Høyesterett: Vitner uten forklaringsplikt skulle møtt i retten

– Jeg mener at det her er en tilstrekkelig mulighet for at vitnenes fremmøte hadde styrket sakens opplysning på en eller annen måte som ville påvirket domsresultatet, slår Høyesterett fast i dommen.

Tiltalte var siktet for å ha mishandlet sin kone, datter og sønn. Tingretten besluttet at de skulle fritas fra å møte i retten, grunnet deres ønske om å benytte seg av retten til å nekte å forklare seg, etter straffeprosessloven §122.

Ved tingrettens dom ble tiltalte frifunnet.

Saksbehandlingsfeil i tingretten

Påtalemyndigheten anket dommen til Hålogaland lagmannsrett, og anførte at det var en saksbehandlingsfeil å frita vitnene fra plikten til å møte i retten.

Lagmannsretten kom til at tingretten ikke hadde grunnlag for å frita vitnene fra møteretten. Videre besluttet de at fritaket kunne ha innvirket på dommens innhold.

Tiltalte anket dommen til Høyesterett.

Høyesteretts ankeutvalg besluttet å tillate anken fremmet for spørsmålet om det utgjorde en saksbehandlingsfeil at de tre vitnene ble fritatt fra møteplikt, og om det måtte antas at feilen kan ha innvirket på dommens innhold.

Unntak fra vitners møteplikt

«Utgangspunktet følger av straffeprosessloven § 108: «Enhver» som innkalles, plikter å møte som vitne og å forklare seg for retten, «med mindre annet er bestemt ved lov». Den samme plikten følger av § 109 første ledd første punktum», skriver Høyesterett.

I straffeprosesslovens §126 andre og tredje ledd er det gjort unntak fra vitners møteplikt.

«Tredje ledd fastslår at vitnestevningen «skal» tilbakekalles dersom vitnet har rett til å nekte å gi forklaring og er bestemt på å bruke denne retten, forutsatt at nektelsen finnes «grunnet». Tatt på ordet er det nærliggende å oppfatte dette slik at retten har plikt til frita vitnet fra å møte når vilkårene er oppfylt».

Dom fra 2004 ble avgjørende

Høyesterett viste til en avgjørelse fra 2004 som drøftet bestemmelsen.

I dommen (Rt-2004-1719) fastslår Høyesterett at grunnlaget for bestemmelsens andre og tredje ledd er «bortfalt» og må «anses foreldet».

Begrunnelsen om å anse bestemmelsen som foreldet er knyttet til betydningen av EMK artikkel seks. Forsvarer i saken anførte at det har skjedd en utvikling i EMDs praksis siden dommen falt i 2004, men Høyesterett anså det ikke som tilstrekkelig grunn til å fravike avgjørelsen fra 2004.

Lagmannsrettens lovanvendelse korrekt

Etter en drøftelse av dommen fra 2004 kom Høyesterett fram til at «retten etter en nærmere konkret vurdering fremdeles kan frita vitnet fra møteplikten. Mulighetene for at bevisbildet styrkes om vitnet møter, vil da stå sentralt».

På det grunnlag ble det avgjort at lagmannsrettens lovanvendelse var korrekt.

LES OGSÅ:

Høyesterett: Barn har særlig vern mot hatefulle ytringer

Etter Høyesteretts syn kunne ikke tingretten fritatt de fornærmede vitnene fra møteplikten, etter en skjønnsmessig vurdering.

«Det er derfor riktig som lagmannsretten kom til, at tingretten gjorde en saksbehandlingsfeil da den fritok de fornærmede vitnene fra møteplikten».

Tingrettens dom oppheves

Førstvoterende mener at det var en mulighet for at vitnenes fremmøte kunne påvirket domsresultatet.

«Jeg er på denne bakgrunn kommet til at det var riktig av lagmannsretten å oppheve tingrettens dom med hovedforhandling».

Høyesterett konkluderte enstemmig at anken forkastes.

Dommen finner du her.