- Jeg håper det er en trend

En oversikt over antallet som har fått tillatelse til å være advokat i Høyesterett i perioden 2010 til 2019 viser at fjoråret var historisk: Da fikk tretten kvinner og tolv menn tillatelse.

Totalt har 42 kvinner og 192 menn fått tillatelse det siste tiåret. Dette gir en prosentandel kvinner på nærmere 18 prosent. Enkelte av årene er prosentandelen kvinner mye lavere.

Anette Fjeld (44) er leder for avdeling for skatte- og avgiftsprosedyre i Deloitte, og er en av kvinnene som fikk møterett i fjor. Hun gleder seg over at stadig flere kvinnelige advokater får møterett.

– Det er veldig hyggelig at kvinner er på fremmarsj også i denne delen av bransjen, sier Fjeld.

Hun har en fortid som prosedyreadvokat i Gjensidige, og har også sittet på den andre siden av bordet som dommerfullmektig i Oslo tingrett og konstituert lagdommer i Borgarting.

Mindre bombastisk

– Gitt at fordelingen av uteksaminerte jurister har vært omtrent fifty-fifty menn og kvinner i alle fall siden jeg ble uteksaminert i 2003, viser tallene at det helt frem til 2019 var overraskende få kvinner som fikk møterett for Høyesterett, mener Fjeld.

– Men nå ser det endelig ut til å være et skifte på gang.

Fortsatt domineres ulike prosedyrefora av menn, med unntak av fora som også samler tingretts- og lagdommere, forteller hun.

– Jeg ser ingen grunn til at denne delen av bransjen skal domineres av menn. Min erfaring fra domstolen, både som dommer og som prosedyreadvokat, er at kvinner ikke står tilbake for menn. Enkelte mannlige advokater er så fremoverlente og har så stor selvtillit og selvfølelse at det nesten er som om de flyr i V-stil. De fleste kvinner er jo ikke der, men i mange tilfeller fremstår de bedre forberedt.

– Men når det er sagt, så er det selvsagt mange flinke, mannlige prosedyreadvokater som både menn og kvinner kan lære mye av.

Må våge mer

– Vi kvinner må lære oss å skjønne at vi ikke alltid trenger å levere ett hundre og ti prosent. Vi må tørre å ta et steg frem, og gjøre det som fremstår som skummelt, sier Fjeld.

Selv hevder hun å være beskjeden, men forteller at selv om hun synes det er skummelt å snakke i store forsamlinger, gir det henne et lite kick å stå i retten.

– Du må bestemme deg for å våge, og jo flere ganger du har gjort det, jo enklere blir det. Selv om det er helt forferdelig i begynnelsen, så blir det OK til slutt. Jeg føler meg trygg i rettssalen, men har brukt mye tid på egenevaluering av ordvalg, argumentasjonsteknikk og atferd.

Å være i faglig og menneskelig utvikling har hele tiden vært det viktigste for Fjeld.

– Gjennom hele karrieren min har jeg tenkt at hvis jeg ikke tør å ta skrittet inn i det som er litt skummelt, eller helt skummelt, så vil jeg ikke være i utvikling.

Les også om mottagelsen for nye møterettsadvokater i Høyesterett:

Flere kvinner enn menn fikk møterett i fjor

Plass til flere

Unge, kvinnelige advokater kan gjerne ta større plass, mener hun.

– Mange av mennene på min alder som har møterett er veldig profilerte innenfor ulike fagfelt og fora. Men det er ikke så veldig ofte at jeg møter kvinner i mitt alderssegment som har tatt den rollen. Det er mange svært flinke kvinner som prosederer store saker, men de er ofte litt eldre. Det hadde vært bra om det hadde vært flere unge, for man blir inspirert av å se hva andre får til.

Høytidsstemning

Fjelds første prøvesak i Høyesterett var den såkalte «hårføner-saken» og handlet om terskelen for grov uaktsomhet. En person hadde brukt en hårføner for å tine et rør. Det oppstod brann bak veggen, og bygården brant ned. Fjeld representerte Gjensidige i saken, og vant saken 3-2. Rettens flertall kom til at personen hadde handlet over grensen for det grovt uaktsomme.

Fjelds andre prøvesak, som hun vant mot Arbeids- og velferdsdirektoratet, var den såkalte Malaysia-saken og trygd- og skatterett. Høyesterett kom enstemmig frem til at NAV hadde tolket en forskrift til Folketrygdloven galt siden 2011.

– Den høytidsstemningen du føler når du går opp trappen og opp til skranken i Høyesterett, er helt fantastisk. Det er ikke mange ganger man er så godt forberedt i livet, og du møter fem dommere som er veldig interessert i det rettslige spørsmålet du skal presentere. De stiller spørsmål og er aktivt lyttende, noe som kan være ganske ulikt det man ellers kan oppleve i lavere domstoler, der dommeren kanskje ikke sier annet enn «retten er satt» og «takk for i dag».

– Det er en veldig god opplevelse å komme til Høyesterett, selv om veien frem er krevende.

Våg å ta ansvar

Både som leder og ansatt bør man ha et bevisst forhold til at livet går i faser, mener hun.

– Om du er i en fase der du ikke kan jobbe så mye, men har mye som krever deg privat, er mitt råd å bygge mest mulig kompetanse når du er på jobb, og så skyte fart når det er riktig. Vær bevisst på ikke å miste deg selv, og vær åpen for å påta deg oppgaver som du vokser på, både faglig og menneskelig.

Etter noen kjedelige opplevelser tidlig i sin advokatkarriere – da noen tok henne for å være sekretær fordi hun var kvinne – har hun tatt noen bevisste valg.

– Når jeg er i møter, tar jeg for eksempel aldri initiativ til å servere kaffe. Jeg venter på at noen av mennene serverer meg!