Høyesterett: Tillater familie-gjenforening for barnebrud

Et syrisk ektepar og deres to barn får bli gjenforent i Norge, til tross for at barnemoren bare var 12 år da ekteskapet ble inngått, avgjorde Høyesterett i går.

Bryllupet ble avholdt i Syria i 2012, dagen før jenta fylte tretten år. Mannen var da 25 år gammel. Han jobbet som gjestearbeider i Libanon før han flyktet til Norge, men bodde i Syria i lange perioder ad gangen sammen med sin kone. Paret fikk to barn, først en sønn da jenta var tretten år gammel, og senere en datter da barnemoren var 16 år.

Mannen fikk oppholdstillatelse i Norge i 2015.

I 2017 søkte kvinnen om familiegjenforening for seg og parets to barn. Hun var da over 18 år.

UDI og senere UNE avslo søknaden fordi det etter deres oppfatning «åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden - ordre public - å godta ekteskapet som grunnlag for oppholdstillatelse».

- Ikke sterke menneskelige hensyn

UNE anførte at det ikke var i strid med EMK artikkel 8 om respekt for familieliv å avslå søknaden, og viste også til at utlendingsloven § 41 om oppholdstillatelse for samboere heller ikke ga rett til opphold. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn som talte for gjenforeningen, mente UNE.

Barnemoren og barna anla sak mot staten, og vant frem i Oslo tingrett. Domstolen mente at UNE hadde begått saksbehandlingsfeil i begrunnelsen knyttet til vurderingen av EMK artikkel 8.

Staten anket til Borgarting lagmannsrett, og i juli i fjor vedtok UNE nok en gang ikke å omgjøre avslaget på familiegjenforening. I dette nye vedtaket ble artikkel 8 i EMK drøftet mer inngående.

Borgarting frifant staten, men var i tvil om UNEs vedtak, fremgår det av dommen.

- Uegnet virkemiddel

Moren og barna anket til Høyesterett, og anførte at det ikke ville være i strid med ordre public å innvilge oppholdstillatelse, ettersom moren var over 18 år da hun søkte om gjenforening, og at det avgjørende måtte være en nåtidsvurdering av konsekvensene av å akseptere ekteskapet.

Hun viste til at hun og barna levde under tøffe forhold i Syria, og at et nei ville føre til en varig splittelse av familien - og at et negativt vedtak ikke er et egnet virkemiddel for å hindre fremtidige barne- eller tvangsekteskap.

Den lille syriske familien fikk partshjelp fra Norsk organisasjon for asylsøkere og fra Selvhjelp for innvandrere og flyktninger.

Barneekteskap er straffbart

UNE anførte at å godta ekteskapet som grunnlag for familiegjenforening, åpenbart ville virke støtende på den norske rettsordenen.

«Det er straffbart å gifte seg med eit barn eller medverke til at eit barn blir gifta bort, jf. straffelova § 262 andre ledd. Seksuell omgang med born under 14 år blir rekna som valdtekt, jf. straffelova § 299. Når den seksuelle omgangen er samleie, gjeld det ei minstestraff på fengsel i 3 år og ei strafferamme på fengsel i 15 år, jf. straffelova § 300», anførte UNE.

At det har gått lang tid siden giftemålet ble inngått, skyldes ene og alene at jenta var et barn da ekteskapet ble inngått, og ekteskapet bør derfor ikke godtas, mente nemnda.

Tvangsekteskap og seksuelt misbruk

I sin vurdering skriver førstvoterende, høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg, at det etter hans syn er uten tvil at det er snakk om et tvangsekteskap etter norsk rett, og at det har stor vekt at ekteskapet også innebar seksuelt misbruk av jenta.

«Noreg har etter BK artikkel 34 plikt til å setja i verk tiltak for å hindre slike overgrep. B fødde det fyrste barnet då ho sjølv var eit barn. Det er ved vurderinga også relevant at samleie med born under 14 år etter norsk straffelov skal reknast som valdtekt – med ei minstestraff på fengsel i tre år, jf. straffelova § 300. Ved gjentekne overgrep blir det rekna som grov valdtekt med ei strafferamme på fengsel i 21 år, jf. straffelova § 301 andre ledd bokstav d, jf. fyrste ledd», heter det i dommen.

Førstvoterende er enig med UNE at å godta ekteskapet åpenbart vil være støtende på den norske rettsfølelsen. Men at utviklingen etter bryllupet i 2012 likevel gir grunnlag for en annen konklusjon: At jenta var over 18 på søketidspunktet, at hun var 21 da det siste vedtaket ble fattet, og at hun selv har forklart at hun ønsker å komme til Norge for å fortsette samlivet med ektemannen.

«At det på tidspunktet for den siste avgjerda frå UNE har gått over åtte år sidan giftarmålet, og at B i dag er godt over norsk ekteskapsalder, tilseier at det no klart vil verke mindre støytande å la ekteskapet gje grunnlag for opphaldsløyve i Noreg.»

Det må ha stor vekt at ektefellene etter norsk lov kunne ha giftet seg i dag, og at en oppholdstillatelse ikke vil være et nytt overgrep mot barnemoren, mener Høyesterett.

- Uheldig signal

Domstolen medgir at symbolvirkingen av å gi familien opphold, kan være uheldig.

«Det er nok slik at opphaldsløyve i saka her kan sende eit uheldig signal. Men risikoen for at det vil bli fleire tvangsekteskap i utlandet ut frå kunnskap om denne konkrete saka, er nok ganske liten.»

«Ankeparten krevde fastsettingsdom for brudd på EMK artikkel 8, men ut fra resultatet var det ikke nødvendig for Høyesterett å ta stilling til dette spørsmålet, og kravet ble avvist», skriver domstolen i en melding.

Les hele dommen her.