Høyesterett skal for første gang behandle sak om hatefulle ytringer knyttet til kjønnsidentitet

Advokat Jon Wessel-Aas, partner i Lund & Co, er oppnevnt som den tiltalte mannens forsvarer i Høyesterett.

Mannen ble både i Hordaland tingrett og i Gulating lagmannsrett dømt til 21 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot for brudd på straffeloven § 185 første ledd første punktum, for forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig å ha sett frem en diskriminerende eller hatefull ytring på grunn av deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

- Dette blir første gang at Høyesterett skal tolke og anvende det nye tillegget til straffeloven §185. Når folks kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk nå er underlagt vern etter bestemmelsen, blir det viktig å få klarlagt hvordan den generelle normen som er utviklet i rettspraksis når det gjelder hatefulle ytringer på grunn av hudfarge og etnisitet, får anvendelse på ytringer om noens kjønnsidentitet, sier Jon Wessel-Aas til Advokatbladet.

Det var 1. januar 2021 at diskrimineringsvernet av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk trådte i kraft.

«Formålet med endringen er etter lovforarbeidene å verne «transpersoner og andre som har en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger». «Kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» er inntatt i diskrimineringsbestemmelsen på lik linje med de øvrige grupper som gis et særlig vern, og må som utgangspunkt vurderes på samme måte», vises det til i dommen fra Hordaland tingrett (THOD-2021-134751).

Kjent hverandre i en årrekke

Den fornærmede kvinnen i saken, som skiftet juridisk kjønn i 2017, har ifølge rettsdokumentene kjent den tiltalte mannen i femten-tjue år. De to skal blant annet ha deltatt i rollespill, såkalte «laiv», som er en form for improvisert dramatisering der deltagerne spiller en rolle.

«Hensikten med laiv er spillerens egen opplevelse. Det kan sammenlignes med å leve ut en film sammen med alle aktørene i filmen, eller å kunne klatre inn i et kunstverk og bli en integrert del av verket, der kunstopplevelsen, tolkningen og utøvelsen smelter sammen til et dynamisk hele», ifølge Wikipedia.

Opphetet diskusjon på Facebook

I en diskusjonstråd på en Facebook-profil til en tredjeperson med 585 venner, utviklet deg seg til en diskusjon mellom fornærmede og tiltalte. Den tiltalte mannen skrev blant annet følgende om fornærmede kvinnen, av retten kalt B:

• «Perverse mannegriser som permalaiver at de er småpiker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft.»
• «Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier.»
• «Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn.»
• «B» eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i Bs sinn.»

Mener fornærmedes deltagelse hever terskelen

Advokat Bjarte Aarlie var den tiltaltes forsvarer i de to første rettsinstansene. Han anførte at det er rom for smakløse ytringer, før disse rammes av straffeloven. Aarlie viste til at fornærmede hadde deltatt i krangelen, noe som hever terskelen for hvilke ytringer som skal være straffri, påpekte han.

Forsvareren viste blant annet til at det tredje punktet i ordvekslingen mellom de to var et direkte svar på at fornærmede hadde brukt ord som «oppkast», «bæsj» og «sprut» i sine meldinger og uttrykt seg på «barnehagenivå». Fornærmede hadde også kalt tiltalte en «drittsekk».

Aarlie viste til at det er tvilsomt om utsagnet om fornærmedes egnethet til å ha omsorgsansvar for barn, er knyttet til kjønnsidentitet.

Lagmannsretten kom likevel til at alle fire utsagn rammes av bestemmelsen om diskriminerende eller hatefulle ytringer.

«Til tross for at fornærmede med sine utsagn kan ha bidratt til å skjerpe motsetningene mellom de to og til at ordvekslingen ble ytterligere opphetet, finner lagmannsretten det klart at utsagnene fra domfelte rammes av bestemmelsen om diskriminerende eller hatefull ytring, og slutter seg til det tingretten har sagt om dette», skriver lagmannsretten i dommen (LG-2022-5161).

Wessel-Aas: Grensen må trekkes på en fornuftig måte

Anken til Høyesterett gjelder både lagmannsrettens lovanvendelse og, subsidiært, straffeutmålingen, forteller Jon Wessel-Aas.

- Det finnes jo sterke meninger også i det politiske ordskiftet om forholdet mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet, og om implikasjonene av dette. Her som ellers når det gjelder hatefulle ytringer, må grensen mellom det provoserende og ufine -men tillatte - og det straffbare, trekkes på en fornuftig måte.

- I denne saken er siktede uenig i både hvordan lagmannsretten har tolket hans ytringer i konteksten og hvilken terskel lagmannsretten har lagt til grunn for det straffbare, sier Wessel-Aas.

Saken skal opp i Høyesterett 1. september.

Den fornærmede kvinnen i saken opplyste i tingretten at «ytringene ble opplevd som svært sårende, og at hun også oppfattet det som såkalt «deadnaming» og «outing», ved at tiltalte avslørte fornærmede til de som ikke hadde kunnskap om hennes bakgrunn».