Kampen om Karasjok endte med en knepen dissens i Høyesterett

Fredag ble striden om hvem som har eiendomsrett til grunnen i Karasjok kommune avgjort med knapp margin i Høyesterett. Med seks mot fem stemmer konkluderte storkammeret med at den usolgte grunnen eies av Finnmarkseiendommen (FeFo).

Dermed har hverken kommunens lokalbefolkning, eller den samiske delen av befolkningen, gjennom alders tids bruk ervervet en kollektiv eiendomsrett til det nesten 5400 kvadratkilometer store tvisteområdet.

Dette innebærer at Høyesteretts flertall lander på et annet resultat enn det Utmarksdomstolen kom til i fjor. Også der var det dissens, men tre av fem dommere avgjorde at eiendomsretten tilhørte lokalbefolkningen. 

FeFo, som er grunneierorganet for alle innbyggerne i Finnmark, og som fikk eiendomsretten overdratt fra Statskog i 2006, vil omsider få beholde denne etter dagens domsavsigelse i Høyesterett.

Anførte erverv ved alders tids bruk

Flertallet, ved førstvoterende dommer Ingvar Falch, mener at staten ble eier av tvisteområdet etter at det ble en del av Norge i 1751.

På dette tidspunktet hadde den lokale og samiske befolkningen i Karasjok brukt grunnen som sin egen over lang tid. Et sentralt spørsmål for Høyesterett, var derfor om befolkningen fra siste halvdel av 1700-tallet, etter hvert som nye sedvaner festet seg, ervervet eiendomsrett ved alders tids bruk.

Flertallets svar på dette er altså nei.

Vurderingene som ble gjort i Høyesterett for å komme frem til en slik konklusjon, bygger både på alminnelig tingsrett, hvor samiske sedvaner og rettsoppfatninger inngår, og på relevant folkerett. 

- Mangler felles rådighet

For at det skal ligge noen kollektiv eiendomsrett til et område som i denne saken, må det være en felles rådighet over området som danner grunnlaget for rettishetservervet. 

For grunnen i Karasjok kommune kan ikke flertallet se at det eksisterer en slik felles rådighet.

Førstvoterende påpeker blant annet at «ulike brukere og bruksgrupper på forskjellige måter har brukt og rådet over forskjellige deler av dette store tvisteområdet».

«Dette illustreres av at mange bygdelag og reindriftssiidaer overfor Finnmarkskommisjonen har fremsatt egne krav om rettigheter – til dels også eiendomsrett – til «sine» respektive deler av tvisteområdet», forklarer han. 

Dette synet gjenspeiler seg også i flertallets konklusjon:

«Den lokale samiske sedvanen med tilhørende rettsoppfatninger begrunner da ikke at kommunens innbyggere, eventuelt bare de samiske innbyggerne, har ervervet eiendomsrett i fellesskap til hele tvisteområdet. Det er i saken ikke gjort gjeldende – og jeg kan heller ikke se – at hensynet til å sikre naturgrunnlaget for lokal samisk kultur krever at eiendomsretten til hele tvisteområdet kollektivt tilkjennes alle, eventuelt de samiske, innbyggerne i kommunen».

Dissens: - Tilhører hele lokalbefolkningen

I motsetning til flertallet, konkluderte Høyesteretts mindretall i tråd med fjorårets avgjørelse fra Utmarksdomstolen.

Ifølge annenvoterende dommer Bergh, har hele lokalbefolkningen i Karasjok kommune - ikke bare den samiske delen av den -  ervervet eiendomsrett til grunnen etter de ulovfestede reglene om alders tids bruk.

«Lokalbefolkningen, som i det vesentlige har vært samisk, har utøvd en felles bruk og rådighet. I denne sammenheng har jeg et annet syn enn førstvoterende både på de rettslige utgangspunktene og på vurderingen av de faktiske forholdene», skriver Bergh, som får støtte fra fire høyesterettsdommere. 

Høyesteretts dom i Karasjok-saken kan leses i sin helhet her. Oppsummering av partenes hovedpunkter finner du nederst i saken.

- En trist dag for lokalbefolkningen

Det var hele åtte rettsdager i Høyesterett som måtte til for å rekke over alt av materiale som partene bragte til bordet i Karasjok-saken. 

En rekke representanter for de ulike partene har vært til stede i retten, både under forhandlingene og ved den endelige domsavsigelsen. 

Flere uttrykte skuffelse over resultatet etter at dommen falt fredag formiddag. Sameforeningens representant, Ragnhild Lydia Nystad, var ikke beskjeden i sin kritikk:

- Dette er en sort dag i norsk rettshistorie. I Høyesterett har man nå tatt en beslutning som viser at det ikke er noen vits i å snakke om samiske rettigheter lenger. De har satt oss femti år tilbake i tid når det gjelder urfolks rettigheter, så dette var veldig skuffende, sa hun til Advokatbladet. 

Også prosessfullmektig på vegne av lokalbefolkningen, Caroline Lund, var misfornøyd med dommen.

- Høyesterett opphever avgjørelser fra Utmarksdomstolen og Finnmarkskommisjonen som har vært behandlet over mange år. Selv om det var full splittelse blant dommerne, er det svært skuffende at det endte slik. Det er en trist dag for lokalbefolkningen og det samiske samfunnet, sa Lund. 

- Må kjempe videre

Heller ikke Guttormgruppen eller den samiske delen av Karasjoks befolkning vant frem i Høyesterett, men hos dem var tonen en litt annen etter domsavsigelsen.

- Til å begynne med, da jeg hørte førstvoterendes gjennomgang, ble jeg trist. Men etter hvert som annenvoterende fikk lagt frem sin vurdering av saken, og spesialt da votumet endte på 6-5, skjønte jeg at ingen ting er endelig avgjort med denne dommen, sa Guttormgruppens talsperson, Thoralf Henriksen. 

Både han og kona Sissel Gaup var til stede i Høyesterett på fredag.

- Vi har flere felt som ennå ikke er utredet, både Kautokeino og Øvre Tana gjenstår. Vi kan gå til internasjonale domstoler for å få saken vurdert der, i tillegg til at samer i forskjellige sammenslutninger omkring i Karasjok kan fremme nye saker for Utmarksdomstolen sammen med Reinbeitedistriktet. Vi må bare kjempe videre, sa han til Advokatbladet. 

Ifølge Henriksen er det overhodet ingen sort dag for rettshistorien.

- Når vi ser på alle samerettslige saker som har gått gjennom rettssystemet, også de som har vært i Høyesterett, så ser vi at det går sakte fremover. Med en 5-6-dissens i Karasjok-saken, vil det absolutt være muligheter for at Kautokeino og Øvre Tana kan vinne frem med sine krav, sa han.