

Powered by Labrador CMS