Sparebank1 Østlandet tapte BankID-sak i Høyesterett

Kvinnen var i Høyesterett representert av Amund Noss og Asle Bjelland, begge advokater i CMS Kluge.

- Høyesterett fastslår at bankens standpunkt var basert på en uriktig forståelse av forsettsbegrepet i finansavtalen. Dette er en viktig prinsipiell avklaring som vil få betydning for mange svindelofre, sier Amund Noss til Advokatbladet.

Det var i mai 2020 at kvinnen, som er født i 1946, ble lurt til å oppgi både fødselsnummer, kode fra kodebrikke og passord til en mann som utga seg for å være ansatt i banken.

Mannen oppga at han ringte for å spørre om hun nylig hadde søkt om lån, noe hun avkreftet. Det var for å få slettet denne angivelige «lånesøknaden» at kvinnen oppga personalia og BankID.

I løpet av få minutter brukte svindlere opplysningene i fire transaksjoner.

Straks etter fikk kvinnen en SMS fra banken om at hennes telefonnummer var endret, og hun mistenkte da at hun var blitt utsatt for svindel, og varslet banken umiddelbart. Banken klarte å avverge overføring av deler av beløpet, slik at det endelige tapet ble 153.240 kroner.

- Brudd på avtalen om BankID

Kvinnen krevde at banken dekket hele beløpet, men banken sa nei, og viste til at kvinnen forsettlig hadde brutt plikten til ikke å røpe sin kode og passord - en plikt som fremkommer i avtalen med banken om e-bank og BankID.

Finansklagenemnda avgjorde under dissens at kvinnen ikke hadde brutt avtalen forsettlig, men påla henne å dekke en egenandel på 12.000 kroner fordi hun hadde handlet grovt uaktsomt.

Banken nektet å følge nemndas avgjørelse, og kvinnen tok da ut søksmål mot banken. I Glåmdal tingrett ble banken frifunnet, men dømt til å betale kvinnens sakskostnader på drøye 147.000 kroner.

I Eidsivating lagmannsrett tapte banken, og ble dømt til å betale kvinnen 141.240 kroner, altså hele det påførte tapet, minus egenandelen på 12.000 kroner. I tillegg ble banken dømt til å betale saksomkostninger på 480.472 kroner.

No cure no pay

- CMS Kluge overtok denne saken for lagmannsretten på no cure no pay-betingelser. Vi syntes at bankens standpunkt var svært strengt og at dette spørsmålet fortjente en grundigere behandling. Nå har vi fått den dommen vi håpet på, sier advokat Amund Noss.

Dette er andre gang en forbrukersak om BankID blir behandlet i Høyesterett på kort tid. Forbrukerrådet har vært partshjelper i begge saken. Den første saken ble også prosedert av Noss og Bjelland. Også i den saken fikk forbrukeren fullt medhold.

- Det er selvsagt helt sentralt at forbrukere beskytter sine passord og koder. Vårt inntrykk er likevel at bankene på noen punkter har hatt urealistiske forventninger til forbrukernes aktsomhetsnivå i praksis, sier advokat Asle Bjelland.

- Det foreligger nå to høyesterettsdommer som gir viktige korrektiver, og som vi er sikre på at banknæringen vil legge til grunn i sin praksis fremover, sier han.

- Oppmuntrer kunder til ikke å lese vilkårene

I Høyesterett anførte Sparebank1 Østlandet at det foreligger forsett etter finansavtaleloven § 35 tredje ledd tredje punktum når kunden bevisst utstyrer en annen person med kode og passord, og det ikke kreves faktisk kunnskap eller bevissthet om det aktuelle avtalevilkåret for å konstatere forsett.

«Det ville i så fall innebera ein rettsregel som oppmodar kundar til ikkje å lesa avtalevilkåra, ikkje følgje med når vilkåra blir forklarte og ikkje følgje med på annan informasjon som blir gjeven av banken», anførte banken.

For at kunden skal være ansvarsfri for pliktbruddet, må vedkommende ha vært i en unnskyldelig villfarelse, men kvinnens villfarelse var ikke unnskyldelig, mente banken, ettersom hun var tydelig informert om at hun ikke skulle røpe kode og passord.

«Dersom As framferd ikkje er forsettleg, vil regelen om forsett ikkje få nokon sjølvstendig relevans ved sida av regelen om svik.»

Forbrukerrådet, som var partshjelper i saken, viste til at kravet til forsettlig pliktbrudd ikke kan omskrives til et objektivt ansvar med fritak bare for bevisst rettsvillfarelse.

Drøye 1,5 millioner i advokatutgifter

Høyesterett mener at ordlyden og oppbyggingen av finansavtaleloven § 35 tredje ledd krever at kunden må ha vært bevisst pliktbruddet for å kunne bli rammet av § 35 tredje ledd tredje punktum.

Førstvoterende, dommer Borgar Høgetveit Berg, viser til at lagmannsretten konkluderte med at kvinnen ikke var bevisst pliktbruddet da hun oppga kode og passord til svindlerne.

Den manglende bevisstheten om pliktbruddet innebærer at kvinnen ikke kan regnes for å ha handlet forsettlig etter finansavtaleloven § 35 tredje ledd tredje punktum, konkluderer dommer Berg i den enstemmige dommen.

Sparebank1 Østlandet må i tillegg til å dekke kvinnens tap også dekke hennes sakskostnader i Høyesterett på 751.200 kroner, samt sakskostnader til partshjelperen Forbrukerrådet på 187.500 kroner, totalt 938.700 kroner.

Totalt må banken ut med 1.566.420 kroner for kvinnens sakskostnader i alle tre rettsinstanser, pluss sine egne advokatutgifter.

Sparebank1 vil betale erstatning

Til NRK uttaler Sparebank1 Østlandet at den er skuffet over dommen, men vil betale erstatning til alle sine kunder som har vært utsatt for denne type svindel.

– Vi har stor forståelse for at dette har vært en tung sak for den som har blitt svindlet, og det er godt at saken nå er avsluttet. Samtidig var det både riktig og nyttig å få Høyesteretts syn på saken, blant annet fordi ulike rettsinstanser tidligere har kommet til forskjellige konklusjoner, sier konserndirektør kommunikasjon og samfunn i Sparebank1 Østlandet, Siv Stenseth til NRK.

Les hele dommen (HR-2022-1752-A) her.